-
St
chevron_right
Kommuner og fylkeskommuner lager budsjetter i disse dager – hva har vi i vente?
nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 16 juni 2025 • 4 minutes
Det ser dårlig ut både i kommuner og fylker i landet vårt, pengene strekker ikke til og det må kuttes. Slik er det tydeligvis det skal være i et land som bevilger milliarder til krig – forstå det den som kan. Jeg regner med at du både har lest og fulgt med i debattene i din kommune/ditt fylke.
Romy Rohmann.
I min kommune har de blant annet kommet med forslag om å legge ned et tilbud til noen av de svakeste i kommunen og sjølsagt kutte ut dessert til de gamle – ikke til å tru!
KS skriver på sine hjemmesider om det de kaller forventningsgapet!
Gapet mellom det som forventes av kommuner og fylkeskommuner og det som er mulig å yte med de ressursene som er tilgjengelig, kalles forventningsgapet. Forventningene kan være hos og mellom folkevalgte, innbyggere og nasjonale myndigheter.
https://www.ks.no/fagomrader/demokrati-og-styring/forventningsgapet
Her finner du også en video som med «humor» skal få kommuner til å tenke nytt:
KS har også den 12.og 13 avhold sin kommuneøkonomikonferansen KOMØK 2025 hvor hovedtemaene var:
Omstilling i kommunesektoren: I løpet av de neste ti årene vil vi oppleve større endringer enn vi har sett de siste 20 årene. Hvordan håndterer vi endringer og sikrer bærekraftig økonomi i en krevende tid?
Lederrollen under press: Forventningene fra innbyggerne blir stadig høyere. Hva gjør du som leder når forventningene er høyere enn de økonomiske rammene?
Der skulle jeg gjerne vært (ei hissig) flue på veggen.
https://www.ks.no/fagomrader/demokrati-og-styring/forventningsgapet
Sjølsagt er forventningene høye, vi betaler skatt så det holder i dette landet. Og vi forventer faktisk at vi skal få noe igjen for å være med på spleisen til dette «velferdssamfunnet».
Så står de på talestoler og forteller oss hvilket framifrå samfunn vi lever i og hvor mye flott «de gjør for oss», og mer av dette blir det nok i valgkampen vi står foran.
Noen ganger lurer jeg på hvilken virkelighet de lever i disse politikerne våre, det er ikke i den virkeligheten de fleste jeg kjenner lever i. Men de veit nok at de bare står og lyver oss opp i ansiktet og at de har en plan, det som er litt underlig er at det ikke er noe tydelig opposisjon til denne planen.
Jeg skreiv dette på steigan.no den 7.juni:
Det føres en poltikk som avfolker distriktene, kommune- og fylkesøkonomien er så trang at tilbud på tilbud legges ned og kuttes i. Skolenedleggelser, kutt i tilbud innafor eldreomsorgen, nedleggelse av kollektivruter foreslås og iverksettes daglig over det ganske land.
Hvordan skal folk og kanskje spesielt barnefamilier i distriktene få hverdagen til å gå rundt tidsmessig, med lang vei til jobb og skole. Jeg veit om mange familier som i dag må sende små unger i barneskolealder på reise over en time hver dag med skolebuss.
Da blir valget kanskje å flytte på seg, men det er mye dyrere å skaffe seg bolig i sentrale strøk sjølsagt, og prisene for det de selger bare faller og faller, men økonomisk og tidsmessig føler mange seg nok som en «slave» uansett så da kan det jo til og med hende at smartbyene lokker.
Og de, Smartbyene står klare for oss dersom vi ikke klarer å tenke ut eller samarbeide om alternativer.
EØS avtalen pålegger oss det ene etter det andre, for ikke så lenge sida et nytt avløpsdirektiv som koster kommunene enorme summer- dette legges sjølsagt på brukerne – for vann og avløp er en tjeneste som drives etter sjølkostprinsippet.
Det ene såkalte «grønne tiltaket» etter det andre får vi tredd nedover oss og snart blir det nye krav til oss som boligeiere.
Jeg har skrevet om skolenedleggelser iblant annet Innlandet, og kampen som har foregått der for å få private til å starte opp.
Det er jo heldigvis det folk gjør når samfunnet svikter – de forsøker å ta grep sjøl slik at ikke hjemstedet eller bygda de bor i avfolkes og folk må flytte fra hjemmene sine. Men det er ikke lett når politikere og byråkrater kan kneble alle gode forsøk.
Vi kan lese i GD, Gudbrandsdølen Dagningen, at Innlandet fylkeskommune vil tape 80 millioner kroner dersom tre nye private videregående skoler etableres.
Det står klart 3 videregående skoler som kan starte opp bare de får godkjenning. Det er Feiring videregående skole AS, Solør private videregående Skole AS og Jotunheimen vidaregåande skule AS.
Innlandet fylkeskommune er bedt om å gi en uttalelse til Utdanningsdirektoratet og den skal opp på fylkestinget 17. juni, før den går til UDIR.
Som forventet mener fylkeskommunedirektør Tron Bamrud at søknadene bør avslås.
GD skriver;
«Fylkeskommunedirektøren anser de tre søknadene samlet som en dramatisk reduksjon i fylkeskommunens mulighet til å gi et kvalitativt og bredt skoletilbud i alle regioner fremover», står det i innstillingen.
Bamrud begrunner det med at etablering av disse skolene vil kunne innebære en markant reduksjon i elevtallet i den offentlige videregående skolen i Innlandet – opp mot 567 elever.
Det vil føre til en større uforutsigbarhet og svekke økonomien i det offentlige videregående skoletilbudet.
Samlet betyr det 80 millioner kroner mindre i rammeoverføring til den offentlige skolen.
Sondre Bøye i arbeidsgruppa for en av privatskolene, Tafi, er ikke overrasket over konklusjonen.
Det har ligget i de tidligere uttalelsene fra fylkesordfører Thomas Breen som ganske umiddelbart gikk ut og sa at de ikke kom til å støtte privatskolen, sier Bøye.
17.juni skal dette opp i fylkestinget i Innlandet – vi får følge med.