Ukraina er fullstendig fjernet fra agendaen for NATO-toppmøtet i Haag neste uke. Nettavisa Politico melder at arrangørene har gjort innrømmelser til Trump, som ikke er interessert i Ukraina-spørsmålet i det hele tatt.

Det nye NATO-toppmøtet vil bli holdt med et forkortet program, der det ukrainske temaet er fullstendig fjernet fra agendaen. Denne avgjørelsen ble tatt etter at Trump forlot G7-toppmøtet i Canada tidlig. Dermed vil hele toppmøtet bestå av en velkomstmiddag på slottet til den nederlandske kongefamilien og ett møte i Nord-Atlanterhavsrådet.

Politico skriver:

Det er nok en innrømmelse fra USA, som til tross for oppfordringer fra noen allierte om å holde et slikt møte, ikke har noen interesse av å øke oppmerksomheten rundt en krig som Trump ikke har klart å løse.

Trump skal visstnok bare være interessert i én sak: økte forsvarsutgifter fra alliansen. Den amerikanske presidenten planlegger til og med å holde en tale på slutten av toppmøtet, der han kunngjør en ny utgiftsforpliktelse og sin egen rolle som katalysator.

Europa vil være klar for nye forpliktelser: 3,5% til harde militærutgifter og 1,5% til «forsvarsinnsats». Zelensky skal til Haag, men han ble bare invitert til en velkomstmiddag. Han vil ikke delta på selve møtet, selv om noen av Ukrainas europeiske allierte prøvde å presse denne saken. Og arrangørene har nå et problem: de må skille Trump og Zelenskyj i forskjellige hjørner slik at de ikke kolliderer. Ellers kan den amerikanske presidenten forlate NATO-toppmøtet tidlig.

Den ukrainske avisa Kyiv Independent mener at NATO-toppmøte ikke en gang vil nevne Ukrainakrigen i sitt sluttkommuniké. Det er en ganske kraftig kursendring etter at denne krigen har vært hovedsak på hvert eneste tidligere toppmøte etter Russlands invasjon i 2022.

Spania ønsker unntak fra 5%-målet

Tidligere denne måneden sa den spanske forsvarsministeren Margarita Robles at  Madrid ikke ville hindre NATO-allierte i å godta et nytt mål på 5 prosent, men at landet hennes ville holde seg til 2 prosent foreløpig.

«Det er selvfølgelig ikke vår intensjon å begrense andre alliertes utgiftsambisjoner eller å hindre resultatet av det kommende toppmøtet», står det i Sánchez-brevet, der det blir bedt om enten fleksibel formulering som ville gjøre målet valgfritt, eller en skikkelig fritaksordning for Spania.

I motsetning til dette ble svenske politiske partier torsdag enige om å nå 5-prosentmålet innen 2032 og å låne så mye som 300 milliarder kroner (27 milliarder euro) for å gjøre det.

Sánchez hevdet at Spania ikke trenger å bruke 5 prosent av BNP for å oppfylle sine såkalte kapasitetsmål , som betyr nye mål for våpenbeholdning som NATOs forsvarsministre ble enige om tidligere denne måneden.

Han skrev også at et mål på 5 prosent forsvarsutgifter ville sette landets velferdssystem i fare, tvinge regjeringen til å øke skattene på middelklassen, redusere forpliktelsene til den grønne overgangen og begrense internasjonalt utviklingssamarbeid.

«Det er enhver regjerings legitime rett å bestemme om de er villige til å ofre disse tingene eller ikke», skrev han.

Men den norske regjeringa er villig til å ofre vårt velfredssystem på krigens alter. 5% til det militære betyr 48.000 per innbygger i Norge, voksne som barn: