Havana/Washington, 19. april 2026 – En amerikansk delegasjon fra Utenriksdepartementet (State Department) besøkte Havana forrige uke for å legge frem krav om omfattende økonomiske og politiske reformer i Cuba. Dette var den første landing av et offisielt amerikansk regjeringsfly på øya siden Barack Obamas historiske besøk i 2016.

Ifølge flere amerikanske medier, deriblant The New York Times, møtte delegasjonen cubanske myndigheter, inkludert Raúl Guillermo Rodríguez Castro – barnebarnet til tidligere leder Raúl Castro. Samtalene fant sted mens Cuba sliter med en alvorlig humanitær og energikrise, preget av langvarige strømbrudd, drivstoffmangel og matmangel.

Amerikanske krav

De amerikanske representantene skal ha understreket at Cuba har «et smalt tidsvindu til å gjennomføre reformer» før krisa forverres ytterligere. Hovedkravene inkluderte:

• Overgang til en markedsøkonomi med større plass til privat sektor og utenlandske investeringer.
• Liberalisering av økonomien generelt.
• Løslatelse av politiske fanger og bredere politiske endringer.
• Kompensasjon til amerikanske borgere og selskaper for eiendom som ble nasjonalisert etter revolusjonen i 1959.

I bytte skal USA ha signalisert vilje til å lette på sanksjonene og bistå med å gjenopprette internettforbindelser gjennom Starlink-satellittjenesten.

Cuba har i flere måneder vært rammet av ei energikrise som er forverret av amerikanske restriksjoner på oljeleveranser – ofte omtalt som en de facto energiblokade. Restriksjonene ble innført tidlig i 2026 og har bidratt til kollaps i strømnettet og alvorlige utfordringer for befolkningen.

President Donald Trump har tidligere truet med ytterligere tiltak og snakket om muligheten for en «vennlig overtakelse» dersom ikke situasjonen bedrer seg. Samtidig har cubanske myndigheter, inkludert president Miguel Díaz-Canel, avvist politiske betingelser og krevd at USA først letter på blokaden.Samtalene kommer også kort tid etter at to demokratiske kongressmedlemmer besøkte Cuba og kritiserte effekten av de amerikanske tiltakene på den sivile befolkninga.

Donald Trump har flere ganger kommet med trusler og uttalelser som kan tolkes som trussel om militær aksjon eller «overtakelse» av Cuba.

Shells administrerende direktør Wael Sawan har advart om at Europa, inkludert Storbritannia, vil begynne å merke den fulle virkninga av Hormuzstredets stenging i april når de siste tankskipene som ble lastet før krigen startet ankommer og eksisterende reserver begynner å tømmes. Asda har allerede rapportert om tørre pumper på noen bensinstasjon. Bensin har passert 150 pence per liter for første gang på nesten to år. Diesel har steget med 35 pence siden slutten av februar. Regjeringen sier at det ikke er noen mangel – men forsyningskjeden forteller en mer ubehagelig historie.

Les: Britain’s Last Pre-War Fuel Tankers Arrive Next Week — Then the Real Problem Begins

Hovedpoenget er at de siste tankskipene lastet med olje og drivstoff før stengingen av Hormuz-stredet (28. februar 2026) nå ankommer Europa/UK i begynnelsen av april 2026. Når disse er tømt, begynner «det virkelige problemet»: forsyningskjeden tørker opp fordi nye skip ikke kommer gjennom stredet på grunn av konflikten.

Storbritannia har bare fire operative raffinerier igjen (ned fra 17 på 1970-tallet). Grangemouth-raffineriet stengte i 2025, noe som gjorde landet mer avhengig av importerte ferdigraffinerte produkter (bensin, diesel, flybensin).

Selv om UK har obligatoriske strategiske oljelagre tilsvarende minst 90 dagers nettoimport (IEA-krav), er det lite gasslagring – bare et par dagers forbruk i noen rapporter. Strategiske reserver har bare dekket ca. 20 dager av stengingen så langt.

Prisene har allerede steget: bensin til ca. 150 p/liter (+17 p siden slutten av februar), diesel til 178 p/liter. En full tank til en vanlig bil koster nå rundt £80. Det har vært panikkjøp og tomme pumper hos noen stasjoner (f.eks. Asda).

Storbritannia er blant de hardest rammede i Europa fordi de er mer importavhengige enn mange andre. Det er også bekymring for jetfuel til flytrafikk og diesel til transport/landbruk.På lengre sikt viser dette hvor sårbar energisikkerheten er når:

• Nordsjøoljen synker.
• Raffinerier legges ned (ofte av klimapolitiske eller økonomiske grunner).
• Lagring er minimal (UK har historisk hatt lite gasslager sammenlignet med f.eks. Tyskland eller Nederland).

For vanlige folk betyr det høyere priser, mulig rasjonering av drivstoff, dyrere varer (transportkostnader) og press på økonomien.

Og landet har ingen løsning i sikte. Den «grønne» politikken vil bare gjøre vondt verre og militariseringa av økonomien og sanksjonene mot Russland vil forsterke problemene ytterligere.

Denne uka er det fire norske prisområder på strømpristoppen i Nord Pool-området. Med en snittpris på 1,45 kr/kWh søndag ligger prisene i Trøndelag og Møre og Romsdal nesten 30 øre/kWh høyere enn Østlandet (NO1) og cirka 56 øre/kWh høyere enn prisene i Tyskland, skriver Europower.

I Norge koster det 12 øre å produsere én kWh. En pris på 1,45 kr. er dermed 12 ganger så høy som den norske produksjonsprisen. Det skulle ikke være mulig, men regjeringa Støre har klart det umulige. De har gjort landet med det beste og billigste energisystemet i Europa til ei lus i fattigkommisjonen.

Kilde: Europower.

Norge har verdens billigste produksjonskostnad på strøm (hovedsakelig vannkraft), likevel opplever spesielt Sør-Norge periodevis skyhøye priser – ofte flere ganger høyere enn produksjonskostnaden.

Vekslende regjeringer har bygd utenlandskabler som har vært redskaper for å gjøre denne kraftpolitikken og priskatastrofen mulig.

De nye kablene til Tyskland og UK har økt eksportkapasiteten betydelig. Analyser (bl.a. fra Statnett og Volue) viser at de har bidratt til 10–25% høyere priser i perioder i Sør-Norge. Strømmen blir «europeisk» i pris, selv om produksjonen er norsk og billig.

Norge er del av Nord Pool og har gjennom EØS-avtalen og ACER (EUs energibyrå) tilpasset seg regler for grenseoverskridende handel. Dette betyr marginalprissetting: Prisen settes etter det dyreste kraftverket som trengs i markedet (ofte gass eller kull i Europa), ikke etter norsk vannkraftkostnad.

Ingen nasjonal prioritering av egen forbruk, strømmen flyter dit prisen er høyest. Når Europa har knapphet (lav vind, høy gasspris, geopolitikk), eksporterer Norge – selv om det tømmer magasiner og driver opp prisen hjemme.

Høy og ustabil pris rammer industri (noen bedrifter har redusert produksjon eller stengt ovner), husholdninger og distrikter.

For å sette et plaster på et blødende sår har regjeringa innført såkalt «Norgespris», fastpris på rundt 40 øre/kWh ekskl. avgifter for husholdninger, frivillig) og forlenget strømstøtte (90% dekning over 77 øre/kWh). Dette koster staten milliarder – budsjettet for 2026 ligger på rundt 11,5 milliarder kroner totalt for støtteordningene. Dette er penger fra skattebetalere og eksportinntekter som brukes til å dempe effektene av en feilslått politikk.

Ingen småreformer kan løse dette. Så lenge Norge er medlem av EØS vil elendigheten fortsette – og bli verre.

Den amerikanske presidenten Donald Trumps initiativ for å roe ned konflikten i Libanon har gitt resultater, ettersom han kunngjorde en ti dager lang våpenhvile mellom Israel og Hizbollah som trådte i kraft 17. april. Våpenhvilen kan bli forlenget etter gjensidig avtale hvis forhandlingene går fremover, rapporterte utenriksdepartementet i USA med samtykke fra Beirut og Tel Aviv. 

M. K. Bhadrakumar.

Avtalen ble inngått etter Trumps samtaler med Libanons president Joseph Aoun og Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Trump har kunngjort at han har til hensikt å invitere de to lederne til Det hvite hus for «de første substansielle samtalene siden 1983». Libanons statsminister Nawaf Salam ønsket resultatet velkommen og understreket at våpenhvile var et sentralt mål for de amerikanske samtalene. Netanyahus svar er ventet, han vil finne ut av alternativene sine. 

Trump handlet overfor Libanon med tanke på sitt febrilske forsøk på å intensivere forhandlingene med Teheran og oppnå en historisk avtale, som har potensial til å definere hans utenrikspolitiske arv. 

Her er det snakk om et handlings-reaksjonssyndrom, ettersom Teheran nektet å delta i forhandlingene med USA i Islamabad så lenge blodbadet fortsatte i Libanon, og for det andre gjengjeldte de ved å stenge Hormuzstredet, noe som har dyptgående implikasjoner for verdens oljemarked, en økning i bensinprisen i USA spesielt og fremtiden for resirkulering av petrodollar, osv. 

Bortsett fra Teherans uttrykk for dyp bekymring over lidelsene til sjia-muslimene i Libanon, som utgjør omtrent en tredjedel av landets befolkning (der muslimske sekter til sammen danner et flertall – omtrent to tredjedeler av befolkningen), var Teherans gjengjeldelse mer et tegn på «symbiotisk enhet» med Hizbollah, kjernen i motstandsaksen, som nylig hadde skyndet seg med å åpne en «andre front», selv da det amerikansk-israelske angrepet på Iran brøt ut. 

Det er utenkelig at Israel ville ha lagt ned våpnene i den libanesiske operasjonen uten en slags overmenneskelig dytt fra Trump bak lukkede dører. Beirut hadde tidligere i praksis nektet å ha direkte kontakt med Israel. Ifølge CNN informerte president Aoun den amerikanske og israelske siden om at han ikke hadde til hensikt å delta i forhandlinger med Netanyahu før en varig våpenhvile og en stopp i fiendtlighetene med Hizbollah først var oppnådd – så å si, å sette vognen bak hesten. Trump har nå fått endret ordren – vognen leder hesten. 

Dermed førte ikke konsultasjonene mellom israelske og libanesiske representanter som ble holdt i Washington denne uken til noe gjennombrudd, ettersom Israel nektet å forplikte seg til å trekke tilbake tropper fra Sør-Libanon, noe Beirut hadde insistert på sammen med kravet om våpenhvile som en forutsetning for eventuelle substansielle forhandlinger. Etter Trumps personlige inngripen kaller Aoun nå våpenhvilen et «naturlig utgangspunkt» for å starte direkte dialog. 

Også i Israel ble Netanyahus kabinett bokstavelig talt tvunget til å vurdere Trumps posisjon angående deeskalering. Hovedmålet med militæroperasjonene er å avvæpne Hizbollah-bevegelsen, noe som fortsatt er uavgjort. Netanyahu gir imidlertid etter for Trumps press, men insisterer på at israelske styrker vil opprettholde en tilstedeværelse i sine posisjoner i Sør-Libanon til tross for våpenhvilen. 

Israelske medier rapporterte at Netanyahu er «lamslått og alarmert» av et innlegg fra Trump på sosiale medier like etter at våpenhvilen trådte i kraft, der han hevdet: «Israel vil ikke bombe Libanon lenger. USA FORBYR dem å gjøre det. Nok er nok!!!» 

Trump gjentok og forsterket budskapet i et senere intervju og sa: «Israel må stoppe. De kan ikke fortsette å sprenge bygninger i luften. Jeg kommer ikke til å tillate det».

På samme måte, i den andre enden av spekteret, mens Hizbollah tidligere blankt avviste enhver form for direkte forhandlinger med Israel, har Teheran (og houthiene og palestinske grupper) reagert positivt på utviklingen av våpenhvilen i en gjensidig kunngjøring i går om at Hormuzstredet er åpent for trafikk. 

Det er fristende å trekke en forhastet konklusjon om at Washington og Teheran handler sammen, men det kan være et snev av sannhet i det. Poenget er at tipunktsforslaget som Iran fremmet for forhandlinger mellom USA og Iran (som Trump aksepterte som et «brukbart grunnlag å forhandle på og hovedrammeverket» for samtaler med Teheran) hadde identifisert opphør av israelske angrep på Libanon som et udelelig ledd av avslutningen av uprovosert aggresjon og gjengjeldelsesangrep over hele regionen.

På samme måte, i et viktig trekk, opptrådte Pakistans COAS-feltmarskalk Asim Munir under sitt besøk i Teheran onsdag sammen med kommandanten for Revolusjonsgarden, som har ansvaret for Hormuzstredet-saken. 

Interessant nok, før Trumps kunngjøring angående Libanon, skrev Irans Majlis-speaker Qalibaf i et innlegg på X den offisielle linjen om at fremveksten av en potensiell våpenhvile i Libanon ville være knyttet til «den vedvarende kampen som Hizbollah og andre medlemmer av den regionale motstandsaksen fører». Qalibaf trakk implisitt Hizbollah inn i våpenhvilen i Libanon! 

Trumps ekstatiske reaksjon taler for seg selv, da han skrev på Truth Social-innlegget: «Iran har gått med på å aldri stenge Hormuzstredet igjen. Det vil ikke lenger bli brukt som et våpen mot verden!» 

I samme åndedrag uttrykte han også sin dype takknemlighet til Pakistan: «Takk til Pakistan og dens store statsminister og feltmarskalk, to fantastiske mennesker!!!»

Noen timer senere bemerket Trump Kinas rolle: «President Xi er veldig glad for at Hormuzstredet er åpent og/eller åpner raskt. Møtet vårt i Kina vil bli spesielt og potensielt historisk. Jeg gledet meg til å være sammen med president Xi – Mye vil bli oppnådd!» Og han la til i et annet oppfølgingsinnlegg: «EN STOR OG FANTASTISK DAG FOR VERDEN!» 

Konklusjonen er at spenningene i Hormuzstredet avtar, og krigens tåke letter over Hormuz på grunn av avtalen mellom USA og Iran. Før heller enn senere vil USAs marineblokade av Iran bli overflødig.

Trump har sagt at han vil være til stede under signeringsseremonien i Islamabad. I så fall kan det hende at Trump møter Qalibaf, noe som signaliserer en historisk amerikansk-iransk avspenning. Ikke bli overrasket om de pakistanske vertene gjør det til en storslått begivenhet i regionens geopolitikk. Trump ville elsket det.

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.

Bieforskeren Daniel Favre i Sveits mistet i vinter alle biene i sine 11 bikuber. De har ganske enkelt forlatt kubene. Nesten ingen er igjen, og de er døde. 

Einar Flydal.

Han er redd det er et forvarsel om at telekomnæringen påfører oss et økologisk sammenbrudd. Og det er en frykt som har et godt grunnlag i forskningen…

Bikubene til genetikk- og bie-forskeren Daniel Favre. I vinter forsvant alle biene. (bilde: Daniel Favre)

Daniel Favre har bakgrunn som forsker i genetikk og drev med  gen-spleising i Canada før han hoppet av, dro hjem til Sveits, ble lærer og begynte å forske på bier.

Han holdt foredrag om sin forskning på Litteraturhuset i Oslo høsten 2025. Gjennomgangen hans av tre eksperimenter han har gjort, viste tydelig både at strålingen fra mobilmaster uroer biene så de slår alarm inne i kubene, og at bier – som alle andre skapninger på kloden – er avhengige av naturens elektromagnetiske felt.

Problemet med strålingen kan altså ikke løses ved at kubene skjermes. Det er miljøet som må endres om biene skal trives – og i det hele tatt overleve. For i vinter forsvant alle sammen, og etterlot seg knapt noen spor. Det lå knapt noen døde igjen i kubene. De hadde svermet.

Hva kunne være forklaringen?

Nå har Daniel kommet over en gammel forskningsartikkel fra 1970-tallet som viser at en tone på 650 Hz (altså en dyp tone godt innenfor det register som mennesker kan høre om den er sterk nok) er det som skal til for å få nye bidronninger til å sverme, altså stikke av fra kuben sammen med arbeidsbiene (Simpson & Greenwood 1974).

Da, tenker Daniel, kan det godt være slik at et radiosignal på 650 Hz kan ha samme virkning, og slike lave signaler vil lett oppstå fra trådløs radiokommunikasjon og vil da nå over store områder:

Trådløs radio består slett ikke bare av grunnfrekvensen som danner «bærebølgen» for det som skal overføres. Grunnfrekvensen er gjerne langt raskere, enn noe slikt pipesignal, f.eks. på 2,4 eller 5,2 GHz (milliarder Hz) fra en WiFi-ruter. Grunnfrekvensen skaper både «overtoner» og «undertoner» (som i musikk), og radiooverføring skjer ved at andre frekvenser er «modulert inn» ved å variere bærebølgens frekvens (FM) og styrke (AM). Det er disse variasjonene over grunnfrekvensen som overfører informasjonen når de «avkodes» i den andre enden.

Slik skapes det altså mange ulike frekvenser. Og det mest spesielle som kommer i tillegg, er det som kalles «omhyllingskurver» – kurven man får når man trekker en linje langs toppene, slik som på bildet under:

Omhyllingskurve (rød) med topper som danner egne pulser eller kortevarige, lave frekvenser. De sorte strekene er pulser fra grunnfrekvensen («bærebølgen»). Ulik styrke er markert som høyden.

Når toppene danner mønstre, f.eks. en topp hvert 0,1 sekund, danner de i seg selv en frekvens på 10 Hz – så lenge det mønsteret varer. Når den raske pulsingen fra grunnfrekvensen varieres, skapes det  altså mange ulike, gjerne helt kortvarige, frekvenser eller bare langsommere pulser.

Den som skal kartlegge hvilke virkninger radiobølger faktisk har på biologien, får altså et altfor fattig bilde ved å foreta en laboratoriebasert studie av enkelte grunnfrekvenser. Virkeligheten er langt mer kompleks og ingen har noen oversikt over alt hva ulike frekvenser kan avstedkomme i biologien. Man kjenner bare til virkningene av enkelte frekvenser, som f.eks. at 10Hz forstyrrer hjernens frekvensbruk under visse søvnfaser, eller at bestemte frekvenser (ca. 4, 6, 8, 10 og 12 kHz) vrir kollagenmolekyler så stoffskiftet påvirkes og at andre frekvenser kan skape resonnansvirkninger og «riste» molekyler, celledeler eller større ting som insekter, om bare bølgenes lengder passer med størrelsen på organet det gjelder, og frekvensen ikke er for rask til at organet klarer å svinge med.

Så kanskje var det 640 Hz radiobølger som fikk biene til å flykte fra Daniels bikuber? Hvem vet?

Hvor dramatisk er så det at vi turer i vei med å bygge ut trådløs kommunikasjon uten å sikre oss mot at de har slike og liknende vesentlige skadevirkninger på mennesker, dyr og planter?

Daniel Favre oppfatter det som uhyre dramatisk, ikke minst for biene og oss mennesker som lever av jobben biene gjør som pollinatorer av de plantene vi får både sukker, stivelse og vitamin C fra.

Sammen med nyheten om at bikubene hans var tomme, sendte Daniel meg også et kort foredrag fra 2010 om saken. Foredraget ble holdt av den pensjonerte britiske eksperten på militære mikrobølgevåpen Barrie Trower. Trower stiller spørsmålet om det er telekom-bransjen som vil sørge for at livets forutsetninger på kloden vil bli ødelagt. Det var i 2010, og mye har skjedd siden da, også når det gjelder biedød kloden rundt.

Under finner du Barrie Trowers foredag oversatt til norsk.

Etter å ha lest (og oversatt) hans lille foredrag, tenker jeg:

Hva er svaret på 1000-kronersspørsmålet?

Det store spørsmålet er ikke lenger OM slik stråling er skadelig. Det er Hvordan skal vi få en kursendring? Men hva er svaret? Politikerne vil ikke ta i det. Mange av dem skjønner hva det gjelder, men saken er ganske enkelt for stor for dem. Det samme gjelder for statens byråkrater. Noen åpenbar forretningsmodell som gjør at næringslivet kan ta ledelsen i kampen mot slike ødeleggelser, er det heller ikke lett å finne.

Samtidig er det ikke akseptabelt å konkludere med at det ikke går an å gjøre noe.

Men uansett hva og hvordan det enn skal gjøres, må vi starte med å erkjenne at vi er på ville veier, og at vår ødeleggelse av klodens elektromagnetiske  miljø må stanses. Og vi må dele slik kunnskap som dette – også med politikerne, byråkratene og næringslivslederne som i det daglige ikke har tid til å tenke så store tanker, men sitter med nesa nede i dagens gjøremål.

Det neste er å peke ut flaskehalsene for en slik endring. Barrie Trower viser oss i sin tekst lenger nede her at kunnskapen har vi. Det er ikke forskningen det står på. Men han spekulerer også over at det er store og mektige krefter som kan ha interesse av at intet gjøres. Det tviler jeg på, men det er en tanke som lett kan snike seg inn når man ser at intet skjer…

Einar Flydal, den 16. april 2026

Referansen

Simpson, J., Greenwood, S.P. Influence of artificial queen-piping sound on the tendency of honeybee,Apis mellifera, colonies to swarm. Ins. Soc 21, 283–287 (1974). https://doi.org/10.1007/BF02226919

–o–

«Vil kommunikasjonsbransjen være dråpen i begeret for planetens økosystemer?»

av Barrie Trower

Presentert på Glastonbury Symposium, 24. juli 2010, Originalens tittel: «Will the Communications Industry be the final straw for Our Planet’s Ecosystems?», http://www.safelandforbees.org.uk/bees-and-microwave-radiation.html

Under et nylig besøk i Afrika tok en herre meg med til et felt fullt av planter og sa «Hva hører du, Barrie?» Jeg svarte: «Ingenting». Han sa: «Vanligvis ville du og jeg ikke kunne høre hverandre nå, det ville vært så mye biesurrer, men siden den mobiltelefonsenderen ble satt opp, har vi ikke sett en eneste bie.» Jeg mottok andre lignende rapporter om bier, fugler, til og med maur, under mitt opphold i Afrika. Det ble forklart for meg at maurene er svært viktige på grunn av deres symbiotiske forhold til planter. Plantene produserer et søtt stoff som er fór for maurene, og til gjengjeld forhindrer maurene at insekter lander på plantene og spiser bladene. Derfor sikrer maurene at plantene vokser kan høstes.

Det viste seg at fellesnevneren i alle tilfellene var nærheten til mobiltelefonsendere som sender en kontinuerlig strøm av lav-nivå [dvs. svake, o.a.] mikrobølger med ekstra modulasjoner (pulser) som forårsaker cellestress blant de arter som er innenfor rekkevidde. Beboere som klaget ble fortalt at slike installasjoner var innenfor ‘internasjonale sikkerhetsretningslinjer’; andre beboere ble enten totalt ignorert, hånet eller latterliggjort.

Likevel har bevis på slike effekter fra lavnivå mikrobølgebestråling vært kjent for statlige myndigheter og publisert siden 1932 (1). Alt i 1971 refererte US Naval Medical Research Institute til 2300 forskningsartikler der det er ført opp over 120 lidelser fra lav-nivå mikrobølger (2). Dette ble videre underbygget gjennom bekreftelser i dokumenter fra USA Defense Intelligence Agency fra 1972-76 (3).

Så hva har alt dette med bier, fugler og maur å gjøre? Vel, ganske mye egentlig.

Rent biologisk er alle dyre- og planteceller veldig like, bortsett fra noen spesialiserte organeller innen cytoplasma og når det gjelder mengden av genetisk materiale etc, De er faktisk alle sammen identiske når vi kommer ned på atom- og kjernefysisk nivå. Hvis en kilde påvirker virksomheten i menneskeceller, vil den samme kilden uunngåelig også påvirke andre dyre- og planteceller. Dette gjelder altså ifølge myndighetenes egne rapporter om lavnivå mikrobølgebestråling. Leseren trenger således ikke lete lenge for å oppdage at mange eksperimentelle forsøk som vurderer hvilke mikrobølgenivåer som er skadelige, utføres på dyreceller /-vev først; eller til og med på levende dyr. Disse referansenivåene brukes deretter på mennesker.

Uten tvil verdens fremste vitenskapelige tidsskrift, ‘Nature’, publiserte en artikkel som forklarer hvordan oscillerende magnetiske felt forstyrrer trekkfugler evne til å orientere seg ut fra magnetiske felt (4). Frekvensene det refereres til innenfor denne artikkelen er godt innenfor de frekvensene som brukes av mobiltelefonindustrien når man regner med moduleringen.

Dr Andrew Goldsworthy, pensjonert foreleser ved Imperial College, London; forklarer denne mekanismen i ord i sin skrevne ‘kommentar’: «Establishing Why Bees Die Off» datert 13. januar 2010.

Prof Karl Richter redegjør også for denne forklaringen og omtaler den vanskelige situasjonen for bier som er utsatt for slik bestråling. Han bemerker at disse insektenes immunsystem ser ut til å ha kollapset, i det mange bier lider av fem til seks samtidige infeksjoner. Interessant nok beskrives svekkelse av immunsystemet også av amerikanske myndigheter som et symptom blant mennesker som er utsatt for lav-nivå mikrobølgebestråling (5).

Det samme beretter prof Ferdinand Ruzicka, som selv er biavler: «Problemet dukket først opp etter at flere sendere ble installert i umiddelbar nærhet til bikubene mine.»

[Den tyske opplysningsorganisasjonen, o.a.] Diagnose-Funk» fortsetter: ‘I følge Ruzickas observasjoner er biekoloniene så svekket av mobilstråling at de blir mer utsatt for ulike sykdommer’ (6). I sitt to-delte, 13 siders dokument, tar Guy Cramer med militæret og dets verdensomspennende bruk av tilsvarende telekommunikasjonssendere som delvis medskyldige til at biebestandene forsvinner. Spesielt trekker han frem det amerikanske anlegget for mange samtidige sendinger i Alaska. Dette anlegget kan fokusere på et hvilket som helst punkt på planeten ved å reflektere signalene fra ionosfæren. Dette anlegget er forøvrig kjent som HAARP (7).

Forskere som Colin Buchanan har faktisk laget tidslinjer som viser hvordan det forventes at biene vil forsvinne og hvordan dette er knyttet til elektromagnetisk stråling påført dem av mennesker (8).

I presentasjonen min til birøkterforeningen i Glastonbury i 2008 refererte jeg til 14 artikler som forklarte hvorfor biene er spesielt utsatt for mikrobølgebestråling. Jeg understreket at bier kan bli utsatt for magnetiske felt omtrent 640 ganger kraftigere enn de normalt møter fra jordens felt. Konsekvensene av dette kan følge to veier: i) de ferromagnetiske bestanddelene i hodet, bryst og mage kan produsere hysterese-løkker som påvirker propriosepsjon (romlig orienteringsevne); og ii) selve størrelsen på biens antenner, hjerne og kropp gjør bien mottakelig for resonans (uønskede vibrasjoner) (9). Enkelt sagt, vil jeg påstå at bien blir desorientert og får et sviktende immunsystem. Og som AIDS hos mennesker vil den da bli offer for enhver infeksjon og ethvert angrep som måtte komme.

Leseren vil ikke bli overrasket over å høre at det fins en mengde forskningsdata som dokumenterer skadevirkninger på praktisk talt alle dyrearter fra insekter til storfe, og påviser at langsiktig lavnivå mikrobølgebestråling er årsaken. Jeg vil referere bare noen få av de mange tusen som finnes:

The Research Institute for Nature and Forest sier tydelig i sin publikasjon at «….langvarig eksponering for høyere nivåer av stråling (GSM) påvirker negativt mengden av og oppførselen til husspurver i det fri» (10).

Tjue sider med laboratoriestudier som siterer svekkelse av immunsystemet ved hjelp av elektromagnetisk stråling på kyr, katter, hunder, hamstere, hvaler, fugler, bier, flaggermus og sommerfugler ble publisert i februar 2005 (11).

Prof. Denis Henshaw refererer til over 8000 forskningsartikler som beskriver lavnivåstråling og dens virkninger på dyrs navigasjonsevne, på planter og på helse i dyreriket.

Prof. Henshaw uttaler at etter hans vurdering er mindre enn 10% av det tilgjengelige vitenskapelige belegget henvist til av offentlige instanser som foretar vurderinger; og på noen områder er ingenting av litteraturen blitt vist til (12).

En artikkel publisert i ‘Microwave News’ beskriver hvordan mikrobølgestråling på lavt nivå, når den moduleres, kan gi ikke-termiske nevrologiske virkninger hos både mennesker og fugler. Dette er nøyaktig det som amerikanske myndigheter publiserte for tretti år siden og som ser ut til å ha blitt ‘oversett’ (13).

Internettforsker Sylvia Wright listet opp 27 fagfellevurderte studier som viser virkninger, eller mulige virkninger, fra lavnivå-bestråling av frø og planter. Alle disse artiklene var publisert i vitenskapelige tidsskrifter (14).

Utfra forståelsen av at alle planetens øko- og miljøsystemer henger sammen, har noen anslått pengeverdien til klodens økosystemer til 33 billioner amerikanske dollar årlig (15). Når vi tar inn over oss den mulige risikoen for naturen, bør da den globale telekommunikasjonsindustrien få dekke planeten vår med mikrobølgesendere, uten begrensninger og uten forutgående undersøkelser? Kan det mulige økonomiske tapet være til å bære for fattige land?

Britiske myndigheter råder befolkningen til å slå av alt unødvendig lys, kjøre mindre, til og med begrense flyturer i ferier for å redusere karbonavtrykket vårt. Det er anslått at det årlige karbonavtrykket fra den verdensomspennende telekommunikasjonsindustrien er omtrent 110,7 millioner tonn CO2 i atmosfæren vår. Dette tilsvarer bruken av 29 millioner kjøretøy. Samtidig blir alle våre statlige skoler «oppmuntret» til å installere WiFi; altså til praktisk talt å gjøre hver skole til en fullvoksen sender gjennom den samlede kraften til mikrobølgene. Dette anser jeg å være et stort paradoks innen vår statlige regulering. Om ikke av annen grunn, så på grunn av myndighetenes totale mangel på konsevens på dette området! (16)

Finnes det løsninger? Ja, selvfølgelig. I 2007 studerte en internasjonal gruppe forskere 2000 fagfellevurderinger og publiserte forskningsartikler. De anbefalte det de mente ville være et akseptabelt strålingsnivå, basert på samspillet mellom mikrobølger på lavt nivå og alle kjente prosesser på cellenivå. Dette ble kjent som bioinitiativ-nivået (17).

Problemet med dette anbefalte nivået er at telekommunikasjonsindustrien vil få lavere fortjeneste. Følgelig er det sjelden noen som holder seg til dette.

Det fins et nytt juridisk instrument. Europaparlamentets retningslinje 2004/35/EG og råd fra 21. April 2004 fastslår at prinsippet om at ‘den som forvolder skade, er den som skal betale’ når det gjelder skade på dyr, planter, naturtyper, vannressurser og jord. Jeg må her slå fast at jeg ikke har noen utdanning i juss, så dersom leseren ønsker å undersøke denne linjen videre, bør han få råd hos en ekspert innen internasjonal juridisk rådgivning.

Siden september 1960 har jeg imidlertid fått opplæring bekostet av staten i flere år om alle sider ved mikrobølgeteknologi. På den tiden var mikrobølgeforskning i skuddet over hele verden og mange artikler ble publisert; herunder om farer ved bestråling av levende vev fra mikrobølger på svært lavt nivå [dvs. svært svakt, o.a.].

Siden jeg vet det vi alle ble lært på 60-tallet, tvinger det meg til å stille spørsmål ved den totale vaklingen blant dem som i dag gir myndighetene råd. Mikrobølgene har ikke endret seg, bare fargen og formen på boksen som sender dem ut.

En dristig tanke

Kan denne muligheten for omfattende skade på planetens økosystemer muligens skyldes mer enn bare forblindet forfall og forsettlig uvitenhet blant våre beslutningstakere? Kan det finnes en plan bak det? Det er jo tross alt slik at dersom et land mister det meste av sine pollinerende insekter (som har en tendens til å pollinere planter som gir vitamin C), kan folkehelsen og den økonomiske statusen til et slikt land være i fare. Den som står bak, vil da kunne tilby en løsning – mot betaling!

Det kunne da være interessant å se på hvilke land som lider mest; og på hvilke aktører det er som feier over slike land og installerer et mylder av sendere.

Barrie Trower
Vitenskapelig rådgiver for flere organisasjoner

3 Flowers Meadow
Liverton
Devon TQ12 6UP
United Kingdom
01626 821014
eller  ++1626 821014

Referanser

1. Hecht, K et al. 2007.Overloading of Towns and Cities with Radio Transmitters (Cellular Transmitter): a hazard for the human health and a disturbance of eco-ethics. IRCHET. International Research Centre of Healthy Ecological Technology. Berlin-Germany, P.1, para. 3
2. 2.NMRI. 1971.Biography of Reported Biological Phenonomena (‘Effect’) and Clinical Manifestations Attributed to Microwave and Radio-Frequency Radiation. Research Report. MF12.524.015-0004B Report No. 2. NMRI. National Naval Medical Centre. 4 Oct 1971.
3. US Defence Intelligence Agency Documents. DST-18105-076-76, DST-18105-074-76, ST-CS-01-169 -72
4. Thorsten Ritz et al.Resonance Effects Indicate a Radical-pair mechanism for Avian Magnetic Compass. Nature. Vol. 429. 13 May 2004. P. 177
5. Prof K Richter et al.Kompetenzinitiative. For the Protection of Man, Environment and Democracy. 16 March 2008 P. 3
6. Diagnose-Funk.The Big Bee Death, 4 April 2007, P. 4
7. uy Cramer. To Bee or Not To Bee, If That’s the Question, What is the Answer?, Colony Collapse Disorder linked to HAARP, 2 June 2007
8. olin Buchanan. The Disappearing Bees: CCD and Electromagnetic Radiation 22 February 2008
9. Barrie Trower.Presentation to the Beekeepers’ Association, Glastonbury 9 August 2008, ‘Is The Colony Collapse the price of e.m.f. progress?’
10. Joris Everaert et al.A Possible Effect of Electromagnetic Radiation from Mobile Phones Base Stations on the Number of Breeding House Sparrows (Passer Domesticus), Electromagnetic Biology and Medicine, No. 26 pp. 63-72, 2007
11. Animal study – EMF Radiation. http://members.aol.com/gotemf/emf/animals.htm
12. Prof D Henshaw. So Much Research, Yet so Little Notice Taken. Physics Department, Bristol University, UK, Undated
13. Microwave News.GSM Modulation is Key to Non Thermal, Neurological Effects. Vol. XXII No. 6, Nov / Dec. 2002, P.8
14. EMR and Plants: published papers in peer-reviewed scientific journals that show (possible) EMR effect. http://omega.twoday.net/stories/4601917
15. Robert Costanza et al. The Value of the World’s Ecosystem Services and Natural Capital, Nature. 387 pp 253-260, 15 May 1997
16. G. Bennet. Powering Down the Networks, 12 October 2009, http://totaltele.com/view.aspx?ID=449730
17. Bioinitiative. http://www.bioinitiative.org/report

—o—

Denne teksten ble først publisert på http://einarflydal.com den 17.04.2026

Årets Oscar vinner på kinolerrettet, «One Battle after another», illustrerer mesterlig at dagens begredelige tilstand i etterkrigstidens dominerende supermakt har røtter i samfunnsforhold som har preget landet de siste 60 årene. Dagens  trakassering av immigranter gjennom ICE-systemet, og nedbrytning av individenes rettsvern, arver den omfattende diskrimineringen  av svarte og forfølgelsen av Black Panther medlemmer som påståtte terrorister på 1960-70-tallet. Og McCarthyismens antikommunisme vekkes til live igjen i nye former etter at rivalen Sovjet gikk i oppløsning på1990-tallet, for å legitimere kampen for «et nytt amerikansk århundre», som har akselerert konfrontasjonspolitikken globalt de siste 30 årene.

Arnljot Ask.

Filmen gir dermed også innsikt i hvordan og hvorfor den såkalte «regelbundne verdensorden» vi har levd med i over 80 år krakelerer mens det streves med å finne en ny orden. Det bør jo heller ikke overraske oss at utviklingen i den hegemoniske supermakten har følger for sammenbruddet av den verdensorden denne drev fram.

Den gamle verdensorden var basert på FNs Charter og menneskerettighetskonvensjoner, samt WTO og Bretton Woods økonomiavtaler. Den startet sin svanesang  på begynnelsen av 1990-tallet, med oppløsningen av den ene av de to supermaktene som bestemte det maktpolitiske grunnlaget for den etter den 2.verdenskrigen gjennom Jalta-avtalen. 

Men kimen til avviklingen ble allerede synliggjort før 2.verdenskrig var avsluttet. Hitler  sprengte seg sjøl i lufta 3 måneder før USA viste fram sitt A-bombe forsprang i Japan for å stanse Sovjets framrykking i Korea og fryktede landgang i Japan. Churchill proklamerte den kalde krigen gjennom Fulton talen i Vest Virginia våren 1946, men ble sjøl vraket av Labour i UK. USAs mål var imidlertid allerede fastlagt, og «the next battle» fulgte gjennom etableringen av NATO i 3 skritt. Utgangspunktet var  Atlanterhavspakten mellom USA og UK fra 1941, så 1947 og -48 avtalene fram til 4.april 1949, hvor bl.a. Norge og Island ble innlemma.

Etableringen av NATOs integrerte militære struktur ble ikke fullført før under den varme krigen i Øst Asia, Korea-krigen 1950-53, som  resulterte i opprettelsen av Supreme Headquarters Allied Powers Europe (SHAPE) i 1951 for Europa.  

For å skjønne bakgrunnen for «kald krig» perioden 1950-90 hører forslagene om at Sovjet skulle bli med i NATOogså med. Dette er lite kjent, men ble fremmet av flere ledere i Sovjet, først av Malenkov og Gromyko i 1953, rett etter Stalins død, og deretter av Molotov,  som i 1954 fulgte opp dette i forbindelse med Berlin-konferansen som hadde Europeisk kollektiv sikkerhetspakt på sin dagsorden, inkludert sammenslåing av de to tyske statene.

Disse forslagene ble resolutt avvist av USA, mens Vest Tyskland fikk full suverenitet og ble opptatt i NATO 5.mai 1955. Først da opprettet Sovjet  Warzawapakten som mottiltak 14.mai 1955.

Kilde: Molotov’s Proposal that the USSR Join NATO, March 1954 | Wilson Center

Parallelt med dette pekte Bandung Konferansen i april 1955 framover mot alternativet som kunne avslutte den krigsordenen som pr i dag ennå ikke er avslutta. Den omfatta 29 land, hovedsakelig avkoloniserte land i Asia og Afrika, pluss Kina og India som stilte seg uavhengige av supermaktsblokkene.

Da omfattet dette tilsammen 44% av verdens befolkning, som utviklet seg videre fram til 1961 til den  «Ikke allierte bevegelsen» av 120 land fra den såkalte «Tredje Verden», pluss den europeiske dissidenten Jugoslavia som under  Tito stilte seg uavhengig av stormaktsblokkene.

Deres arvtaker i dag er den brede BRICs alliansen, som representerer Det Globale Sør i allianse med Kina og Russland. De holder fram en Multipolar Verdensorden, uten noen hegemon,  som framtidsordenen.

Om dagens krigsherjede verdensuorden kan komme dit forutsetter at de pågående «battles» kan avsluttes uten det Armageddon som ennå truer. Foreløpig ser det ut til å være lang vei til fredsavtaler – ikke en gang våpenhviler i de store konfliktene: I Ukraina, USA og Israels krig med Iran, folkemordskrigen mot palestinerne og andre kriger i Midtøsten, eller i rekken av kriger i Afrika, som har drept flest sivile siden 2023 iflg FN. I tillegg at USA trapper opp sine overgrep i Latin Amerika. 

USA, er i ferd med å miste sitt hegemoniske grep og kan ikke diktere fredsløsninger. De er også i ferd med å utvikle kontroverser med det Europa de fikk kontroll over gjennom NATO. Men er fortsatt den supermakten som sammen med Netanyahus Israel hindrer en fredeligere verdendorden.

Verken USA eller Russland kan vinne tilbake sine supermaktsposisjoner gjennom Ukraina-krigen. USA har hovedansvaret for hvordan konflikten bygde seg opp gjennom kald-krig perioden, og for hvordan Europa bandt seg til krigslinja etter NATO toppmøtet i 2008. Mitt eget parti, Rødt, får sjøl ta ansvar for at de ikke så dette. (Det dreide seg ikke om Nasams raketter). Ukraina kan ikke godta Putins våpenhvilekrav, men Zelenskyy må finne tilbake til sitt løsningsforslag fra valgprogrammet sitt i 2019 og skrinlegge Stoltenbergs «militær seier først» parole.

Arnljot Ask, medlem i Rødt Ullensaker.

Tirsdag 21. april har Sosialistisk Forum i Trondheim møte om situasjonen i Midtøsten og dens konsekvenser for Europa. Jeg har vært på tre studiereiser til Iran og har skrevet et stort antall artikler om konfliktene i regionen. Jeg gleder meg til å dele mine analyser med Trondheims-publikummet. Det blir mitt eneste foredrag i Norge i vår, så det hadde vært fint om det ble fullt hus.

Pål Steigan.

Møtet arrangeres på Litteraturhuset i Kongens gt. 2, fra kl. 19.

Krigens gang er vanskelig å følge, spesielt for dem som stoler på Trumps Truth Social. På dette møtet vil de grove linjene bli viktigst. Vi hører hele tiden om konsekvensene av å stenge Hormuzstredet, men krigen har mange andre implikasjoner.

Leidulf Husjord.

• Hvordan er forholdene for folkene som lir under USA og Israels kriger?
• Iran støtter palestinerne, som det eneste landet igjen i Midtøsten, – gir krigen håp eller frykt?
• Overlever NATO et ultimatum fra Trump om å delta?
• Klarer Europa en ny stresstest men dyr og begrenset energitilgang?
• I Europa har Spania gått klarest ut mot krigen – hva skjer med resten?

Vi er heldig å ha to innledere med spisskompetanse på hver sine felt:

– Bassam Hussein er professor ved NTNU, har familie på Gaza og følger utviklingen i Palestina og Midtøsten tett.

– Pål Steigan har analysert USAs kriger siden jernteppet falt og har samtidig skrevet en fersk serie om EUs indre motsetninger.

Vi ønsker et engasjert publikum og det blir åpen debatt etter foredragene. Velkommen!

Du kan kjøpe billett kr. 60,- på Hoopla

Møtet er støttet av Fritt Ord.

Arrangementet er annonser på vår nettside sosialistiskforum.no og på Facebook.

Diplomatiske telegrammer indikerer at flere regjeringer med historiske bånd til Washington er stadig mer bekymret over befolkningas økende forakt for den amerikanske regjeringa.

Av The Cradle, 18. april 2026.

Washingtons omdømme har fått et hardt slag i muslimsk-flertallsland siden starten av den amerikansk-israelske krigen mot Iran, hovedsakelig på grunn av geniale kommunikasjonstaktikker som er tatt i bruk av Den islamske republikken, ifølge diplomatiske telegrammer som er gjennomgått av POLITICO.

Telegrammene beskriver spesifikt krigens etterspill i tre muslimske land som ligger i forskjellige deler av verden: Bahrain, Aserbajdsjan og Indonesia.

«Samlet sett tegner telegrammene et bilde av land der USA mister befolkningas tillit, og potensielt tilliten til deres regjeringer», rapporterer den Washington-baserte avisa.

Siden krigens begynnelse har iranske ambassader og digitale skapere i stor grad brukt memer og diverse verktøy på tvers av flere nettplattformer for å undergrave Washingtons ofte forvirrende og aggressive budskap.

Spesielt har AI-genererte satiriske videoer produsert av det iranske digitale medieselskapet Explosive Media, stylet som Lego-filmer, konsekvent gått viralt på sosiale medier og samlet millioner av visninger.

Videoenes popularitet førte til at YouTube suspenderte Explosive Medias kanal på grunn av angivelig «voldelig innhold».

«Seriøst! Er LEGO-animasjonene våre faktisk voldelige?» spurte Explosive Media via sosiale medier etter YouTubes forbud.

Iranske ambassader har også vært avgjørende for å undergrave Washingtons begrunnelser for sin angrepskrig, og har ofte gjort narr av amerikanske myndighetspersoner og utfordret uttalelsene deres.

På den annen side har amerikanske ambassader over hele verden «blitt instruert til ikke å lage originalt innhold om Iran-krigen for offentlig deling, og er i stedet i stor grad begrenset til å repostere godkjente meldinger fra Det hvite hus eller utenriksdepartementet», rapporterer POLITICO.

Situasjonen forverres av at amerikanske diplomater blir «redde for å si ifra under Trump-administrasjonen etter at den i stor grad har holdt dem utenfor viktige utenrikspolitiske beslutninger, sparket en rekke medlemmer av utenrikstjenesten og lagt vekt på ‘lojalitet’ for dem som er igjen».

«Innleggerne er svært nøye med å velge emner og formulere ting», sa en amerikansk diplomat til POLITICO.

I Bahrain, hjemsted for den amerikanske marinens femte flåte, avslørte diplomatiske telegrammer økende bekymring blant befolkninga om at «USA forlot Bahrain for i stedet å fokusere på å beskytte Israel».

Meldingen fra Manama skal angivelig peke på en spesifikk viral tweet som spurte: «Hvorfor plasseres amerikanske styrker på hoteller blant sivile? Fortjener Amerika, som har forlatt Gulfen for Israels sikkerhet og [Israels statsminister Benjamin] Netanyahus mål, at du setter det bahrainske folket i fare?»

I Aserbajdsjan, hvor USAs president Donald Trump deltok på et «fredstoppmøte» i fjor, advarer diplomater om at Det hvite hus’ svake kommunikasjonsstrategi truer de bilaterale forbindelsene.

«De fleste lokale nyhetskanalene ga USA og Israel skylden for å ha startet konflikten og for angivelig å mangle en klar strategi eller et klart mål for å få slutt på den», står det i meldingen.

Situasjonen er verre i Indonesia, hjem til verdens største muslimske befolkning, hvor Teheran angivelig gjennomfører «en større påvirkningsoperasjon».

Amerikanske diplomater mener at dersom krigen fortsetter, kan samarbeidet mellom Washington og Jakarta bli truet, inkludert Jakartas forslag om å sende tropper til den såkalte internasjonale stabiliseringsstyrken i Gaza.

«Den farligste risikoen på kort sikt er ikke at iranske budskap vil bli trodd på i det store og hele, men at det vil forsterke eksisterende anti-amerikanske følelser i en grad som begrenser president Prabowos politiske handlingsrom til å fortsette å manøvrere i regionalt sikkerhetssamarbeid», står det i rapporten.

---

Denne artikkelen ble publisert av The Cradle.

Indiske raffinerier har betalt for oljen i yuan via ICICI Banks filial i Shanghai, og omgått amerikanske finansielle kanaler.

Dette skriver The Cradle.

Indiske raffinerier betaler for tiden for begrensede iranske oljeleveranser i kinesiske yuan under et midlertidig amerikansk sanksjonsfritak som skal utløpe innen få dager, ifølge en Reuters-rapport fra 17. april.

Avtalen dekker sjeldne laster kjøpt under et kortvarig unntak som ble innført for å lette oljeprisene etter den amerikansk-israelske krigen mot Iran. Washington bekrefter at unntaket ikke vil bli fornyet og vil utløpe innen få dager.

Betalingene blir sendt via ICICI Banks filial i Shanghai i kinesiske yuan, en mekanisme som unngår det amerikanske dollarsystemet, med midler overført til ikke-oppgitte selgerkontoer.

Tidligere denne måneden kjøpte det statlige Indian Oil Corp (IOC) to millioner fat iransk råolje om bord på tankskipet «Jaya», som markerer Indias første slike import  på sju år, med en last verdsatt til omtrent 200 millioner dollar.

Fire skip som fraktet iransk olje fikk lov til å legge til kai for den privatdrevne Reliance Industries, og ett tankskip hadde allerede losset sin last, ifølge fraktdata og kilder.

Kilder sa at IOC betalte omtrent 95 prosent av lastens verdi etter leverandørens «varsel om beredskap», som indikerte at tankskipet hadde gått inn i indisk farvann. 

En kilde beskrev ordningen som uvanlig, og bemerket at statlige raffinerier vanligvis bare avregner betalinger etter levering eller lossing når de har å gjøre med leverandører som er underlagt embargo.

Tradere sa at langvarige restriksjoner mot Teheran har komplisert betalingsmekanismene, noe som fraråder noen kjøpere til tross for det amerikanske unntaket.

Selve unntaket ble innført av Washington forrige måned som en del av arbeidet med å stabilisere markeder som ble forstyrret av krigen. 

Den amerikanske finansministeren Scott Bessent bekreftet at de midlertidige sanksjonsfritakene ikke vil bli forlenget etter søndag 19. april, noe som effektivt avslutter 30-dagersvinduet som tillot New Delhi å importere iransk og russisk olje. 

Dette frafallet betyr at indiske raffinerier ikke lenger vil dra nytte av suspensjonen av sekundære sanksjoner, noe som tvinger frem en tilbakevending til strengere betalingshindre og potensielt strammere forsyning mens de jobber med å dekke landets energibehov.

Etter at unntaket utløper, forventes det at India vil fortsette å sikre olje gjennom alternative leverandører, ikke-sanksjonerte ruter og ikke-dollarbaserte betalingssystemer for å unngå eksponering for amerikanske sekundære sanksjoner.