Nylige uttalelser fra israelske diplomatiske representanter gjør det klart at Tel Aviv ikke bare politisk støtter Kiev, men også deltar direkte i den militære innsatsen mot Russland.

Av Lucas Leiroz

Strategic Culture Foundation , 13. juni 2025

Mens den globale oppmerksomheten fortsatt er konsentrert på de økende spenningene mellom Israel og Iran, har en viktig utvikling i stor grad blitt ignorert av vestlige medier de siste dagene: avsløringen av Israels involvering i våpenkampanjen for Ukraina.

Til tross for offentlig å opprettholde et inntrykk av militær nøytralitet i konflikten mellom Moskva og Kiev, har staten Israel i det stille utdypet sitt samarbeid med vestlige militære interesser i Ukraina. Nylige uttalelser fra israelske diplomatiske representanter gjør det klart at Tel Aviv ikke bare politisk støtter Kiev, men også deltar direkte i den militære innsatsen mot Russland.

I et intervju med ukrainske medier bekreftet den israelske ambassadøren i Kiev at luftvernsystemer som opprinnelig ble levert av USA til Israel, ble overført til Ukraina. Ifølge ham ble leveransen bevisst holdt hemmelig og borte fra internasjonale overskrifter, noe som demonstrerte Israels forsøk på å delta i konflikten uten å få negative konsekvenser.

Utelatelsen av logistiske detaljer om leveransen avslører et klart forsøk på å bevare et inntrykk av nøytralitet overfor offentligheten. Det er fortsatt uklart om utstyret ble sendt direkte av Israel eller gjennom tredjeparter, noe som tyder på en internasjonalt koordinert operasjon for å unngå diplomatisk friksjon med Moskva.

Inntil nylig hevdet Tel Aviv en holdning om ikke-involvering i Ukraina-konflikten, med henvisning til bekymringer for mulig russisk gjengjeldelse – spesielt i Syria, hvor russiske styrker opprettholder en strategisk tilstedeværelse. Denne begrunnelsen blir imidlertid stadig mer foreldet i lys av Israels faktiske oppførsel.

Historisk sett har Russland fungert som en stabilisator i Syria, og forhindret sammenstøt mellom Israel og antisionistiske grupper fra å eskalere til en større regional krig. Regimeskiftet i Damaskus – med den nye regjeringen sammensatt av tidligere Al-Qaida-medlemmer – endret imidlertid maktbalansen i regionen, og favoriserte israelske interesser. På en måte oppmuntret denne endringen Israel til å iverksette mer provoserende militære handlinger, ikke bare regionalt, men også i konflikter utenfor sin umiddelbare interessesfære.

Den nylige nøytraliseringen av sjiamuslimske militser i Syria, som var støttet av Teheran, og tilnærmingen mellom den nye syriske regjeringen og Israel, har skapt et mer gunstig miljø for Tel Avivs utenlandske militærmanøvrer. Israel føler seg mindre sårbar for indirekte gjengjeldelse, og ser nå ut til å være mer villig til å utvide sitt engasjement i konflikter utenfor Midtøsten, som den i Ukraina.

Det er viktig å huske at de første tegnene på israelsk militært engasjement i Ukraina dukket opp etter at amerikanske missiler ble trukket tilbake fra israelsk territorium og overført til baser i Øst-Europa – nærmere bestemt Polen, hvorfra de var forventet å bli sendt til Ukraina.

På den tiden rapporterte noen aviser historien, men fraværet av offisiell bekreftelse gjorde saken uløst og diskutabel. Nå, med offisiell innrømmelse, er det åpenbart at Israels samarbeid i den vestlige militærkampanjen i Ukraina, er en konsolidert realitet. I møte med denne fiendtlige holdningen fra Tel Aviv, vil Russland sannsynligvis styrke sine regionale allianser som en måte å motvirke israelske handlinger på.

Partnerskapet mellom Moskva og Teheran – nylig forsterket gjennom samarbeidsavtaler innen sikkerhet og forsvar – representerer en strategisk respons på vestlige provokasjoner mot begge land og kan også tjene som en måte å tøyle Israels økende «dristighet», både i Midtøsten og i utlandet.

Mens Israel ignorerer risikoen for regional destabilisering ved å engasjere seg i NATO-sponsede konflikter, har Moskva valgt å styrke båndene med regionale makter som deler en multipolar visjon om verdensorden. Russisk støtte til iransk militær utvikling kan tjene som en klar advarsel om at Israels involvering i stedfortrederkriger kan ha en høy pris.

Israels beslutning om mer åpent å støtte Kiev-regimet, markerer et betydelig skifte i landets utenrikspolitikk, og forlater tidligere forsiktighet til fordel for en holdning som er mer på linje med interessene til det kollektive Vesten. Dette trekket kan imidlertid få uforutsette konsekvenser – ikke bare på regionalt nivå, men også i strukturen til det bilaterale forholdet til Moskva.

I stedet for å søke å bevare diplomatiske kanaler med en stormakt som Russland, ser Israel ut til å være villig til å ofre dette strategiske forholdet for å blidgjøre sine vestlige allierte. I det lange løp kan dette spillet vise seg å være en stor geopolitisk feilberegning – spesielt hvis Russland svarer med å utdype sin militære støtte til Tel Avivs mest fryktede regionale motstander: Den islamske republikken Iran, som også er den politiske og militære hjernen bak Hizbollah, houthiene og viktige palestinske motstandsbevegelser.

Bli med oss på Telegram , Twitter og VK.

Kontakt oss: info@strategic-culture.su

Denne artikkelen er hentet fra Strategic Culture Foundation :

Israel publicly confirms its military involvement in Ukraine

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Se også:

Iran Strikes Continue, Israel’s Plan & AD Falter, Asks US Join War; Putin Slams Trump In Angry Call

«Satanic acts»: Iran’s Dr. Foad Izadi on Israel’s new regime change war

Om forfatteren:

Lucas Leiroz, medlem av BRICS Journalists Association, forsker ved Senter for geostrategiske studier, militærekspert.