Forfatter Aage G. Sivertsen mener statsminister Jonas Gahr Støres bestefar og ovnsfabrikken Jøtul burde vært etterforsket for landssvik etter krigen. Sivertsen har gitt ut boka Landssvikerne. Spillet. Oppgjøret. Dommene. Jøtul var storleverandør til Nazi-Tysklands væpnede styrker, går det frem av ny bok. Som direktør satt Johannes Gahr – statsministerens morfar.

Det var dagbladet.no som omtalte boka som inneholder et kapittel som tar for seg Jøtuls rolle under krigen.  Historiker og kriminolog Sivertsen har skrevet en rekke bøker, blant annet om Rinnan-banden.

Et av kapitlene i den nye boka – Jøtulovnene varmet også Wehrmacht – er viet Johannes Gahr og bedriften som etter krigen ble en ren familiebedrift – fram til familien Gahr solgte den i 1977.

Penger og jobber

Forfatteren har gravd dypt i mappen på Riksarkivet. Der han han funnet brev og dokumenter som tidligere ikke, eller bare i mindre grad, har vært kjent for offentligheten.

I 2014 ble Jonas Gahr Støre intervjuet av VG om sin egen bok, I bevegelse. Der la han vekt på at morfaren var «intenst anti-NS» og at bedriften under krigen ikke hadde lagt om produksjonen til krigsmateriell, og samtidig stått imot tysk overtagelse.

Jonas Gahr Støre kommenterer boka til Sivertsen slik til Dagbladet:

Norske myndigheter som vurderte om bedrifter eller borgere var erstatningspliktige etter krigen, konkluderte med at Jøtul ikke var det. Johannes Gahr var anti-NS, en del av hjemmefronten og sto imot tysk overtakelse av Jøtul.

– At morfaren var anti-nazist harmoniserer ikke i det hele tatt. Han samarbeidet så tett med tyskerne med å selge ekstremt mye med Jøtul-ovner, sier Sivertsen. Sivertsen sier at han ikke har funnet noe bevis på at morfaren var i motstandsbevegelsen.

Eventyrlig gevinst

Mye av eksporten til utlandet forsvant da Norge ble okkupert. Dermed måtte mange bedrifter omstille seg. Den militære utbyggingen av Norge under krigen innebar nye muligheter for mange bedrifter. Én av dem var Jøtul. Bedriften hadde «eventyrlig økonomisk gevinst» under krigen, skriver Sivertsen.

«Spørsmålene ble nå: Hvor mange ovner kunne bedriften produsere, og hvor raskt kunne de leveres? Utbyggingen av festningsanlegg, brakker og jernbaner førte til et stort behov for salg av peisovner», skriver Sivertsen.

Veksten under krigen, for Jøtuls del, står i sterk kontrast til de harde 1920-årene. «De var i realiteten konkurs», hevder Sivertsen. Hva fikk dem opp av grøfta, ifølge forfatteren?

Det korte svaret er: Salg av vedovner til nordmenn – og de tyske okkupantene.

Ifølge Aage G. Sivertsen nøyde ikke Jøtul og Johannes Gahr seg med å levere ovner til nazistene. I 1942 fikk firmaet en ordre på deler til 25 feltkjøkken fra okkupantene. «Vi har fornøielsen av å bekrefte bestillingen», skrev Johannes Gahr i et brev til tyskerne.

«Bestillingen av feltkjøkken viser at Jøtul ville strekke seg langt for å tilfredsstille tyskerne. De skulle brukes på ulike frontavsnitt, blant annet i Sovjetunionen. En norsk fabrikk produserte altså feltkjøkken der det skulle lages mat til soldater som Norge og de allierte var i krig med», skriver Sivertsen. Sivertsen har funnet dokumenter i Riksarkivet som viser at Gahr satt i kontrollkomiteen for Deutsche Handelskammer, som legaliserte samarbeidet.

VG: Bestefaren ble rikere under okkupasjonen: Støre-familiens krigshistorie

Det har lenge vært kjent at familieformuen til Jonas Gahr Støre er grunnlagt på krigsprofitten til Jøtul, men mediene har gått stille i dørene om det. Nå er de tvert i mot på ballen. VG skriver:

Bestefaren ble rikere under okkupasjonen: Støre-familiens krigshistorie

TV2 skriver:

Forfatter om Støres bestefar: – Burde vært etterforsket for landssvik

Nettavisen skriver:

Ny bok: Støres morfar jobbet tett med tyskerne under krigen

– Det er opplagt at deler av Jonas Gahr Støres penger stammer fra tysker-penger, sier forfatter Aage Sivertsen i podkasten «Stavrum & Eikeland» .

Det bør vel med dette være etablert at morfaren til Jonas Gahr Støre var krigsprofitør og at familienformuen til statsministeren er grunnlagt på denne krigsprofitten.

Jonas Gahr Støres formue er anslått å være rundt 140 millioner kroner i 2025, basert på tilgjengelige kilder. Denne summen inkluderer verdien av hans eierskap i investeringsselskapet Femstø AS, eiendommer som hans bolig på Ris i Oslo og et feriested i Kilsund, samt andre eiendeler som pensjonsordninger, fratrukket gjeld. Formuen stammer i stor grad fra arv etter salget av familiebedriften Jøtul på 1970-tallet og senere arv fra foreldrene. Imidlertid har Støre flyttet store deler av formuen til bankkontoer for å unngå spekulasjoner om interessekonflikter, noe som kan påvirke den nøyaktige verdien avhengig av markedsforhold og skatteforpliktelser.

I dag samarbeider Jonas Gahr Støre tett med de nazi-dominerte militære styrkene i Ukraina og forsyner dem med milliardsummer fra norske skattebetaleres penger. Det går i slekta.