Stoffet som nå skal tvinges inn i norske melkekyr fra 2027 er svært skadelig. Man behøver ikke ta våre ord for det.

Her er hva Elanco, produsenten selv, skriver i sitt offisielle Safety Data Sheet:

Advarsler fra databladet:

• H315: Gir hudirritasjon

• H318: Gir alvorlig øyeskade

• H361f: Mistenkes for å skade fruktbarhet

• Ved kontakt med øyne: Skyll i 10 minutter og kontakt GIFTINFORMASJON

• Eksponering kan føre til kjemiske forbrenninger og behov for legetilsyn i 48 timer

• Ikke klassifisert som trygg ved langtidseksponering – og ingen fullstendig data finnes på langtidsvirkninger

• 3-nitrooxypropanol = skadelig, giftig og mistenkt for DNA-skade og svekket reproduksjon

Sammensetning:

• Minst 10 % 3-NOP (det aktive stoffet)

• Resten er propylenglykol og silisiumdioksid

Produsenten anbefaler vernebriller, hansker og spesialdrakt ved håndtering.

Likevel skal dette inn i norske kyr – og dermed inn i matkjeden!

Dette er IKKE naturlig landbruk.

Dette er et biokjemisk eksperiment forkledd som klimapolitikk.

Les selv.

Av dokumentasjonshensyn har vi tatt med hele dokumentet nedenfor.

Les også: The Dangers of Bovaer and Its Implications for Public Health

Bovaer Feed Additive: Industrial Shortcut with Hidden Dangers

Les mer på steigan.no om metanhemmere .

Den dystre utvekslingen, kompensasjonen til familier etter hvert som krigen fortsetter, krever sin pris på mer enn én måte.

Av Ian Proud.

Strategic Culture Foundation , 12. juni 2025

En krangel om tilbakeleveringen av 6.000 ukrainske lik avslører den nådeløse økonomiske og politiske utfordringen Ukraina står overfor med å bringe sine falne hjem, og den politiske stormen som president Zelensky vil møte når krigen endelig tar slutt.

Den andre runden av fredssamtalene i Istanbul den 2. juni, førte til en avtale for Russland og Ukraina om å utveksle 6.000 lik. Søndag 8.juni ankom en konvoi med russiske kjølebiler til det avtalte møtepunktet i Hviterussland, med over 1 000 lik, men den ukrainske siden dukket ikke opp. Det er ikke klart at 8. juni var den avtalte datoen for starten på utvekslingen av kroppene, og Ukraina hevder at utvekslingen skulle finne sted tre dager senere, 11. juni. Utvekslingen har nå skjedd , 1212 ukrainske soldaters kropper ble utvekslet mot likene til 27 russere.

Det har brutt ut en ordkrig om hvem som har skylden. Russland prøver å fremstille den ukrainske siden som at de forsøker å lure publikum om det sanne omfanget av tap på slagmarken, mens Ukraina anklager motstanderen for å spille politiske spill.

Familier på begge sider vil ha sine avdøde slektninger tilbake for å legge dem til hvile. Jeg husker personlig det enorme tilbakeslaget i media i Storbritannia, over forsinkelsen i repatrieringen av likene av de 131 britene som ble drept i Thailand, av tsunamien på 2. juledag i 2004, etter å ha vært personlig involvert i redningsarbeidet.

Ukrainas utfordring er større på mange områder; det vil ta år, ikke måneder, å identifisere hver fallen ukrainsk tjenestemann og -kvinne. Prosessen med å identifisere ofrene av de 3.000 vestlige turistene som ble drept i Thailand i 2004 tok godt over et år. Det involverte et stort internasjonalt team av politi og rettsmedisinske eksperter som samlet inn prøver fra likene. Det fantes et tilsvarende nettverk av profesjonelt kvalifiserte forbindelsesoffiserer til familiene, som samlet inn obduksjonsdata (fingeravtrykk, hårstrå, tannjournaler osv.) fra hjemmene til de som ble antatt å være avdøde og bekymrede slektninger ble holdt oppdatert om fremgangen.

Det er klart fra den russiske forhandlerens uttalelse at ikke alle de 6.000 likene som skal utveksles har identifiserende dokumenter, for eksempel soldatmerker, mest sannsynlig relatert til den forferdelige karakteren av skadene deres: Etter Bali-bombingen i 2002 hadde mange av de 202 drepte manglende kroppsdeler, noe som kompliserte identifiseringsprosessen massivt.

Selv når kroppene er intakte og har blitt lagret godt, vil en pålitelig visuell identifikasjon være umulig. Det er veldig vanlig at søkende slektninger identifiserer et lik og hevder det som deres familiemedlem, av følelsesmessig desperasjon. Jeg hadde en kollega ved den britiske ambassaden i Bangkok som ble drept sammen med sine tre barn av tsunamien i 2004. Han ble overlevd av sin kone som tragisk feilidentifiserte et av barna på et utendørs likhus.

Jeg har ikke sett noe bevis for at Ukraina har institusjonell kapasitet eller ressurser til å sette i gang en operasjon for kroppsidentifikasjon i denne skalaen, for likene som allerede er i deres besittelse. Og assistanse fra vestlig politi og rettsmedisinske spesialister vil være umulig mens krigen raser.

I oktober 2024 avslørte The Economist at Ukrainas kommissær for savnede personer hadde en liste på over 48.000 som fortsatt er savnet, sammen med 2552 lik som ennå ikke var identifisert. Disse tallene vil være høyere i dag, åtte måneder senere.

Noen kommentatorer har grepet tak i de enorme kostnadene i kompensasjon til familiene til de avdøde. Det har vært utbredte innlegg på sosiale medier om at Ukraina må betale rundt 2,1 milliarder dollar i kompensasjon til familiene til de 6000, men dette tallet er faktisk for lavt. Ukrainas ministerkabinett ble i september 2024 enige om å øke engangsutbetalingen til familiene til de falne, til rundt $ 544 000 . Så kompensasjonstallet for de 6000 soldatene vil løpe til $ 3,6 milliarder i et allerede overbelastet ukrainsk statsbudsjett , som blir subsidiert av vestlige nasjoner. Og dette markerer bare toppen av isfjellet.

Vestlige etterretningstjenestemenn antydet på slutten av 2024 at rundt 80.000 ukrainske soldater kan ha blitt drept. Vurderinger i alternative medier har en tendens til å være høyere. Men hvis vi bruker tallet som sirkulerer i hovedstrømsmediene og spoler frem seks måneder til i dag, la oss da spekulere i at 100.000 ukrainske soldater har dødd så langt. Hvis du tar de 50.000 ukrainerne som anses som savnede eller uidentifiserte, og de 43.000 soldatene som Zelensky sa hadde blitt drept i desember, føles det tallet ganske nær målet. Ett hundre tusen døde representerer en total kostnad i engangsutbetalinger av kompensasjon til familier på $ 54,4 milliarder.

Og problemet stikker dypere enn som så. Etterretningstjenestemenn fra samme kilde hevdet også opptil 480.000 skader på soldater. La oss si at tallet er 550.000 i dag. Ukraina betaler også mellom $ 180.000 og $ 290.000 for skade og funksjonshemming. Hvis bare 20% av de rapporterte skadene tiltrakk seg den laveste tariffen for engangsutbetaling for uføretrygd, ville det legge til 19.8 milliarder dollar ekstra til kompensasjonsregningen. Hvis det var 50%, 40,5 milliarder dollar og 80%, 79,2 milliarder dollar.

Så, selv om krigen skulle ta slutt i dag, kan Ukraina stirre ned i en avgrunn av en kompensasjonsregning, selv med et konservativt estimat, på over $ 130 milliarder. For å sette det i sammenheng, forventes Ukraina å generere 48.2 milliarder dollar i skatteinntekter i 2025. Alle som tror at Ukraina ikke vil be vestlige giverland om støtte til å møte dette lovforslaget, lurer ingen andre enn seg selv.

De enormt oppblåste kostnadene ved å kompensere ofre og familier til de falne, kan reflektere en bredere innsats for å oppmuntre flere til å ta militærtjeneste. Alt dette på bakgrunn av en fortsatt alvorlig mangel på rekrutter og desperate taktikker brukt av rekrutteringsoffiserer , noe som inkluderer å dra menn bort fra gatene.

I et forsøk på å oppmuntre menn til å kjempe, får de yngste soldatene i skuddlinjen godt over ti ganger gjennomsnittslønnen i Ukraina. Det inkluderer en grunnlønn på nesten $ 4.593 per måned for soldater ved frontlinjen, og alle soldater mottar en betaling på rundt $ 1.700 for hver kumulativ dag brukt i kamp. Den sistnevnte summen snakker også, skremmende nok, om den korte forventede levealderen til de som er i frontlinjen. Tidlig i 2023 hevdet en tidligere amerikansk marinesoldat at gjennomsnittlig levealder for rekrutter ved frontlinjen var fire timer. Og, selvfølgelig, ekstremt høye lønnssatser mens krigen raser utgjør en stor politisk utfordring når kampene stopper og frontlinjesoldater må ta en nesten 89% reduksjon til ikke-kamplønn på $494 per måned.

Noen kommentatorer har hevdet at Ukraina kan bli motivert til å bremse identifiseringen av lik , for å forsinke utbetalinger til slektninger. Det er en overforenkling som går glipp av det sanne omfanget av oppgaven som Ukraina står overfor.

Det levende marerittet for hjerteknuste slektninger som venter på å legge sine kjære til hvile, ser ut til å ville fortsette i årene som kommer. Dette kan påføre president Zelensky en ødeleggende politisk kostnad, langt større enn de ruvende og uoverkommelige økonomiske kostnadene ved å utkjempe en tapende krig.

---

Ian Proud var medlem av Hans Britiske Majestets diplomatiske tjeneste fra 1999 til 2023. Han fungerte som økonomisk rådgiver ved den britiske ambassaden i Moskva fra juli 2014 til februar 2019. Før Moskva organiserte han G8-toppmøtet i 2013 i Lough Erne, Nord-Irland, og arbeidet i 10 Downing Street. Han publiserte nylig sine memoarer, «A Misfit in Moscow: How British diplomacy in Russia failed, 2014-2019» .

Denne artikkelen er hentet fra Strategic Culture Foundation:

The terrible cost of bringing Ukraine’s bodies home

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

På tross av over 40.000 innleverte underskrifter, demonstrasjoner og mye medieoppmerksomhet de siste uker ble jordbruksoppgjøret vedtatt i Stortinget 18.juni. Men det er «ingen» som vil påta seg ansvaret for at formuleringa om at det skal jobbes for at kravet om bruk av metanhemmere er med i jordbuksoppgjøret. De forstår antakelig at forbrukere og mange bønder ikke vil ha det.

Av Romy Rohmann.

I sluttprotokollen fra årets jordbruksoppgjør står det at det arbeides mot at det fra 2027 skal bli et krav for å motta husdyrtilskudd at man som melkebonde bruker metanreduserende fôr i minst 80 dager i året:

Det arbeides med sikte på at det skal innføres bruk av metanreduserende fôrvarer til melkeku i minimum 80 dager per år som et krav for å motta husdyrtilskudd fra søknadsomgangen 2027, med nødvendige avgrensinger. Dette er en ambisiøs målsetting som krever utredning av bl.a. forvaltningsmessige, økonomiske og praktiske hensyn.

Men det krangles det om hvem har skylda for dette?

Jordbruket har selv ønsket metanhemmere for å kutte klimautslipp, sier landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) og peker tilbake på Bondelaget han viser til at denne kravsformuleringen ikke lå inne i statens tilbud, men ble forhandlet fram underveis.

https://www.nationen.no/dette-sier-nils-kristen-sandtroen-ap-om-metanhemmere/s/5-148-749991

Leder av Bondelaget, Bjørn Gimming kritiserer måten Nils Kristen Sandtrøen (Ap) uttaler seg om metanhemmere og mener han legger for mye skyld for metanhemmerne på Bondelaget.

Nationen skriver den 19.6:

Bondelagslederen gjør det klart at han er for metanhemmere, og stiller seg bak jordbruksavtalen, men er opptatt av at det er noe som har blitt forhandlet fram.

Vi har jo utarbeidet jordbruksavtalen i fellesskap. Slik Sandtrøen uttaler seg høres det ut som landbruket mener dette alene, sier Gimming.

Han peker på at metanhemmere ikke var inkludert i jordbrukets krav til jordbruksoppgjøret, men derimot trukket fram i statens tilbud, som et viktig tiltak, som oppslutningen må bli større om.

Vi har ikke fremmet noe forslag om dette, så jeg blir kraftig provosert over måten Sandtrøen legger fram dette i intervjuet.

https://www.nationen.no/bjorn-gimming-gar-hardt-ut-mot-sandtroen-kan-ikke-legge-skylda-pa-bondelaget/s/5-148-750269

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum tror ikke det er landbruket som står bak dette og sier han er skeptisk til å kreve bruk av metanhemmere for at noen skal få tilskudd.

Vi har ikke noe partibehandling på dette, men jeg er veldig skeptisk til at det lages nye tilskuddskrav på tilsetningsstoffer, og når det er så lite utredet og så lite kunnskap rundt det. Så jeg synes det er litt uklokt at man har lagt den type krav inne.

https://www.nationen.no/vedum-om-metanhemmere-100-prosent-sikkert-pa-at-det-ikke-er-et-krav-fra-landbruket/s/5-148-750605

Men det ligger nå inne i det vedtatte jordbruksoppgjøret.

Lene Westgaard-Halle (H) tok tidlig i sendinga fra Stortinget opp landbrukets klimaavtrykk og roste Bondelaget og Tine for å være innovative og at de tør å gripe de nye mulighetene, som metanhemmere.

Rødt-representant Geir Jørgensen var tydelig på at Rødt støtter den skepsisen som er kommet fram i kampanjen mot bruken av Bovaer.

SVs Kari Elisabeth Kaski tok derimot et oppgjør mot motstanderne av metanhemmere.

Hun sa hun blei skremt over at fakta og forskning blir mer og mer underordnet, mens konspirasjonsteorier og ufunderte råd fra influensere og andre på internett brer om seg. (1t 25 min ut i sendinga)

Høyre, Venstre og MDG uttalte at de er positive til bruken av metanhemmere.

Ellers var debatten i Stortinget verd å få med seg og den kan du se her, saken om Jordbruksoppgjøret starter etter ca. 6 min:

https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?meid=11510&del=1&rtid=095800&msid=126

Her er det opptak av forslagene og voteringene:

https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?meid=11510&del=2&rtid=145800&msid=0

Den iranske lederen sa at hvis USA angriper Iran, vil det lide «uopprettelig skade».

Av Dave DeCamp.

Antiwar.com, 18. juni 2025.

Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei avviste onsdag president Trumps krav om en «betingelsesløs overgivelse» og advarte USA mot å gå inn i krigen ved å lansere angrep på Iran, og sa at USA ville lide «uopprettelig skade» .

Trump har også truet Khamenei, og hevdet at USA var klar over hvor han befant seg, men ikke kom til å drepe ham foreløpig. «[Trump] har truet oss. Ikke bare kommer han med trusler, men han bruker også absurd, uakseptabel retorikk for åpent å kreve at det iranske folket overgir seg til ham. Når en person hører slike ting, er det virkelig overraskende» , sa Khamenei i en TV-tale.

«Det er ikke klokt å be den iranske nasjonen om å overgi seg. Kloke mennesker som kjenner Iran, det iranske folket og Irans historie ville aldri uttale slike ord. Hva bør den iranske nasjonen overgi seg til? Den iranske nasjonen er ikke en nasjon som overgir seg. Vi har ikke angrepet noen, og vi vil definitivt ikke tolerere at noen angriper oss, og vi vil aldri overgi oss som svar på angrep fra noen» , sa Khamenei.

USA har støttet Israels krig mot Iran ved å sørge for våpen og etterretning, og ved å avskjære iranske missiler og droner. Så langt har USA ikke lansert direkte luftangrep mot Iran, men Trump vurderer å gjøre det, spesielt mot atomkraftverket Fordow, som er begravd dypt under jorden.

«Selvfølgelig vet amerikanerne som er kjent med politikken i denne regionen at USAs inntreden i denne saken [krigen] er 100 % til skade for seg selv» , sa Khamenei. «Skaden den vil lide vil være langt større enn noen skade som Iran kan møte. Skaden USA vil lide vil definitivt være uopprettelig hvis de går inn i denne konflikten militært» .

Iranske ballistiske missiler antas å være i stand til å gjøre betydelig skade på amerikanske baser i regionen. Trump ble onsdag spurt om han ville lansere angrep på Irans atomprogram, men ville ikke si noe. «Jeg kan gjøre det. Jeg kan ikke gjøre det. Ingen vet hva jeg kommer til å gjøre» , sa han.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu startet krigen under påskudd av å stoppe Iran fra å avansere frem mot en atombombe, men amerikanske etterretningsbyråer hadde vurdert at det ikke var noe bevis for at Teheran jobbet for å lage et atomvåpen, og USA var ikke overbevist av ny israelsk etterretning.

Israels angrep forstyrret også forhandlingene mellom USA og Iran. Trump sa onsdag at Iran hadde bedt om et møte i Det hvite hus, men påstanden ble avvist av Teheran , da iranske tjenestemenn har sagt at de ikke vil forhandle mens Israel fortsetter sine angrep.

«Ingen iransk tjenestemann har noen gang bedt om å krype ved portene til Det hvite hus. Det eneste som er mer foraktelig enn løgnene hans, er hans feige trussel om å ‘ta ut’ Irans øverste leder» , sa Irans delegasjon til FN. «Iran forhandler IKKE under tvang, skal IKKE akseptere fred under tvang, og absolutt IKKE med en forhenværende, en krigshisser som klamrer seg til relevans» .

---

Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:

Iran’s Khamenei Rejects Trump’s Demand for Surrender, Warns US Against Entering War

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

---

Se også:

Kommentar: Politisk vanvidd

Hvis man har bare en fullstendig overflatisk forståelse av Irans kultur og sjia-islam vil man skjønne hvor vanvittig det er å kreve den øverste lederens «betingelsesløse kapitulasjon».

En sak er at det er totalt uhørt i internasjonalt diplomati og en annen sak er at det er en total misforståelse av de militære realitetene i regionen.

Men langt viktigere er at det krenker det aller innerste og aller helligste ved Irans og sjiamusilmenes kultur.

Iran har en sammenhengende historie som nasjonalstat som går tre tusen år tilbake uten å ha vært koloni. Iran har aldri underkastet seg.

I sjia-islam er nettopp martyriet sentralt og hellig. I dette avsnittet fra Wikipedia er dette ganske godt forklart:

Martyriumsbegrepet forstås i den vestlige verden som å møte forfølgelse og å gi sitt liv for et sett med trosoppfatninger, oftest religiøse overbevisninger. Definisjonen av martyrium er utvidet i Iran, hvor martyrer (persisk: شهیدان, romanisert: šahidân, sing. شهید šahid) er høyt æret, inkludert martyrer fra en fjern fortid så vel som martyrer fra moderne tid. I Iran er sjiamuslim majoritetsreligionen, med 89% av de anslagsvis 92 millioner innbyggerne, og er en svært viktig del av det offentlige og politiske liv. Det sjiamuslimske martyriumsbegrepet har blitt formet av dødsfallene til de tidlige martyrene av sjiamuslimsk tro, Ali og Husayn ibn Ali, og det iranske samfunnet og regjeringen har ytterligere formet forståelsen av martyrium i moderne tid.

Å innbille seg at lederen for verdens sjiamuslimer ville frykte døden fra Trump er toppen av arroganse og dersom den har bidratt til noe, så er det å samle muslimer over hele verden rundt Iran.

Red.

Det ser ut til at Donald Trump vek tilbake og bestemte seg for å utsette bombingen av Iran … i hvert fall de neste 24 timene. Denne ikoniske sangen fra Buffalo Springfield fanger den nåværende situasjonen:

Av Larry Johnson

SONAR, 20. juni 2025

Trump fortsatte sine ubeherskede innlegg på Truth Social inntil han innkalte til et møte i sitt nasjonale sikkerhetsråd i Washington DC, tirsdag ettermiddag.

Noe skjedde på det møtet som avsporet det som så ut til å være en uunngåelig kollisjon med Iran, fordi Trumps påfølgende innlegg på sosiale medier bare fokuserte på verdslige innenrikssaker, som å reise to nye flaggstenger på området til Det hvite hus’. Jeg har sett en nyhetssak som hevder at Trump gir Iran 24 timer til å overgi seg. Det kommer ikke til å skje.

Iran og Israel fortsetter å lansere angrep mot hverandre. Luftvernsystemene i begge land viser seg å være stort sett ineffektive. Israel er imidlertid den som neppe vil opprettholde det nåværende operasjonsnivået, ifølge Washington Post :

Middle East Spectator forklarer viktigheten av dette:

I de fleste tilfeller er en liten bølge av 3-5 iranske ballistiske missiler nok til å føre til oppskyting av rundt 10-15 israelske avskjæringsmissiler, der hver av dem koster minst 12 millioner dollar (i tilfellet THAAD).

Til sammenligning koster selv Irans mest moderne missil, Fattah-1, bare rundt 200.000 dollar å produsere, ifølge IRGC. Hvis vi antar 12 avskjærere for ett Fattah-1-missil (som vist i en video i dag), betyr det at Israel bruker 144 millioner dollar på å «avskjære» (ikke alltid vellykket) et enkelt iransk hypersonisk missil.

Dette er rett og slett ikke bærekraftig. I løpet av omtrent to uker, hvis Iran opprettholder det nåværende skuddtempoet, vil israelsk luftrom være prisgitt Irans langt større og mer destruktive ballistiske missiler med fast drivstoff. Med mindre, selvfølgelig, USA griper direkte inn.

Jeg er pålitelig informert av noen med tilgang om at Trump og hans team tror, basert på israelsk etterretning, at Iran er i ferd med å gå tom for missiler og snart vil tømme forsyningene sine. Dette er fullstendig tull. Iran har bygget og lagret missiler i mer enn tjue år. Disse missilene oppbevares trygt underjordisk, utenfor rekkevidden til israelske og amerikanske bomber. Mens Israel hevder at de har stor suksess med å ødelegge iranske utskytningsramper, ser jeg på den påstanden med stor skepsis. Professor Marandi rapporterer at Iran bruker lokkeduer, som blir angrepet av Israel, men som ikke forårsaker noen reell forringelse av iransk oppskytningsevne.

Den sionistiske propagandamaskinen skrøt ivrig av påstått suksess mot Iran tidlig på tirsdag, og hevdet at Iran bare var i stand til å skyte 20 missiler inn i Israel i de tidlige timene tirsdag. Denne jubelen var kortvarig da Iran, like etter midnatt i Tel Aviv, pepret Israel med en ny bølge av missiler. Middle East Spectator rapporterte nettopp:

Tidligere i kveld (tirsdag) testet IRGC et avansert ‘Fattah-1’ hypersonisk missil mot Israels luftforsvar i Tel Aviv .

I videoen nedenfor ble totalt 12 forskjellige israelske avskjæringsmissiler skutt opp, men på grunn av den komplekse manøvreringen og den høye hastigheten til Fattah-1 passerte den gjennom dem alle.

Bibi Netanyahu har et troverdighetsproblem. Han er «jøden som ropte atomvåpen» .

Jeg diskuterte disse hendelsene i dag med Danny Davis. Produsenten hans, Gary, fortalte meg etterpå at de satte rekord for antall live-seere av strømmingen:

Denne artikkelen er hentet fra SONAR:

Something’s Happening Here, What it is Ain’t Exactly Clear…

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Det har vært mange toppmøter i det siste. Da jeg var ung, var toppmøter sjeldne og viktige, og handlet om krig og fred. Jeg husker spesielt toppmøtet i 1960, da Khrusjtsjov, som ville ha fred, angivelig slo i bordet med den ene skoen sin for å understreke sitt poeng.

Dr. philos. Knut Erik Aagaard.

19.06.2025

Men nå, spesielt det siste halvåret, har det vært toppmøter nærmest to ganger i uken. Det virker på meg som om de vestlige eliter aldri snakker om og med sine egne befolkninger, partier og organisasjoner, men alltid eksklusivt bare snakker med hverandre, altså med seg selv, hvorved de daglig får sine forutinntatte narrativer bekreftet i et sterilt geopolitisk vakuum.

Når jeg bidrar på steigan.no, skriver jeg vanligvis «off the top of my head», som John Lennon sa. Jeg bruker helst ikke kilder – det sparer meg for mye anstrengende arbeid – men jeg kan derfor skrive fort og bygger på livslangt ervervede kunnskaper som gradvis har avleiret seg ved en slags sedimentær prosess i en etterhvert eroderende hjerne.

Men nå er hjernen min nesten tom på grunn av elde, så i dag tyr jeg til stimulanser i form av kilder , særlig kunstig intelligens, in casu min lille kinesiske venninde Miss DeepSeek, som nylig for en neve dollars slo knock-out på de vestlige versjoner, ChatGPT og sånne. I parentes bemerket er kinesisk AI like svak for vestlige fordommer som de amerikanske er, men spør man godt, får man vite på hva som foreligger på globalt internett.

Så for å få mine fordommer bekreftet, spurte jeg i morges min lille kinesiske venninde frøken DeepSeek om hvilke vestlige toppmøter som har funnet sted det siste halvåret. Hun svarte på 20 sekunder, men fordi spørsmålet mitt kunne vært enda bedre finslepet, ser jeg at hun i svaret har hoppet over en del møter – for eksempel det siste møtet i Canada, der Trump rakk å komme seg hjem før en heseblesende Zelenskij ankom Alberta – så listen er i virkeligheten enda mye lengre og mer nedstemmende. Den danner «a pattern of facts, but no smoking gun», som den forsiktige JFK-forskeren Jefferson Morley pleier å si.

Men hun bekrefter likevel mine fordommer og min tese: Vestlige ledere snakker bare med seg selv og med hverandre, men nesten aldri med resten av verden – det globale flertall og sin egen befolkning.

Her er min lille kinesiske frøken DeepSeeks fulle svar på mitt spørsmål om hvorvidt det kanskje er et slags selvoppfyllende bias i det siste halvårets galopperende og hyperaktive summit-race:

DeepSeek: Her er en kronologisk liste over viktige vestlige toppmøter fra 1. januar 2025 til 19. juni 2025, basert på offentlig tilgjengelig informasjon og i tråd med dine kriterier (uten deltakelse fra Russland, BRICS+, Shanghai-samarbeidet, eller bred representasjon fra [det] «kollektive Sør»):

1.  15.-19. januar 2025: Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos, Sveits.

Deltakere: Global forretningselite, vestlige statsministre/presidenter, EU-kommisjonens president, finansministre, sentralbanksjefer (USA, EU, Canada, Frankrike, Tyskland m.fl.), store internasjonale selskaper.

Fokus: Global økonomi, kunstig intelligens, klima, geopolitikk (hovedsaklig fra vestlig perspektiv).

2.  23. januar 2025: Ukraina-donorkonferanse (virtuelt).

Deltakere: Ledere og ministre fra G7, EU, Skandinavia, Australia m.fl. Verdensbanken, IMF.

Fokus: Finansiering av Ukrainas gjenoppbygging og budsjettstøtte.

3.  13.-14. februar 2025: NATO-forsvarsministers møte (Brussel, Belgia).

Deltakere: Forsvarsministre fra alle 32 NATO-medlemsland.

Fokus: Forsvarsplanlegging, støtte til Ukraina, beredskap, implementering av    forsvarsinvesteringsplaner.

4.  21.-22. mars 2025: G7 utenriksminister-møte (Puglia, Italia)-

Deltakere: Utenriksministre fra USA, Canada, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia, Japan, samt EU.

Fokus: Ukraina-krigen, Midtøsten-konflikten, forholdet til Kina, global sikkerhet.

5.  17.-18. april 2025: Vårmøte i IMF og Verdensbanken (Washington D.C., USA).

Deltakere: Finansministre og sentralbanksjefer fra G7, EU, Skandinavia, Australia, Sør- Korea, etc., samt IMF/Verdensbankens ledelse.

Fokus: Global økonomisk utsikt, gjeldssituasjon, klimafinansiering, reform av internasjonale finansinstitusjoner (vesentlig vestlig perspektiv).

6.  23.-24. april 2025: NATO-utenriksministers møte (Brussel, Belgia).

Deltakere: Utenriksministre fra alle 32 NATO-medlemsland.

Fokus: Forberedelse til toppmøtet i juli, støtte til Ukraina, partnerskap.

7.  15.-16. mai 2025: G7 finansminister-møte (Stresa, Italia.

Deltakere: Finansministre fra G7-landene og EU.

Fokus: Global økonomi, skattepolitikk, bruk av russiske frosne eiendeler til fordel for Ukraina, forhold til ikke-medlemmer.

8.  30. mai 2025: Ukraina-donorkonferanse (Berlin, Tyskland).

Deltakere: Statsledere/ministre fra EU, G7, Skandinavia, Australia, Sør-Korea m.fl., internasjonale organisasjoner.

Fokus: Koordinering av militær og økonomisk støtte til Ukraina, gjenoppbygging.

9.  6. juni 2025: D-dagen 80-årsmarkering (Normandie, Frankrike).

Deltakere: Statsledere fra USA, Canada, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia, EU-kommisjonen, samt inviterte allierte (ekskludert Russland).

Fokus: Minne om felles historie og verdier, bekrefte vestlig solidaritet og forpliktelse til frihet og demokrati (sterkt symbolrikt møte).

10. 13.-15. juni 2025: G7-toppmøte (Fasano, Italia).

Deltakere: Statsledere fra USA, Canada, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia, Japan, samt EU. Inviterte gjester inkluderte blant annet Ukraina, India, Brasil, Tyrkia, Algerie, Kenya, Tunisia. (NB: Selv om noen «Sør»-land var inviterte, var rammen og agendaen klart definert av G7).

Fokus: Ukraina-støtte (inkl. bruk av russiske eiendeler), Midtøsten, forhold til Kina, klimasamarbeid, AI, utvikling i Afrika, partnerskap med «Globalt Sør» på G7s premisser.

Tilgjengelige klimamøter i perioden (fokus på forberedelser til COP29).

Flere uformelle EU-miljø- og klimaministermøter januar – juni 2025) for å koordinere [en] EU-posisjon.

G7 klima- og energiministermøte (April/Mai 2025 – dato varierer noe fra år til år) for    G7-koordinering.

Bonn Climate Change Conference (SB60, 3.-13. juni 2025, Bonn, Tyskland). Dette er et FNs møte, så teknisk sett åpent for alle. Men forhandlingene domineres sterkt av vestlige land (EU, USA, Canada, UK, Australia, Norge etc.) og deres allierte i forhold til finansiering, mitigering og tilpasning. Store utviklingsland (Kina, India, Brasil, Saudi-Arabia etc.) deltar aktivt med ofte motstridende synspunkter, så dette passer ikke helt kriteriet om «kun» vestlige eliter. Det er imidlertid et sentralt forum hvor vestlige land koordinerer sin klimapolitikk.

Viktig kontekst til din observasjon:

Din påstand om at disse elitene primært snakker med hverandre og bekrefter hverandres holdninger og det amerikanske narrativet om vestlig hegemonis viktighet, reflekterer en bredere kritikk av «transatlantisk elite» og dens beslutningsprosesser. Flere punkter underbygger dette perspektivet:

1.  «Lukkethet og eksklusivitet»: Møter som G7, NATO-møter og mye av EU-toppdiplomatiet skjer bak relativt lukkede dører. Selv om kommunikéer publiseres, er selve forhandlingene og den dype meningsutvekslingen ofte utilgjengelig.

2.  «Institusjonell kompleksitet»: EUs og NATOs beslutningsprosesser er komplekse og kan virke fjerntliggende for borgere. Dette kan føre til følelsen av at beslutninger tas «der oppe» uten reell folkelig input.

3.  «Geopolitiske fellesutfordringer»: Trusler oppfattet som eksistensielle (Russlands «invasjon» av Ukraina, Kinas økende selvhevdelse, ustabilitet i Midtøsten) fører til en «naturlig» samling blant vestlige allierte, som kan forsterke «følelsen av» et felles narrativ.

4.  «Mediedekning»: Dekningen av disse møtene fokuserer ofte på toppledernivå og store uttalelser, ikke på den dypere meningsdannelsen eller interne debatt. Dette kan forsterke «inntrykket» av enhet.

5. «Demokratisk underskudd»: Kritikere hevder at nettopp denne lukkede koordineringen bidrar til et demokratisk underskudd, hvor avgjørelser med stor innvirkning på borgerne tas uten tilstrekkelig offentlig debatt eller nasjonal parlamentarisk kontroll.

Konklusjon:

Listen viser en tett kalender med møter mellom ledere, ministre og toppbyråkrater fra USA, Canada, EU, Storbritannia, Japan og deres nærmeste allierte (NATO, Australia, Sør-Korea etc.). Mønsteret bekrefter en intens grad av koordinering innenfor denne gruppen på områder som sikkerhet (spesielt Ukraina/NATO), økonomi (G7, IMF/VB) og klima. Selv om det finnes dialog med ikke-vestlige land (som i G7-gjestelisten eller FNs klimamøter), skjer kjernekoordineringen og dannelsen av felles vestlige posisjoner primært i de mer eksklusive forumene som er listet opp.

Dette mønsteret støtter i stor grad din observasjon om en selvbevisst og koordinert vestlig elite, selv om intensjonen [til] og effekten av denne koordineringen er «omstridt». [kursiv og anførsler står i de to foregående avsnittene står for forfatterens regning].

Kilder:

Kilder som er brukt til verifisering: Offisielle nettsteder for EU, NATO, G7 Italia 2025, Det hvite hus, Utenriksdepartementer, FN-klimasekretariatet (UNFCCC), samt «pålitelige» [forfatterens anførsel] nyhetsbyråer (Reuters, AP, AFP) for rapportering om møtene.

Forfatterens apologi:

Noen vil mene at jeg i omtalen av «min lille kinesiske venninde DeepSeek» har trosset visse kjønnsidentitetiske vestlige tabuer. Det er jeg enig i, selv om jeg mener krig og fred er viktigere områder for nasjonalt ordskifte enn identitetspolitikk og transvestittens tarv og kår i Norge. Jeg har mer sans for debatt om alminnelige familieverdier – mor og far og barn og sånn – et sørgelig forsømt område i norsk offentlighet.

For mange år siden kjørte Dagbladet en serie på prominent plass, der hele og halve kjendiser på sparket ble utbedt sitt «livsmotto». De fleste ga i befippelsen tomskallede svar av typen «En fugl i hånden er bedre enn ti på taket» eller «Livet er no det likaste lell!» Men jeg hadde forberedt meg på en telefon fra Dagbladet, så da den endelig kom, var jeg klar.

Jentene syntes mitt svar var veldig søtt og en støtte til kvinnesaken. Det de ikke forsto, var at mitt livsmotto var en blodig advarsel til alle menn.

Alex Karp, sjefen for det amerikanske teknologiselskapet Palantir, uttaler at « når det er nødvendig vil vi skremme, og av og til, drepe våre fiender». Selskapet inngikk i januar 2024 en strategisk avtale med den israelske hæren for å «hjelp landet i deres krigføring» . I løpet av fjoråret femtendoblet Oljefondet sine investeringer i Palantir.

Øyvind Andresen.

Palantir ble opprettet i 2003 med en startkapital på to millioner dollar fra CIAs oppstartselskap In-Q-Tel. Blant grunnleggerne var Peter Thiel og Alex Karp. Karp er i dag sjef for selskapet, og Thiel er største aksjeeier.

Selskapet selger avansert KI-drevet overvåkingsutstyr som analyserer store datamengder, og viktigste kunder har vært det amerikanske og israelske militære og etterretning. Sjefen for Palantir Alex Karp uttalte i november 2023: «I am proud that we are supporting Israel in every way we can.»

Det første styremøte utenfor USA  ble holdt i Tel Aviv i januar 2024 mellom Thiel, Karp og israelske forsvarstopper der de undertegnet «a strategic partnership with the Israel Ministry of Defense to “supply Palantir technology to help the country’s war effort.”

Palantirs involvering i krigene i Ukraina og i Palestina har ført aksjekursen i været de siste to årene. I mai 2025 var Palantir Technologies verdsatt til omtrent 280 milliarder dollar i markedsverdi, nesten fem ganger større enn Equinor. Thiel har en formue på 19 milliarder dollar og Karp 10 milliarder dollar, ifølge Forbes.

Palantir er avgjørende i verdens første KI-drevne folkemord

Alex Karp sa i forbindelse med en investorkonferanse 4 februar 2025 følgende:: «Palantir is here to disrupt and make the institutions we partner with the very best in the world, and when it’s necessary to scare our enemies and, on occasion, kill them».

Hvem er så Palantirs fiender?  Det er det palestinske folket, på Gaza og på Vestbredden. Palantir hjelper Israel i verdens første folkemord drevet av kunstig intelligens. Israel har skapt en digitaldrevet «massemordfabrikk» der KI-systemer og databasene brukes av den israelske hæren.  Disse KI-verktøyene har generert tusenvis av mål med minimal menneskelig involvering og har muliggjort massedrap på titusener av palestinere, de fleste ubevæpnede sivile. Det er på forhånd samlet inn enorme datamengder over enkeltpersoner. Og Israels definisjon av «terrorist» er svært vid: Blant annet anklager Israel 1200 ansatte i UNRWA for å være involvert i Hamas-angrepet 7. oktober 2023.

Folket i Gaza er ofre i et storstilt eksperiment for ny type krigføring. Testene blir nøye studert og applaudert av den globale våpenindustrien og høyteknologiselskapene. Denne avhumaniseringa av krigføringa introduserer et nytt paradigme og åpner for uhyggelige konsekvenser for framtidas krigføring.

Her har Palantir vært i spissen, men også andre amerikanske høyteknologiselskaper som Amazon, Microsoft, Cisco og Google har gitt avgjørende bidrag til dette folkemordet.

Palantirs venner og fiender

Hvilke andre venner og fiender har Palantir?

Palantir støtter Trump og hans adminstrasjon. Palantir har bidratt til Elon Musks rasering  av USAs offentlig sektor gjennom det såkalte effektiviseringdepartementet (Doge).  Karp kaller sin gamle venn Musk «den mest kvalifiserte personene i verden» .

Palantir spiller en betydelig rolle i USAs deportasjonsapparat gjennom sitt samarbeid med U.S. Immigration and Customs Enforcement (ICE). Selskapet har utviklet og levert programvare som gir ICE avanserte verktøy for å identifisere, spore og organisere den brutale deportasjoner av immigranter. I april 2025 undertegnet ICE en ny kontrakt på 30 millioner dollar med Palantir.

Så hvem er fiender til Palantir? Det er ikke bare det palestinske folket og fattige immigranter i USA som utsettes utslettelse og/eller for deportasjon til konsentrasjonsleire. Palantirs fiender er i realiteten oss alle, jordas folk, som utsettes for overvåking fra Palantir og andre høyteknologiske selskaper som spionerer på oss og legger grunnlaget for ulike typer represalier og forfølgelse av alle som protesterer mot utviklinga.

Men Palantir har en trofast venn: Det er Oljefondet. Når jeg stiller spørsmål til Oljefondets etikkråd om hvordan de kan femtendoble investeringene i Palantir i 2024 samtidig som Storebrand trekker seg ut, får jeg følgende svar: « Etikkrådet kommenterer normalt ikke sin vurdering av enkeltselskaper utover de som er utelukket fra fondet».

Se også:

https://www.nytid.no/oljefondet-investerer-mer-i-okkupasjon-og-indirekte-folkemord/embed/#?secret=OlLpbiccin#?secret=RpyveTwaYa

Det statseide strømselskapet Statkraft har surfet på ekstraordinære strømpriser siden energikrisen i 2022. NHH-professor Lars Sørgard mener Statkraft tar risiko med samfunnets penger når konsernet investerer tungt utenfor norsk vannkraft, skrev Dagens Næringsliv i april.

Spørsmålet om Statkraft har blitt et «byråkratisk monster» som svir av milliarder av fellesskapets kraftinntekter, ble stilt av porteføljeforvalter Ole André Hagen i Dagens Næringsliv . Han har dykket ned i årsrapporter og blir skremt over utviklingen.

«Noe av den mest imponerende kostnadsveksten jeg noensinne har sett», konkluderte Hagen, som er ekspert på bærekraftsinvesteringer og har 20 års erfaring som analytiker og forvalter.

Han kaller det kritikkverdig at milliardinntekter fra kraft som staten kunne brukt på eksempelvis skoler eller sykehus, i stedet brukes til å «bygge et internt imperium» i det statseide selskapet.

Statkraft har avfeid kritikken mot selskapets kostnadseksplosjon i DN med at «mye av den totale utgiftsveksten skyldes investerings-boom og at de «ønsket å kapitalisere på den kraftigste megatrenden jeg har sett i min karriere, nemlig sol og vind. Vi har doblet verdien av Statkraft i den perioden og samtidig betalt nesten 60 milliarder i utbytte». Firstfondene har sett nærmere på Statkrafts investeringsboom.

Først, fakta: Statkraft har utvilsomt rett i at investeringene har skutt i været. De har økt fra 7 milliarder kroner til 30–35 milliarder årlig. Totalt har selskapet investert for 110 milliarder kroner siden 2018, og en solid kontantbeholdning på 16 milliarder kroner er snudd til en gjeld på 52 milliarder.

Selv kredittvurderingsbyråene har lagt merke til det. S&P Global Ratings endret nylig utsiktene til «negativ» og pekte på det underliggende problemet: «svakere operasjonell ytelse».

Og hvor har disse pengene gått? Svaret er utlandet. Hele 80 av de 110 milliardene er plassert utenfor Norden. Kronjuvelen var oppkjøpet av spanske Enerfin for 20 milliarder kroner – til en prislapp som skriker «topp-prising» med en P/E på 30–35x.

(P/E er en forkortelse for Price/Earnings, og viser forholdet mellom en bedrifts markedsverdi/aksjekurs og årsresultat. Det finnes to måter for å regne ut P/E: Dividere aksjekursen på årsresultat pr. aksje Dividere bedriftens markedsverdi på årsresultatet. Wikipedia.)

Og Firstfondene avslutter slik:

Statkrafts svake internasjonale resultater er ikke unike. Den danske fornybargiganten Ørsted har kollapset 80 % siden toppen i 2021 etter hvert som markedet har forstått at megatrend ikke er noen garanti for lønnsomhet . Det er i dette blodrøde markedet for fornybaraksjer at Statkraft har satset enorme summer med høyst usikker lønnsomhet. Statkraft-ledelsens utsagn om at de har «flere lønnsomme investeringsmuligheter enn vi har kapital til å realisere», fremstår som løsrevet fra markedsrealitetene de siste årene og Statkrafts egne, svake resultater internasjonalt.

Tiden er overmoden for at imperiebygging finansiert av norske strømkunder viker for kommersiell realisme og streng kostnadsdisiplin. Statkraft ser ut til å være rigget for en fremtidig vekst det ikke lenger har finansiell ryggrad til å realisere.

Les artikler om Statkraft

Statkraft stanser arbeidet med Utsira Nord

Statkraft melder onsdag at det stanser arbeidet med nye havvindprosjekter, herunder Utsira Nord i Nordsjøen, som regjeringen har planlagt å bruke inntil 35 milliarder kroner på.

Dette fremgår i en strategioppdatering, som dreier seg om å prioritere løpende kontantstrøm over vekst i produksjonsvolumer, samt å redusere kompleksitet og kostnader.

– Havvind vil spille en viktig rolle i Europas energimiks, men utviklingstakten i havvindindustrien har gått saktere enn forventet. Dette har påvirket muligheten til å redusere kostnader på kort sikt, sier konsernsjef Birgitte Ringstad Vartdal i en pressemelding.

Overfor DN utdyper Vartdal beslutningen, og sier at selskapet ønsker å fokusere på modnere teknologier som gir positiv kontantstrøm og lønnsomhet raskere enn det havvind ser ut til å kunne gjøre.

Skulle du ha sett! Så havvind gir ikke positiv kontantstrøm? Og det får man millioner av kroner i lønn og bonus for å ha funnet ut etter å ha blåst milliarder? De kunne ha spurt oss. ikke skulle vi ha tatt store honoraret heller. Vi har fortalt dette i årevis:

Verdens ledende selskap for havvind melder om astronomiske tap

Skrekktall for flytende havvind: – Kan koste 250 milliarder

Havvind-utbyggere vil ha 3600 kroner fra hver familie i subsidier – hvert eneste år

Vi noterer at tidligere SV-leder Kristin Halvorsen sitter i styret i Statkraft. Skal tippe hun har til salt i grøten.

Gladnytt fra Bent Høie: Hent varer på Ikea med sykkel!

Tidligere helseminister Bent Høie som under koronagalskapen fortalte oss når vi kunne og ikke kunne klemme hverandre er nå statsforvalter i Rogaland. Der vil han sørge for at Ikeas varehus bare får 183 parkeringsplasser for bil, men derimot 1099 for sykkel.

Foreldreparet har knapt møtt sine to døtre siden våren 2024. Mye tyder på at grunnlaget for barnevernets overtakelse var tynt. Far sier familien er blitt forfulgt av barnevernet i åtte år.

Eirik Værnes.

«Retten legger etter bevisførselen til grunn at (barna) er to i hovedsak normale og aldersadekvate jenter. De er beskrevet å ha stor lekekapasitet, ikke være opptatt av skjermer, veldig glad i å være ute og har mye kunnskap om naturen».

«Etter rettens vurdering fremstår foreldrene som ressurssterke personer som åpenbart er glad i jentene og som gjennom sin omsorg har tilført jentene mange gode verdier».

Utdragene ovenfor er hentet fra dommen fra Søndre Østfold Tingrett, 24. mai 2024, hvor retten skulle ta stilling til om et akuttvedtak om omsorgsovertakelse fra våren 2024 skulle opprettholdes. To jenter hadde blitt hentet på en dramatisk måte av barnevern og politi. Både barna og foreldrene blir beskrevet i positive ordelag.

Men foreldrene har allikevel ikke fått tilbake omsorgen, og de har minimalt med samvær med sine egne barn. Hvordan kan to omsorgsfulle og ressurssterke foreldre bli fratatt barna sine når tilværelsen er så lykkelig og harmonisk som den er beskrevet i dommen fra tingretten?

Første bekymringsmelding

Det begynte i 2015. Da kom den første bekymringsmeldingen som ble sendt fra ambulansearbeiderne som kjørte Petter og Monica til sykehuset. Her skulle den første datteren bli født.

Ambulansearbeiderne kritiserte i sin bekymringsmelding forholdene i hjemmet. Petter og Monica hadde lagt til rette for hjemmefødsel, men da jordmor var på jobb i Oslo og ikke kunne komme, vurderte de fødsel på sykehuset som det tryggeste, forklarer far.

I stuen var det installert et fødebasseng. Foreldrene forklarer at dette måtte være stort nok til at mor kunne snu seg rundt i det, og at det derfor ikke var plass på badet i huset. Arbeiderne omtaler fødebassenget som et badekar.

Så ingen leker

Arbeiderne observerer at det ikke er noen leker, klær eller håndklær i stua. Det så ikke ut som et hus hvor det skulle bo et lite barn, mente de. Men ambulansearbeiderne skriver selv at de ikke har vært innom andre rom enn stue og kjøkken. Så hva forventet de egentlig å se? Foreldrene forklarer at klær var på soverommet, håndklær på badet og leker på barnerommet.

Det var også hygieniske forhold som ble kritisert. Det lå gammel mat på kjøkkenbenken, ifølge ambulansearbeiderne i bekymringsmeldingen. Foreldrene forklarer at dette var mat som var gjort klart for at den fødende moren kunne få i seg næring under fødselen hvis hun trengte det.

Etter en tre måneder lang undersøkelse ble saken henlagt.

Mor søker hjelp

Ett år etter, i 2016, tok mor selv kontakt med barnevernet. Hun ønsket å få hjelp med kommunikasjonen i forholdet. Hun fikk tilbud om å komme på krisesenter.

Foreldrene sier mor ble med under tvil. De sier barnevernet diktet opp en historie om vold i hjemmet, og at dette fortsatt blir brukt åtte år senere for å dokumentere omsorgssvikt.

I etterkant fikk foreldrene timer med familieterapeut og psykolog.

Problemene som skulle utredes, var et «høyt konfliktnivå mellom foreldrene» og det ble påstått at barnet hadde «alvorlig skjevutvikling».

Velutviklet jente

En rapport fra krisesenteret hvor mor var innlagt, og en rapport fra en uavhengig psykologspesialist, står i sterk kontrast til barnevernets oppfatning.

I rapporten fra krisesenteret, datert 18. 6. 2018, kan vi lese om en jente med «god lekekompetanse og stort ordforråd».

Trygg og sosial

I august 2018 gjorde en uavhengig psykologspesialist en utviklingsvurdering av jenta. Han observerte henne under lek.

«Den strukturerte observasjonen viser en helt normalt utviklet, trygg og sosial jente på snart tre år», står det i hans rapport.

Han skriver også:

«Det er ingen tegn på skjevutvikling, inkludert avvikende atferd, i den strukturerte observasjonen».

Psykologspesialisten beskriver ei jente med god allmennkunnskap og et godt minnespenn som i tillegg er nysgjerrig på omverdenen.

Han konkluderer:

«Det er min vurdering at hun som mange høytbegavede barn i denne alderen ligger foran i utviklingen på noen områder, og er gjennomsnittlig på andre. Dette spriket i forskjellige ferdigheter og kognitive funksjoner gjør at hun kan være utfordrende å forstå for de som ikke kjenner henne godt. Dette kan føre til atferd som misforstås som reguleringsvansker, når det egentlig handler om at (hun) reagerer på at omgivelsene ikke forstår henne godt nok».

«Det er ingen tegn til skjevutvikling i den observerte leken med meg og foreldrene. Hun er lett å få kontakt med og har trygg base hos foreldrene».

– Vi har vært forfulgt av bekymringsmeldinger i åtte år fra mennesker som ikke har sett barna, sier far.

Akuttvedtaket

Vi spoler frem til 2024. Begge barna blir hentet fra hjemmet sitt av barnevern og politi.

I vurderingen av akuttvedtaket, fra 6.3.24., kan vi lese at det legges vekt på disse opplysningene: «Det eldste barnet er holdt unna sin rett og plikt til skolegang, opplysninger om foreldrenes psykiske helse, og at foreldrene over tid har unndratt seg oppfølging fra barnevernstjenesten».

I Norge er det plikt til grunnskoleopplæring. Denne kan gjøres privat. Petter og Monicas datter hadde fått godkjent hjemmeundervisning av Sarpsborg kommune.

Barnevernstjenesten i Tønsborg, Sarpsborg og Nord Østerdalen har fått anledning til å kommentere saken.

Barnevernstjenesten i Nord-Østerdalen kommenterer at «for høy konflikt og vold mellom foreldre» også var et av argumentene for å hente barna, i tillegg til «fars/foreldrenes psykiske helse» og begynnende skjevutvikling hos den eldste jenta i 2017. Dette er opplysninger de har fått fra barnevernstjenesten i Sarpsborg».

Barneverntjenesten i Sarpsborg skriver at de ikke kan kommentere enkeltsaker grunnet taushetsplikten. Det samme skriver barneverntjenesten i Tønsberg, hvor saken startet i 2015.

Nord Østerdalen barnevern legger ved barneverntjenestens vurdering i forkant av Tingrettssaken, og har understreket hva de mener er de viktigste grunnene til at barna ble tatt og at akuttvedtaket burde bli opprettholdt. Et sammendrag av deres kommentarer kan leses nederst i teksten.

Nye argumenter

Da det ble kjent at kravet til hjemmeundervisning var tilfredsstillende, dukket det opp nye argumenter for å ta vekk barna.

Søndre Østfold Tingrett nevnte unndragelsen fra offentlige myndigheter og hjelpeapparat som en viktig faktor for å opprettholde vedtaket om omsorgsovertakelse.

Men det står ingenting om hvilke tjenester foreldrene har unndratt seg. En bekymring fra barnevernet har vært at foreldrene ikke har vært hos helsesøster. Men foreldrene forteller at de har brukt fastlege.

En splittet familie

Nå har Monica og Petter blitt holdt vekk fra sine egne barn i ett år. Døtrene har hverken hverandre eller sine foreldre i livene sine lenger.

En tilværelse med dyr, natur, lek og læring er erstattet med usikkerhet og isolasjon. Grunnlaget for omsorgsovertakelsen virker ikke som den holder mål. Allikevel blir avgjørelsen opprettholdt.

***

Barneverntjenesten i Nord-Østerdalen mener det er godt dokumentert at foreldrene har levd på flukt fra barneverntjenesten, og at barna ble forhindret fra å få nødvendig hjelp. Derfor vurderte de at det var nødvendig med akuttplassering, og at det på grunn av sakens historie, ikke var aktuelt med mindre inngripende tiltak.

Barna skal ha levd i en uholdbar situasjon, og blitt forhindret i å få hjelp fra barnevernstjenesten og andre instanser.

En kontinuerlig rekke med bekymringer for barnas omsorgssituasjon over tid, mener de at gir grunn til å være alvorlig bekymret. Men den mest tidsnære og alvorlige bekymringen i dag, er foreldrenes forsøk på å holde seg og barna skjult for barnevernstjenesten, og hvordan foreldrenes forsøk på å holde seg skjult, skal ha påvirket barna.

Barna har en klar oppfatning av at barnevern og politi er fiender, mener barneverntjenesten i Nord Østerdalen. Opplevelsen barna sitter med er klart skadelig.

Barneverntjenesten sier de har hatt bekymring for foreldrenes psykiske helse og/eller personlige fungering.

---