Ukraina har knapt ressurser til å kjempe for sin egen overlevelse, sier tidligere øverstkommanderende i Ukraina, Valery Zaluzhny.

Kiev bør gi opp ambisjonen om å gjenvinne kontrollen over territoriene de har mistet til Russland, sier Valerij Zaluzhny, den tidligere øverstkommanderende for den ukrainske hæren. Bare gjennom et «mirakel» kan Ukraina oppnå et slikt mål, ifølge generalen. Dermed heller han flere bøtter kaldt vann over dem som tror at Ukraina kan vinne tilbake det tapte. Zaluzhny var øverstkommanderende i Ukraina fra sommeren 2021 til februar 2024. Han er ofte blitt nevnt som en mulig arvtaker etter Zelensky.

«Jeg håper at det ikke er noen i denne salen som fortsatt håper på et mirakel … som vil bringe fred til Ukraina og gjenopprette grensene fra 1991 eller 2022», sa den tidligere kommandanten, som for tida er Kievs ambassadør til London, til et ukrainsk forsvarseksportforum torsdag.

Zaluzhny refererte til Kievs territoriale krav på Krim og de fire tidligere ukrainske regionene som siden har sluttet seg til Russland. Krim stemte for å returnere til Russland i kjølvannet av det vestligstøttede Maidan-kuppet i Kiev i 2014, og de to Donbass-republikkene, samt Kherson- og Zaporizjzja-regionene, fulgte etter høsten 2022 etter eskaleringen av Ukraina-konflikten i februar samme år.

Kiev har aldri anerkjent resultatene av folkeavstemningene og fortsetter å kreve suverenitet over regionene.

Ifølge Zaluzhny er Kiev i en «utmattelseskrig» med Moskva, og Russland har fortsatt ressursene til å angripe ukrainske mål og gjennomføre offensive operasjoner. Ukraina står overfor «en enorm mangel på menneskelige ressurser og … en katastrofal økonomisk situasjon», advarte den pensjonerte firestjerners generalen.

Under slike omstendigheter kan Ukraina bare føre en «høyteknologisk overlevelseskrig», der man bør strebe etter å bruke «minimale ressurser» for å oppnå «maksimale» resultater, hevdet Zaluzhny. Han sa at landet «ikke er i stand til» å føre noen annen type krig og «ikke engang burde tenke på det».

Zaluzhnys bemerkninger kommer midt i fortsatte russiske framrykninger på frontlinja. I slutten av april frigjorde Moskvas tropper Kursk-regionen fullstendig på den ukrainske grensen, og drev dermed ut Kievs styrker som hadde okkupert noen områder der i fjor.

Bare i løpet av de siste sju dagene har det russiske militæret tatt kontroll over seks bosetninger, inkludert fire landsbyer i Folkerepublikken Donetsk, ifølge det russiske forsvarsdepartementet.

I forrige uke møttes også Moskva og Kiev til de første direkte fredssamtalene på rundt tre år, etter at president Vladimir Putin foreslo å gjenoppta prosessen uten forutsetninger. De to sidene forventes nå å utveksle utkast til fredsforslag, ifølge Russlands utenriksminister Sergej Lavrov.

«Presidentens Make America Healthy Again (MAHA)-kommisjon» ble opprettet ved en presidentordre i februar 2025, med hovedoppgave å håndtere den eskalerende helsekrisa i USA, med særlig fokus på kroniske sykdommer hos barn. Kommisjonen ledes av den amerikanske helse- og omsorgsministeren (HHS), Robert F. Kennedy jr., og inkluderer andre kabinettmedlemmer som landbruksministeren, utdanningsministeren og sjefen for Environmental Protection Agency (EPA).

Her er et sammendrag av rapporten:

The MAHA report, Making Our Children Healthy Again

Den 22. mai 2025 publiserte MAHA-kommisjonen sin første vurderingsrapport med tittelen «Make Our Children Healthy Again: Assessment» (også referert til som «MAHA-rapporten»). Denne rapporten fungerer som en oppfordring til handling, og beskriver den alarmerende nedgangen i barns helse i USA og identifiserer hva kommisjonen mener er de viktigste drivkreftene bak denne krisen.

Viktige funn og påståtte drivkrefter fra MAHA-rapporten inkluderer:

Dårlig kosthold:

Rapporten legger stor vekt på det dramatiske skiftet i retning av ultraprosessert mat (UPF), som den hevder nå utgjør nesten 70% av barns kaloriinntak. Den argumenterer for at UPF-er er skadelige på grunn av næringsmangel, økt kaloriinntak som overstyrer metthetsmekanismer, og inkludering av skadelige tilsetningsstoffer i mat (som visse konditorfargestoffer, titandioksid, kunstige søtningsmidler osv.). Rapporten kritiserer også eksisterende kostholdsretningslinjer for ikke å adressere UPF-er tilstrekkelig og peker på industriens innflytelse på ernæringsforskning.

Aggregering av miljøkjemikalier:

Rapporten framhever barns eksponering for et stort antall syntetiske kjemikalier i mat, vann og luft, inkludert tungmetaller, PFAS, mikroplast, fluor, ftalater, bisfenoler og plantevernkjemikalier. Den hevder at nåværende reguleringssystemer ikke klarer å vurdere den samlede risikoen ved disse eksponeringene, og at barn er spesielt sårbare.

Mangel på fysisk aktivitet og kronisk stress:

Vurderinga peker på barns stadig mer stillesittende og skjermfokuserte livsstil, mye skjermtid, redusert fysisk aktivitet, søvnmangel og psykososiale stressfaktorer som ensomhet og kronisk stress som betydelige bidragsytere til økninga i kroniske sykdommer og psykiske helseutfordringer.

Overmedisinring:

Rapporten uttrykker bekymring for den økte bruken av reseptbelagte legemidler hos barn, og antyder at denne trenden ofte er drevet av interessekonflikter i medisinsk forskning og praksis, noe som fører til unødvendige behandlinger og langsiktige helserisikoer.

Rapporten framhever også alarmerende statistikk:

• Mer enn 1 av 5 barn over 6 år er overvektige (en økning på 270% siden 1970-tallet).
• Over 1 av 4 tenåringer er prediabetes.
• Forekomsten av kreft hos barn har økt med nesten 40% siden 1975.
• Autismespekterforstyrrelse rammer 1 av 31 barn innen 8-årsalderen.
• Forekomsten av depresjon blant tenåringer har nesten doblet seg, med over 1 av 4 tenåringsjenter som rapporterte en alvorlig depressiv episode i 2022.
• Tre millioner elever på videregående skole vurderte alvorlig selvmord i 2023.
• Forekomsten av matallergier hos barn økte med 88% mellom 1997 og 2018.
• Bare 23% skikket for militærtjeneste.

Henger ikke bjella på katten

Mens helseminister Kennedy har vært tydelig når han legger ansvaret for denne krisa på de multinasjonale selskapene, på matgigantene, BigPharma og agrobusiness, er rapporten forsiktig med å peke ut noen ansvarlige. Men tampen brenner. Skal kommisjonen følge opp den kritikken de har begynt, må også ansvaret bli synlig.

Kritikerne mener at rapporten er en «nothingburger» fordi den ikke sier noe som ikke var kjent fra før og fordi den er taus nettopp om ansvaret og hva som ligger bak systemfeilene.

Men om ikke annet er det noe helt nytt at denne elendigheten erkjennes av ei amerikansk regjering. Så får man se hva den faktisk vil gjøre med det.

Kan Fred og Rettferdighet skape virkelig trøbbel for venstresida?

Arild Rønsen.

23. mai

Det var selvfølgelig en PR-triumf av de sjeldne, da det nystifta partiet Fred og rettferdighet (FOR) sprengte døra inn til selveste «Debatten». Det er ikke hverdagskost at et miniparti som ennå ikke er registrert på gallupen, får hovedrollen i landets mest sette debattprogram. Når partileder Marielle Leraand insisterte på å holde den «sensasjonelle nyheten» skjult helt til slutten av programmet, var det bare å innkassere jackpot.

For første gang ble Ukraina-krigen diskutert med utgangspunkt i et dissentermiljø.

Til stor overraskelse for mange framsto Leraand og partiets førstekandidat i Akershus, professor Glenn Diesen, som rolige og saklige debattanter – i motsetning til den vanligvis så stødige og sindige Ine Marie Eriksen (H). Det kler ikke lederen av utenriks- og forsvarskomiteen å falle ned på «reinspikka løgn, propaganda, tull, vrøvl»-nivå.

For FORs budskap er verken løgn eller vrøvl. Det er et faktum at Nato, mot uttalte løfter, stadig har nærma seg Russlands grenser. En opplagt provokasjon, sett fra Moskva. Dette forsvarer på ingen måte angrepskrigen mot Ukraina, men det blir historieløst å ikke se dette som del av bakteppet for krigen. At Nato-utvidelsen østover var ufornuftig, er for øvrig et standpunkt som deles av en ikke ubetydelig europeisk venstreside – og vel også av SV og Rødt?

Det virkelig kontroversielle inntreffer først idet FOR taler et samla Storting midt imot: Partiet vil stoppe all våpenhjelp til Ukraina. Men heller ikke det er et standpunkt de er aleine om. Her er de faktisk på linje med breie venstrebevegelser i Europa. Det er faktisk Norge som er unntaket, der kompakt enhet hersker fra ytre høyre til ytre venstre.

«FORs budskap er verken løgn eller vrøvl»

Flere og flere setter spørsmålstegn ved om veien til fred går gjennom å pøse på med våpen. Og hvem er opptatt av de menneskelige lidelsene som følger av å holde krigen gående gjennom våpenhjelp? I establishmentet er det faktisk bare én mann som snakker om at krigen må stanses, med henvisning til at 5000 unge soldatliv går tapt. Hver uke. Han heter Donald Trump.

Ukraina-krigen har blitt en skikkelig nøtt for venstresida, et faktum det unisone koret fra Stortinget ikke kan skjule. Et stort mindretall på landsmøtene i både Rødt og SV tok til orde for en politikk som nok ligger nærmere FOR enn ståstedet som representeres av opposisjonens respektive partiledelser.

En ytterst ubehagelig situasjon. Men det er ingen løsning å stikke huet i sanda. Det er nytteløst å late som om dette er spørsmål som ikke har splittelsens kraft i seg.

Ungdommen får daglig høre at det er viktig å skille mellom redaktørstyrte medier og sosiale medier. Korrekt nok, men det er lov å huske at heller ikke redaktørstyrte medier alltid er til å stole på. Som refrenget gikk, den gang løgnene om Latin-Amerika og Vietnam tidvis hadde fritt spillerom – i redaktørstyrte medier: «Jo visst er det sant, vi leste det i Verdens Gang».

Ukas lydspor: Sparks – «Mad!»

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Arild Rønsen.

Donald Trump hevdet at han ville splitte Russland og Kina, men den amerikanske splitt-og-hersk-strategien, i sin tid fremmet av Henry Kissinger, mislykkes. Presidentene Xi Jinping og Vladimir Putin bekreftet på nytt at «forholdet mellom Kina og Russland har nådd det høyeste nivået i historien» .

Av Ben Norton .

Geopolitical Economy Report , 20. mai 2025

USAs president Donald Trump hevdet at han ville «oppheve» det nære forholdet mellom Russland og Kina. Denne splitt-og-hersk-strategien – som fremtredende amerikanske tjenestemenn som Henry Kissinger har tatt til orde for siden 1970-tallet – mislykkes tydeligvis.

I et møte i Moskva i forbindelse med feiringen av 80-årsjubileet for deres nasjoners felles seier i andre verdenskrig, bekreftet presidentene Xi Jinping og Vladimir Putin at «forholdet mellom Kina og Russland har nådd det høyeste nivået i historien» .

I en lang uttalelse lovet Beijing og Moskva å «i fellesskap motstå ethvert forsøk på å blande seg inn i og forstyrre det tradisjonelle vennskapet og den dype gjensidige tilliten mellom Kina og Russland» .

Trump-administrasjonen ønsket å «samarbeide» med Russland mot den kinesiske «trusselen» .

Den amerikanske regjeringen anser Kina for å være den største trusselen mot sin globale dominans. Dette er en to-parti-posisjon, delt av både republikanere og demokrater.

En vesentlig forskjell er imidlertid at demokrater som tidligere president Joe Biden også anser Russland for å være en stor trussel mot USA, mens noen republikanere, og spesielt Donald Trump, ikke ser på Moskva som en trussel.

I stedet foreslo Trump-administrasjonen at USA skulle prøve å «samarbeide» med Russland mot Kina , i et usannsynlig forsøk på å isolere og svekke Beijing.

Trump hevdet bare noen få dager før presidentvalget i 2024, at han kunne splitte Russland og Kina, og sa til den høyreorienterte talkshowverten Tucker Carlson (alle fete uthevelser tilføyd av Ben Norton):

… den ene tingen du aldri vil skal skje, er at du aldri vil at Russland og Kina skal forene seg . Vi forente dem på grunn av oljen. Vi forente dem. Biden forente dem. Det er synd, dumheten i det de har gjort. Jeg må av-forene dem, og jeg tror jeg kan gjøre det også. Jeg må av-forene dem.

Denne ideen ble gjentatt av Trumps utenriksminister Marco Rubio.

Rubio er en hardbarket nykonservativ hauk, og han har ofte spredt frykt for Beijing. I sin bekreftelseshøring i Senatet i januar, kalte Rubio Kinas kommunistparti «den mest potente og farlige motstanderen denne nasjonen noensinne har konfrontert» . Han hevdet at konkurransen mellom USA og Kina «vil definere det 21. århundret».

Dette er grunnen til at da Rubio holdt diplomatiske samtaler med sine russiske kolleger i Saudi-Arabia, i februar, sa han at Washington «begynte å engasjere oss i å identifisere de ekstraordinære mulighetene som eksisterer, dersom [Ukraina] konflikten skulle komme til en akseptabel slutt, de utrolige mulighetene som eksisterer for å samarbeide med russerne, geopolitisk , om spørsmål av felles interesse, og ærlig talt økonomisk».

Kissinger hevdet at USA til slutt burde alliere seg med Russland mot Kina

Marco Rubio er en av bare to personer i USAs historie som har fungert som både utenriksminister og nasjonal sikkerhetsrådgiver samtidig. Den andre var Henry Kissinger, en beryktet krigsforbryter .

Kissinger bidro til å føre tilsyn med normaliseringen av forholdet mellom USA og Kina. I 1971 tok han en hemmelig tur til Beijing, hvor han satte scenen for den historiske turen året etter, av president Richard Nixon.

På den tiden så Washington en mulighet til å dra nytte av den kinesisk-sovjetiske splittelsen. Landet allierte seg i hovedsak med Beijing mot Moskva.

Fem tiår senere har Trump-administrasjonen forsøkt å snu dette «triangulære diplomatiet» , i håp om å «samarbeide» med Moskva mot Beijing.

Analytikere har ofte referert til denne strategien som en « omvendt Kissinger » , men i virkeligheten hadde Kissinger selv forfektet ideen helt fra begynnelsen.

I et møte med Nixon i 1972, bare en uke før den amerikanske presidenten besøkte Kina, sa Kissinger klart at Washington spilte et kynisk «maktbalansespill» . Han hevdet at USA i fremtiden sannsynligvis ville «ende opp med å lene seg mot russerne, mot kineserne» .

Kissinger fortalte Nixon følgende, ifølge en utskrift av møtet den 14. februar 1972 , publisert av utenriksdepartementets Office of the Historian:

Jeg tror at i en historisk periode er de [kineserne] mer formidable enn russerne . Og jeg tror at om 20 år vil din etterfølger, hvis han er like klok som deg, ende opp med å lene seg mot russerne, mot kineserne . De neste 15 årene må vi lene oss mot kineserne, mot russerne. Vi må spille dette maktbalansespillet helt følelsesløst. Akkurat nå trenger vi kineserne til å korrigere russerne og disiplinere russerne.

Da Trump vant presidentvalget i 2016, rådet Kissinger Trumps team til å prøve å alliere seg med Russland mot Kina , ifølge en rapport i Daily Beast.

Likevel mislyktes denne strategien, av flere grunner.

En faktor var internt amerikansk press. I løpet av Trumps første periode presset demokratene aggressivt på med Russiagate-konspirasjonen, og hevdet uten bevis at den republikanske presidenten angivelig var en «marionett» for Putin , som Hillary Clinton uttrykte det. Dette oppmuntret Trump til å innta en enda mer aggressiv linje mot Moskva.

USAs innenrikspolitikk og intense mediepress, kombinert med vestlige sanksjoner mot Russland, konflikten i Øst-Ukraina, Moskvas økende utenrikspolitiske tilpasning til det globale sør, og Russlands voksende handelsforbindelser med Kina, er faktorer som alle i betydelig grad gjorde det usannsynlig for Washington å forbedre sine relasjoner med Moskva.

Da Trump kom tilbake til Det hvite hus for sin andre periode i januar 2025, trodde han og Rubio at de kunne bringe tilbake Kissinger-strategien.

Denne strategien har imidlertid alltid vært sannsynlig å mislykkes, fordi Kina og Russland har et veldig nært partnerskap i dag. Denne situasjonen er ikke som på 1970-tallet, da Kina og Sovjetunionen var bitre rivaler.

Putin og Xi bekrefter relasjoner på «høyeste nivå» i historien

Kinas president Xi Jinping tok en tur til Russland i mai, hvor han og Vladimir Putin kunngjorde at deres lands forhold aldri har vært bedre.

Xi ble invitert til Moskva for å feire seiersdagen 9. mai. Dette markerte 80-årsjubileet for Sovjetunionens seier over Nazi-Tyskland i andre verdenskrig.

Denne konflikten er kjent i Kina som Den antifascistiske verdenskrigen (世界反法西斯战争, shìjiè fǎnfǎxīsī zhànzhēng ), og i Russland som Den store fedrelandskrigen.

Sovjetunionen bidro langt mer enn noe annet land til ødeleggelsen av det folkemorderiske naziimperiet . Mer enn 26 millioner sovjetere døde i andre verdenskrig. Til og med Washington Post erkjente en gang at « Sovjetunionen reddet verden fra Hitler » .

På samme måte døde 14-20 millioner kinesere i kamp mot det pro-fascistiske japanske imperiet under andre verdenskrig, selv om deres offer hyppig blir glemt i Vesten.

Russiske statlige medier bemerket at Putin takket Xi for å ha invitert ham til Kina i august, for å feire årsdagen for det keiserlige Japans nederlag.

Kinas president Xi Jinping og Russlands president Vladimir Putin på en pressekonferanse i Moskva, 8. mai 2025.

Putin innledet en pressekonferanse 8.mai med å beskrive Xi som sin «kjære venn» . Han sa at forholdet mellom Kina og Russland «har nådd det høyeste nivået i historien, og er selvforsynt og uavhengig av interne politiske faktorer eller kortvarige globale agendaer» .

«Det omfattende partnerskapet og det strategiske samarbeidet mellom Russland og Kina, er bygget på de urokkelige prinsippene om likhet, gjensidig støtte og assistanse, samt det ubrytelige vennskapet mellom de to statene og to nasjonene» , understreket Putin.

Xi refererte til de to nasjonene som « venner av stål » . Han bemerket at han som president i Kina har besøkt Russland mer enn noe annet land. Dette var hans 11. reise.

Xi beskrev øyeblikket som en tid med «stor vekst og store sprang i forholdet mellom Kina og Russland» , og berømmet «’høyhastighetstoget’ av gjensidig fordelaktig samarbeid mellom Kina og Russland» , ifølge en utskrift publisert av Kinas utenriksdepartement .

«I møte med globale, epokegjørende og historiske endringer» , sa Xi, jobber Beijing og Moskva for å «kontinuerlig fremme en likestilt og ryddig multipolar verden» , gjennom multilaterale institusjoner som FN, BRICS og Shanghai Cooperation Organization (SCO).

I løpet av turen signerte Kina og Russland mer enn 20 bilaterale avtaler. Det kinesiske utenriksdepartementet fastholdt at «de to sidene er gode naboer som ikke kan flyttes bort» , og «sanne venner» hvis forhold «ikke er underlagt restriksjoner fra noen tredjepart» .

Kinas president Xi Jinping og Russlands president Vladimir Putin i Moskva, mai 2025.

Felles uttalelse fra Kina og Russland lover nært vennskap, motsetter seg USAs «doble oppdemming»

Nærheten mellom Kina og Russland ble bekreftet i en felles uttalelse publisert på Seiersdagen, 9. mai.

Den fullstendige uttalelsen ble publisert på kinesisk av Beijings utenriksdepartement, men det er ingen offisiell engelsk oversettelse.

Journalisten Fred Gao publiserte en uoffisiell oversettelse . Den er mer enn 8.000 ord lang når den oversettes til engelsk.

«Forholdet mellom Kina og Russland har nådd det høyeste nivået i historien og fortsetter å utvikle seg stabilt i alle retninger, og setter et eksempel for å bygge en ny type internasjonale relasjoner og bli en modell for samarbeid» , understreket de to sidene.

Denne erklæringen lignet på en felles uttalelse signert av Kina og Russland i mai 2024, som feiret 75-årsjubileet for deres diplomatiske forbindelser.

Fred Gao bemerket at en viktig forskjell var at denne uttalelsen fra 2025 inkluderte «mer direkte kritikk av USA» . Den inneholdt to omtaler av USA, sammen med det mer tvetydige språket som kritiserte «visse land» .

Her følger noen av hovedpunktene som tas opp i 2025-erklæringen. ( All sitert tekst er fra Gaos uoffisielle oversettelse. )

USAs strategi for «dobbel oppdemming»

Kina og Russland refererte tydelig til Washingtons forsøk på å splitte landene, og uttalte i utvetydige ordelag at Trump-administrasjonens Kissinger-strategi vil mislykkes:

De to sidene motsetter seg på det sterkeste forsøk på å oppildne andre land til å innta fiendtlige posisjoner mot Kina og Russland rundt om i verden, og å sverte samarbeidet mellom Kina og Russland . Kina og Russland vil styrke koordineringen og resolutt respondere på USAs implementering av «dobbel oppdemming», mot Kina og Russland.

De to sidene bemerker at USA og dets allierte forsøker å fremme NATOs utvidelse østover til Asia-Stillehavet, skape «små sirkler» i Asia-Stillehavsregionen, trekke inn land i regionen for å implementere deres «Indo-Stillehavsstrategi» og undergrave regional fred, stabilitet og velstand.

Uttalelsen la til: «De to sidene fordømmer på det sterkeste den hegemoniske praksisen til visse land og deres allierte» .

Felles interesser som ikke er underlagt påvirkning fra tredjepart

Beijing og Moskva skrev at de har «omfattende felles interesser» , som er «komplementære» og ikke «underlagt innflytelse fra noen tredjepart» (som USA):

Kina og Russland har lenge dannet omfattende felles interesser, og deres overordnede utviklingsmål utfyller hverandre og utgjør et solid grunnlag for samarbeid på ulike felt. Forholdet mellom Kina og Russland har unik strategisk verdi og sterk intern drivkraft , verken rettet mot noen tredjepart eller underlagt innflytelse fra noen tredjepart . I møte med den sammenflettede internasjonale situasjonen med endring og turbulens, vil de to sidene opprettholde strategisk besluttsomhet, alltid se på hverandre som prioriterte samarbeidspartnere, i fellesskap motstå ethvert forsøk på å blande seg inn i og forstyrre det tradisjonelle vennskapet og den dype gjensidige tilliten mellom Kina og Russland , bidra til hverandres utvikling og revitalisering, og injisere stabilitet og positiv energi til verden.

Den omfattende uttalelsen oppfordret til å utdype kinesisk-russisk samarbeid innen handel, investeringer, energi, infrastrukturbygging, industriproduksjon, forsyningskjeder, teknologi, forskning, kultur, media, sport og turisme.

Folkerettsbasert orden sentrert i FN

Kina og Russland hentydet til forsøket fra det USA-ledede Vesten, på å erstatte den folkerettsbaserte ordenen, sentrert i FN, med det vage konseptet om det Washington kaller den « regelbaserte internasjonale orden » .

Beijing og Moskva forpliktet seg til å opprettholde «internasjonal lov, spesielt formålene og prinsippene i FN-pakten» , og til å forsvare «det internasjonale systemet med FN i kjernen» .

Multipolaritet, gjennom BRICS og Shanghai Cooperation Organization

Begge land uttrykte sterk støtte til multipolaritet og det de kalte «ekte multilateralisme» . De skrev:

De to sidene bemerker at det å bygge en mer rettferdig og bærekraftig multipolar verdensorden, er tidens trend. Enkelte land, som er avhengige av hegemonisme og nykolonialisme , implementerer aggressiv politikk og begrenser andre lands suverenitet og undertrykker deres økonomiske og teknologiske utvikling for å beskytte sine egne privilegier, noe som ikke stemmer overens med trenden i retning av verdensomspennende multipolaritet og demokratisering av internasjonale relasjoner .

I denne ånden lovet Beijing og Moskva å utdype «BRICS-samarbeidet innen handel, finans, mineraler, digital økonomi, folkehelse, teknologisk innovasjon, kunstig intelligens, tilkobling, styring og andre områder» .

De oppfordret også til å «styrke tett koordinering innenfor rammen av Shanghai Cooperation Organization» (SCO).

Antifascisme og antirasisme

Gitt at fellesuttalelsen for 2025 kom på Seiersdagen, begynte Kina og Russland dokumentet med å beskrive hvordan landene samarbeidet i kampen mot fascismen under andre verdenskrig.

Beijing og Moskva understreket at de er imot «gjenoppblomstringen» av rasisme og fascisme i det 21. århundre, og skriver:

De to sidene er forpliktet til å forhindre gjenoppblomstringen av anti-menneskelige nazistiske og rasemessige overlegenhetsideologier , og vil fortsette i fellesskap å motsette seg forskjønnelsen av nazister og deres medskyldige, fremveksten av nynazisme, gjenopplivingen av militarisme og handlinger som oppmuntrer til ulike former for rasisme, rasediskriminering og fremmedfrykt .

I forkant av sin reise til Moskva publiserte president Xi en artikkel i russiske medier som indirekte sammenlignet det amerikanske imperiets «hegemoni» med de «arrogante fascistkreftene» på 1930- og 40-tallet, bemerket Financial Times.

«Verdens rettferdige krefter, inkludert Kina og Sovjetunionen, kjempet tappert og beseiret de arrogante fascistkreftene, side om side» , skrev Xi, og la til: «80 år senere er unilateralisme, hegemoni og mobbing ekstremt skadelig. Menneskeheten er nok en gang ved et veiskille» .

Avdollarisering

Når det gjelder avdollarisering , bemerket Kina og Russland i fellesuttalelsen at de er «viktige handelspartnere for hverandre» , og de lovet å «forbedre nivået av finansielt samarbeid, utvide interbankutvekslinger, [og] styrke lokalt valutaoppgjør» .

Begge sider lovet også å hjelpe «BRICS-landene med å styrke forskning og samarbeid om bilaterale handelsoppgjør i lokale valutaer, reform av internasjonal finansiell arkitektur [og] bærekraftig utvikling» .

Kina bruker allerede sin egen valuta, renminbi eller yuan, i litt over halvparten av sine grenseoverskridende transaksjoner , fra og med 2023.

Kina og Russland utdyper sin bilaterale handel

Under Xis besøk i Moskva fremhevet Putin at Kina har blitt Russlands handelspartner nummer én. I 2024 nådde deres bilaterale handel et nytt høydepunkt, verdt 245 milliarder dollar.

Putin understreket at det meste av handelen mellom Kina og Russland har blitt av-dollarisert.

«De rettidige og godt koordinerte tiltakene som er iverksatt av både Russland og Kina, for å gjennomføre bilaterale betalinger i nasjonale valutaer , bidrar også betydelig til å utdype våre kommersielle bånd» , sa han. «Som et resultat utføres nesten alle russisk-kinesiske handelstransaksjoner nå i rubler og yuan» .

«Faktisk er det etablert et stabilt og motstandsdyktig gjensidig handelssystem – et som er pålitelig skjermet fra innflytelse fra tredjeland og ugunstige svingninger i globale markeder» , la Putin til, med en indirekte referanse til amerikanske sanksjoner.

Handelen mellom Kina og Russland har vokst betydelig de siste årene. I 2010 gikk bare rundt 5% av Russlands eksport til Kina. Fra og med 2023 var tallet 30.5%. På samme måte, i 2000, kom omtrent 3% av Russlands import fra Kina; i 2023 var det 36,5%.

Kvitre Facebook WhatsApp Telegram WeChat E-post

Denne artikkelen er hentet fra Geopolitical Economy Report:

Trump’s far-fetched attempt to divide Russia and China is clearly failing

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Se også:

Michael Hudson: The Secret Pact That Set Off a Global Economic FIRESTORM!

Michael Hudson: Trump Aims to Improve the Return on Investment for Empire

Det som for bare noen år siden ble ansett som klokt og realpolitisk fornuftig, stemples nå som ekstrem russisk propaganda.

Kjetil Tveit.

Etter NRK Debatten tirsdag kveld, skrev Unge Høyres leder Ola Svenneby følgende på X:

«Jaja. Det er jo i alle fall greit å ha oversikt over kollaboratører på forhånd, dersom russerne skulle komme. #.debatten».

Svenneby vil ha «oversikten», sier han. Oversikt over hvem, til hvilken bruk? Hva vil han gjøre den dagen «russerne kommer» — med dem som argumenterte for diplomati nettopp for å unngå at de kom? Skal de straffes, interneres, sensureres?

Fører han allerede lister?

Det kan virke slik.

Det er synd for ham at den nye sivilbeskyttelsesloven glapp rett før påske. Hadde den blitt vedtatt, kunne «kollaboratørene» vært satt i tvangsarbeid i fredstid allerede til høsten — dersom Høyre vinner valget. Det var nettopp slik loven var rigget.

Professor Benedikte Moltumyr Høgberg pekte på de totalitære elementene i forslaget, og sammenlignet det med Hitlers fullmaktslov fra 1933 – den som gjorde det mulig å avvikle demokratiet med loven i hånd.

Partiene trakk seg — ett etter ett — da de innså alvoret. Alle, bortsett fra Høyre.

La det synke inn.

Folkefienden

Folkefienden er ikke lenger en karakter i Ibsens stykke — han er i dag en professor ved universitetet i Sørøst-Norge: Glenn Diesen.

Han hevder følgende:

At Russlands invasjon av Ukraina er et folkerettsbrudd.

At Russland bør trekke seg ut og gi tilbake okkuperte områder.

At dette ikke kommer til å skje, og at vestlig politikk må forholde seg til virkeligheten — ikke ønsketenkning.

Diesen har et realpolitisk syn som ligner på Kåre Willochs: At ved å ta Russlands sikkerhetsbekymringer på alvor, kunne krigen vært unngått.

Hva sa Willoch?

Dag og Tid siterte Kåre Willoch fra 2014:

«Jeg er betenkt over den vestlige verdens gjentatte mangel på respekt for andre samfunns interesser, meninger og holdninger. […] Natos østutvidelser gikk for langt. […] Når en skadet bjørn ligger rolig, er det ikke nødvendig å stikke den med et spyd».

Willoch mente altså at det var uklokt å provosere Russland unødig. Han var ikke alene.

Thorbjørn Jagland

I Klassekampen 2023 uttalte tidligere statsminister Thorbjørn Jagland:

«Krigen i Ukraina kunne vært unngått hvis Vesten hadde tatt Russland på alvor».

Han la til:

«Det er ikke et lett standpunkt å ta, fordi det har blitt opplest og vedtatt at den eneste løsningen var krig».

Og videre:

«Det har vært flere muligheter til å integrere Russland i et samlet Europa og å forsikre russerne om at deres sikkerhetsinteresser ble tatt på alvor».

Realpolitisk ekko? Absolutt. Fra Willoch og Jagland — til Diesen.

Og Jens Stoltenberg?

I 2023 sa Jens Stoltenberg selv i en video at krigen kunne vært unngått dersom NATO i 2021 hadde valgt å signere på Putins krav: at NATO ikke skulle utvides til Ukraina.

Willoch hadde i sin tid uttrykt håp om Stoltenbergs fredelige sinnelag da han ble NATO-sjef:

«Eg er glad for at Jens Stoltenberg nå er på veg inn som generalsekretær i Nato», sa Willoch under Arendalsuka i 2014 . […] skal ein unngå at krisa i Ukraina fører til ein ny kald krig, er det nødvendig å forstå korleis verda ser ut på den andre sida».

Den åndsforlatte Debatten

I Subjekt skrev Danby Choi at tirsdagens Debatten var åndsforlatt . Det er vanskelig å være uenig.

Høyre-politiker Ine Eriksen Søreide briljerte retorisk, men hun overbeviste nok ingen andre enn dem på eget lag. Det var dessuten vanskelig å holde tellingen over antallet personangrep hun fremmet.

Søreide anklaget motparten for ikke å ha noen argumenter, før hun fulgte opp med en sarkastisk kommentar om at det «ikke var noe i veien med Diesens selvbilde».

Eksemplene på ad hominem var mange: Man går etter mannen, ikke ballen.

På den ene siden: En professor, internasjonalt anerkjent, som argumenterer. På den andre: En tidligere utenriksminister som pisser i brønnen og later som hun vinner debatten.

Søreide opptrådte som om hun representerte noe hellig — som om hennes standpunkt var så opphøyd at det ikke trengte argumenter. Når mål helliger middelet, forsvinner argumentets kraft — og ekstremismen flytter inn.

Se Glenn Diesen i gårsdagens intervju hos Helge Lurås hvor de gjennomgår tirsdagens debatt her.

Fra Willoch til listeføring

Denne autoritære tankegangen har nådd Unge Høyre, hvor lederen tydeligvis føler seg kallet til å kartlegge meningsmotstandere — folk som i realiteten mener det samme som Kåre Willoch — en mann som for få år siden ble ansett som selve inkarnasjonen av Høyres moralske ryggrad.

Det var på bakgrunn av denne utviklingen jeg laget illustrasjonen som viser Høyres forvandling — generasjon for generasjon:

Generasjon Moderat (Willoch) → Generasjon Røde Flagg (Søreide, Solberg) → Generasjon Blod i Gatene (Svenneby).

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen:

Selv om jeg regner meg som konservativ — pass deg for den falske Høyre-vinden. Den er autoritær, totalitær — og den knebler frie ytringer.

Kåre Willoch hadde neppe passert sikkerhetssjekken i Unge Høyre i dag.

Det er ikke lenger Willochs konservatisme som rår i Høyre. Det er en ny ideologi – autoritær, rigid og farlig.

Så nei, det er ikke Diesen som har beveget seg. Det er Høyre som har gått seg vill.

Husk: Da det gjaldt «Hitler-loven» den 24 april i år, var Høyre det eneste partiet som aldri trakk seg.

Store flyselskaper har forlenget sine innstilte flyvninger til Israel som følge av Jemens pro-palestinske operasjoner.

Av nyhetsdesken i The Cradle.

Jemens væpnede styrker (YAF) sa i en uttalelse 23. mai at de hadde angrepet Israels Ben Gurion lufthavn i Tel Aviv med et hypersonisk ballistisk missil, og dermed var dette den tredje operasjonen mot anlegget på 24 timer.

«Til støtte for det undertrykte palestinske folket … utførte [YAF] missilstyrken en effektiv militæroperasjon rettet mot Lod lufthavn, kjent i Israel som Ben Gurion lufthavn i den okkuperte Jaffa-regionen, med et hypersonisk ballistisk missil», uttalte YAF.

«Operasjonen oppnådde målet sitt, takket være Gud, og fikk millioner av flokker med sionister til å flykte til tilfluktsrom, og flyplasstrafikken stoppet opp», la den til.

Tidlig fredag ​​morgen hylte sirener over Tel Aviv som følge av det jemenittiske missilet. Den israelske hæren sa i en uttalelse at de avskar missilet.

Et jemenittisk missil ble også avskåret av israelsk luftforsvar torsdag ettermiddag, etter et tidligere missilangrep, som Tel Aviv også sa de hadde avskåret.

Over en million israelere rømte til tilfluktsrom, ifølge hebraiske medier.

Jemen har fortsatt å angripe flyplassen siden et av deres ballistiske missiler traff anlegget direkte tidlig i mai. YAF har innført en blokade av Ben Gurion lufthavn og har advart internasjonale flyselskaper om at anlegget ikke er trygt. Flytrafikken på Tel Aviv lufthavn har gjentatte ganger blitt stoppet de siste ukene på grunn av de jemenittiske operasjonene.

Som et resultat har flere internasjonale flyselskaper innstilt flyvninger til Israel. Tidligere denne uken annonserte Lufthansa Group og Italias ITA Airways en forlengelse av sine flyvningsinnstillelser til og fra Tel Aviv til 8. juni.

Air Seychelles har også kansellert alle sine flyvninger til Israel for juni og juli, og vil ikke returnere før i august.

Mandag fortalte Ryanairs administrerende direktør Michael O’Leary journalister at lavprisgiganten «mister tålmodigheten» med flyvninger til og fra Israel på grunn av sikkerhetsforstyrrelser. Hvis situasjonen fortsetter, sa O’Leary, vil selskapet vurdere å omdirigere flyene sine til andre destinasjoner og ruter.

Flere andre store flyselskaper har innstilt flyvninger til Israel, inkludert Air India, Air Canada og United Airlines.

Den israelske hærens radio meldte fredag ​​at British Airways har kansellert sine flyvninger til Israel frem til slutten av juli.

20. mai kunngjorde YAF at ledelsen har besluttet å innføre en blokade av den nord-israelske havnebyen Haifa, som svar på Tel Avivs voldelige eskalering på Gazastripen.

«Alle selskaper med skip til stede i denne havnen eller på vei til den, blir herved varslet om at den nevnte havnen har vært inkludert i målområdene siden tidspunktet for kunngjøringen av denne uttalelsen, og de må ta hensyn til det som er sagt i denne uttalelsen og det som vil bli sagt senere», heter det.

Dette er 198. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.

Av Lars Birkelund.

10. mai.

Løgner vestlige ledere og deres medier ble enige om.

Det er mange av dem. En av de mest grunnleggende løgnene siden november 2013 er at Viktor Janukovitsj var ‘i lomma til Putin’ og at det derfor var legitimt å begå statskupp mot ham (de kaller det riktignok noe annet enn statskupp). I virkeligheten ville Janukovitsj ha gode forbindelser både til Vesten og Russland. Men det er noe USA/NATO/EU ikke tillater. Enten er dere med oss eller mot oss, er deres ‘moral’.

Det at Janukovitsj var korrupt (som sine forgjengere og etterfølgere) forandrer ikke på det.

Seinere samme dag:

Palestinerne har en soleklar rett til motstand mot Israels blokader, terror og okkupasjoner. Midlene kan diskuteres, men ikke deres rett til å gjøre det.

Og det gjelder naturligvis alle palestinerne. Man kan ikke unnta Hamas fra den retten. Det ville ha vært det samme som å forby Høyrefolk å gjøre motstand mot Hitler-Tysklands okkupasjon av Norge. Israel støttet dessuten Hamas fra 1987 til 7. oktober 2023 og har derfor ingen rett til å klage.

Seinere samme dag:

Den usynlige energikrigen, Alf R. Jacobsens siste bok, har nå kommet på engelsk. Boka inkluderer en påstand om at Jonas Gahr Støre var involvert i sprengningen av Nord Stream i 2022 eller i det minste ble orientert om den.

Forleggere/forfattere har fått krav om at bøker må trekkes tilbake eller i det minste korrigeres for langt mindre enn dette, som da Marte Michelet ga ut en bok der hun kritiserte Hjemmefrontens behandling av jødene i Norge. Den førte dessuten til en stor mediedebatt. Partiet – en innsideberetning om Arbeiderpartiets fall fra i fjor, skrevet av Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant førte også til et rabalder.

Intet slikt har skjedd etter at «Den usynlige energikrigen» ble gitt ut i mars. Hva tyder det på? Her min omtale av boka:

11. mai

Ting tyder på at Trump føler seg manipulert av Netanyahu og at han har oppdaget at Israel stikker kjepper i hjula for USAs muligheter til å gjøre forretninger med Iran. Det var nytt for meg også. Men Trita Parsi, forfatter og aktivist, sier at dette har pågått siden 1990-tallet. Hvorfor har Israel i så fall gjort det? Hvorfor ikke, så lenge de slipper unna med det?

I alle fall kan dette åpenbart ha gjort noe med Trumps vilje til å støtte Israel. Jfr også det at han synes å ha sluttet fred med Yemen, som er det eneste landet som gir Israel ordentlig motstand.

Catherine Austin Fitts sier til Jimmy Dore at Trump har bestemt at Israel-finansierte AIPAC skal registreres som fremmed agent og at kongressrepresentanter må oppgi om de har dobbelt statsborgerskap (USA og Israel).

Samtidig ulmer det i Trumps «base», der Marjorie Green er viktig. Hun sa nylig at det må bli slutt på at USA fører kriger for Israel.

Alt i alt kan det være noe helt nytt og sensasjonelt som skjer nå, håper jeg. Jeg innrømmer at det er ønsketenkning, men ikke uten rot i noen realiteter.

Seinere samme dag:

«Continued European support for Kiev will only bring more victims, destruction, and lost territory, Bulgaria’s Rumen Radev has said». https://www.rt.com/news/617276-bulgaria-president-ukraine-cause/

Også Bulgarias president har begynt å snakke sant. Når skal Jonas Gahr Støre begynne med det?

---

Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok

Betegnelsen brøt med det første tillegget i den amerikanske grunnloven og åpnet døra for å etterforske amerikanere for skepsis til vaksinemandatet.

Av Michael Shellenberger , Catherine Herridge og Alex Gutentag , Public .

Biden-administrasjonen stemplet amerikanere som motsatte seg COVID-19-vaksinasjon og påbud om munnbind som «innenlandsvoldelige ekstremister», eller DVE*-er, ifølge nylig avklassifiserte etterretningsdokumenter innhentet av Public og Catherine Herridge Reports. Betegnelsen skapte et «artikulert formål» for FBI eller andre myndighetsagenter til å åpne en «vurdering» av individer, som ofte er det første skrittet mot en formell etterforskning, sa en tidligere FBI-agent.

Rapporten, som direktøren for nasjonal etterretning, Tulsi Gabbard, har avklassifisert, hevder at «regjeringsfiendtlige eller autoritetsfiendtlige voldelige ekstremister», nærmere bestemt militser, «karakteriserer COVID-19-vaksinasjon og påbud om munnbind som bevis på at myndighetenes overgrep». Rapporten sier at et bredt spekter av COVID-fortellinger «har resonnert» med voldsutøvere «motivert av QAnon».

(*DVE = Domestic Violent Extremism .)

FBI, Department of Homeland Security (DHS) og National Counterterrorism Center (NCTC) var medforfattere av etterretningsdokumentet fra 13. desember 2021, med tittelen “DVEs and Foreign Analogues May React Violently to COVID-19 Mitigation Mandates”.

Rapporten siterer kritikk av påbud som «fremtredende narrativer» knyttet til voldelig ekstremisme. Disse narrativene «inkluderer troen på at COVID-19-vaksiner er utrygge, spesielt for barn, er en del av en statlig eller global konspirasjon for å frata enkeltpersoner deres sivile friheter og levebrød, eller er utformet for å starte en ny sosial eller politisk orden».

«Det er en måte de kan gå til sosiale medier-selskaper og si: ‘Dere vil ikke spre innenlandsk terrorisme, så dere bør fjerne dette innholdet’», sa den tidligere FBI-agenten Steve Friend.

Gerald Darmanin sier at digitale transaksjoner er mye enklere å spore. Og det har han jo rett i, og det er også noe av hensikten med dem.

Frankrikes justisminister Gérald Darmanin har foreslått å avskaffe kontanttransaksjoner, og argumenterer for at digitale betalinger – inkludert kryptovalutaer – er mye lettere å spore enn fysiske penger og vil hjelpe myndighetene med å bekjempe narkotikahandel og annen kriminell aktivitet.

Gérald Darmanin suggère « la fin de l’argent liquide » pour empêcher le trafic de drogue

I en tale for en senatskommisjon på torsdag sa Darmanin at «en stor del av den daglige kriminaliteten og til og med kriminelle nettverk er avhengige av kontanter», og erklærte at «slutten på kontanter ville forhindre etablering av narkotikasalgssteder».

Justisministeren innrømmet at kriminelle grupper sannsynligvis ville gå over til å bruke kryptovalutaer i stedet for kontanter – men hevdet at dette ville være en forbedring, siden «krypto ofte er lettere å spore» på grunn av blokkjederegistreringer og nye EU-regler om transaksjonsovervåking. I henhold til EU-rådets direktiv som skal tre i kraft neste år, vil leverandører av kryptoaktiva være forpliktet til å samle inn og dele avsender- og mottakerdata med skattemyndighetene, noe som effektivt sett vil stoppe anonyme kryptooverføringer innenfor blokken.

Forslaget om å forby kontanter vil sannsynligvis møte motstand fra den franske offentligheten, som fortsatt ser på det som et viktig verktøy for personvern og budsjettering. En undersøkelse fra 2024 av Banque de France fant at mens kortbetalinger nå er dominerende (brukt av 62% av respondentene), anser 60% fortsatt tilgang til kontanter som «viktig eller svært viktig». Respondentene nevnte anonymitet (40%), umiddelbar betaling (37%) og bedre kontroll over forbruket (31%) som viktige fordeler med fysiske penger.

Den europeiske sentralbanken (ECB) legger grunnlaget for den sannsynlige lanseringen av sin digitale sentralbankvaluta (CBDC), den digitale euroen, for engros- og detaljhandel. Christine Lagarde, president i ECB, delte denne oppdateringen på deres siste pressekonferanse. «President Lagarde understreket at den digitale euroen er ‘mer relevant enn noensinne’», tvitret ECB.

Lagarde understreket at den digitale euroen, EUs CBDC-løsning, skal lanseres i oktober 2025 – forutsatt at den går gjennom lovgivningsfasen med sentrale interessenter, inkludert EU-kommisjonen, Parlamentet og Rådet. Den europeiske offentligheten er bemerkelsesverdig fraværende i denne prosessen, til tross for den betydelige innvirkningen dette initiativet vil ha på deres daglige liv.

Finanskapitalen er de største kriminelle av dem alle

Argumentet med narkopenger er lett gjennomskuelig. Narokartellene vil løse dette uten problemer. Dessuten er de stlørste kriminelle av dem alle finanskapitalen, og det er jo de som vil kontrollere de digitale «pengene». Det reelle argumentet er at de ønsker total kontroll over innbyggerne.

Les våre artikler om kontanter .