Uansett klodens «klimatilstand», solen stråler med omtrent samme effekt som den har gjort i millioner av år, for ikke å si milliarder av år. Alt vi bruker av energi kommer fra kilder som har sitt opphav fra solinnstrålingen, der sol sammen med vann og det viktige molekylet CO ₂ , er grunnlagte for fotosyntesen. Solens varme-stråling er grunnlaget for vår vind- og vannkraft med kort tidshorisont, kull, olje og gass i lengre (geologisk) tids-perspektiv. Kjerne-energi fra klodens fødsel er litt mer komplisert, mange hensyn å ta her.

Av Dagfinn Koppelow-Karlsen.

Innstrålingen fra sola er ca. 1 360 W/㎡ i toppen av atmosfæren. Regner vi ut den energien solen årlig ståler mot kloden, (pluss litt absorbsjon i atmosfæren), får vi 1,5E+18 kWh (1,5 med 18 nuller bak), ca. 13.000 ganger mer energi enn det alle klodens mennesker bruker på et år. For å sette det i litt folkelig perspektiv: Innstråling til kloden kan sammenlignes med en 27.000 W (27 kW) varmeovn i et 20 ㎡ stort godt isolert rom.

I atmosfæren blir denne innstrålingen redusert før det når klodens overflate (hav og landjorden). Er det overskyet kommer bare en mindre del ned til overflaten, mest avhengig av skyenes tetthet.

Noen forskere regner med at ca. 50% av solinnstrålingen til kloden absorberes i atmosfæren. Menneskenes påvirkning i dette systemet er ganske så beskjeden, om noen.

Hvorfor våre politiker skal bruke store penger på å fjerne dette verdens viktigste atom (C) er ganske uforståelig.

Innstrålingen

Solens innstråling til kloden varierer over kortere- og lengre tidsrom av flere årsaker, med resulterende variasjon i solens oppvarmingseffekt. De viktigste er satt opp nedenfor, der svingeperiodene er angitt. Samlet innsråling er en sum av de forskjellige effektene: Den gule «måneskalken viser en «skalk» av solen. Solens volum er ca. 1,3 millioner ganger større enn jorden. Det er vanskelig å fremstille disse forhold uten å ta med bare en «skalk» av solen.

Den blå (litt for store) prikken antyder jorden størrelse i forhold til solen (skalken).

• Solflekk-aktivitet, svingninger på ca. 11 år,
• Jordaksens varierende helning, 41.000 år svingeperiode,
• Retning på jordaksen, 19.000, 22.000 og 24.000 år (bestemmer lengden på årstidene),
• Eksensitrisitet (jordbanens ellipse), 95.000, 125.000 og 500.000 år,
• Nyere forskning har vist at kosmisk stråling har betydning for klodens skydekke, og dermed for klodens temperatur (Svendsmark). Med så mange forskjellige svingninger og forskjellige svingeperioder må solinnstrålingen variere noe over tid, noe istidene er det beste eksemplet  på. Nye istider vil komme, dessverre.

Utstråling

Hadde det ikke vært utstråling, hadde det over tid blitt glødende varmt her på Jorden. Det blir som om en fyrstikk brenner inne i en termosflaske, en flaske der ingen energi slipper ut.

Selv om bare en liten del av solens utstråling treffer kloden, vil den over milliarder år blitt like varm som solen om ingen energi stråles ut.

Bare utstrålingen kan holde Klodens temperatur på et levelig nivå!

Utstrålingen «virker» over hele kloden, hele tiden, natt og dag, uansett værforhold.

Den varierer sterkt med klodens temperatur og andre forhold i atmosfæren, der vanndamp og skyer er de viktigste komponentene i klodens temperaturvariasjoner på kortere sikt. Bortsett fra utstrålingen er kloden fullstendig termisk isolert, ingen energi lekker ut via ledning eller konveksjon.

Bare utstrålingen slipper energi fra kloden ut til det uendelige universet.

En stråling regulert av temperaturforskjellen mellom kloden(K) og universet(U) i 4. potens     (T _k ⁴ – T _u ⁴ ). T ⁴ er en av fysikkens konstanter.

Utstrålingen, styrt av temperaturdifferansen (i Kelvin) mellom Klode og Univers  i 4. potens, er de viktigste regulatorene i klodens klima.

Over litt lengre tidsperioder, hundretusener av år, bestemmes klodens temperatur av forskjell på inn- og utstråling, ± energi summert over de lange tidsperiodene.

Over kortere tidsrom vil skyer og vanndamp endre temperaturen.

Det er litt kaldere en dag med overskyet vær enn en dag med  strålende solskinn.

Til gjengleld blir det litt lunere og varmere en høstkveld med  overskyet himmel enn når det er klarvær.

Havets akkumuleringsevne har en sterk utjevnende virkning på temperaturvariasjoner, det er mye minde temperaturvariasjoner ved havet enn i en ørken.

Over kortere tider varierer solinnstrålingen litt, ± 3 W/m ² (± 0,2 %) siste 220 år.

En liten endring i Jordens temperatur gir også en målbar endring i utstrålingen.

Denne negative tilbakekoblingen er det viktigste parameteret i klodens regulererings-system.

Hverken inn- eller utstrålingen kan vi gjøre noe med, vi må akseptere det naturen byr oss. Solen og de andre nevnte faktorene «ser» ikke på klodens temperatur når de er med på å variere innstrålingen. Endringer i klodens innstråling øverst i atmosfæren er i praksis helt uavhengig av klodens temperatur, eller andre forhold i atmosfæren, men atmosfæren har en sterk innvirkning på solens innstråling ved overflaten.

Hva «regulerer» klodens klima?

Skal noe reguleres, må «regulatoren» «måle» det som skal reguleres, og ha mulighet til negativ tilbakekobling for å endre tilstande. Bare utsrålingen har denne muligheten.

Sola har ikke denne muligheten

Hensikten med skissen er å vise avstand sol – klode i forhold til solens størrelse.

Å vise Jordens størrelse i forhold til solen er ikke mulig om solen ikke skal bli for stor, Kloden blir for stor når solen og avstand sol – klode skal vises i samme målestokk. Skissen viser en alt for stor jord, men den må synes. Avstand sol – klode skulle vært dobbelt så stor for å vise avstand i forhold til solens størrelse. Avstand er ca. 110 ganger solens diameter.

Jorden dekker ca. ½ milliarddel av solens sfære. Det virker helt urimelig at denne lille «prikken» skal regulere solens utstråling, noe den må gjøre om den skal styre/regulere klodens temperatur.

Her er noen tall for Jorden og Solen:

Egenskap	Jorden	Solen
Diameter	12 742 km	1 392 700 km
Volum	1,083 × 10¹² km³	1,412 × 10¹⁸ km³
Masse	5,9736 × 10²⁴ kg	1,989 × 10³⁰ kg
Avstand til Solen	149,6 millioner km (gjennomsnitt)