Donald Trumps beskjed til Europa om å ta seg av krigen i Ukraina på egen hånd har sendt sjokkbølger gjennom EU og europeiske hovedsteder.

EUs «toppdiplomat» som hun kalles, Kaja Kallas, ser mer enn vanlig ut som Bambi på glattisen når hun sier:

«Det var han (Trump) som lovet å stoppe drapene», sa Kallas. «Så det kan ikke være vårt ansvar».

Politico skriver: Europa alene er ikke ansvarlig for å hjelpe Ukraina med å få slutt på krigen med Russland, advarte EUs toppdiplomat Kaja Kallas torsdag.

Dette gjelder spesielt når man vurderer president Donald Trumps løfte om å stanse kampene, sa hun i et intervju i forbindelse med FNs generalforsamling.

Kommentarene hennes kommer samtidig som Ukraina og dets allierte prøver å forstå betydningen av Trumps plutselige helomvending i Ukrainakrigen.

I et innlegg fra Truth Social tidligere denne uken skrev Trump at han mente Ukraina «er i en posisjon til å kjempe og VINNE hele Ukraina tilbake i sin opprinnelige form». Han la til at dette ville komme med støtte fra EU og NATO, som «kan gjøre hva de vil» med amerikanske våpen.

Dette var i virkeligheten et amerikansk farvel til ansvaret for krigen. Dere kan få kjøpe amerikanske våpen som dere sjøl betaler for og så kan dere vinne denne krigen deres så mye dere vil. Vi kommer ikke til å gjøre noe, var den egentlige teksten i Trumps budskap.

Det finnes ikke noe NATO uten USA, sa Kallas, noe hun jo har rett i. NATO uten USA er ei hodeløs høne.

Kallas tok til orde for å stjele Russlands frosne eiendeler. De befinner seg for det meste i Euroclear i Brussel og den belgiske statsministeren er krystallklar når han sier at dette ikke kommer på tale:

Jacques Baud: Europa i panikk etter at USA trekker seg ut av Ukraina-krigen

Oberst Jacques Baud er en tidligere militær etterretningsanalytiker i den sveitsiske hæren og forfatter av mange bøker. Baud diskuterer det strategiske vakuumet i Europa og panikken mens Trump vasker hendene av Ukraina-krigen. Europa, fanget av sine egne krigsfortellinger, har forpliktet seg til selvmordspolitikk.

Den europeiske union har vedtatt 19 sanksjonspakker mot Russland siden 2022, men uten å oppnå målene sine. Moskva har gjort motstand ved å omdirigere eksporten til Asia, mens Europa har lidd av skyhøye energipriser, økt avhengighet av amerikansk flytende gass og deindustrialisering, spesielt i Tyskland.

Paradoksalt nok fortsetter EU å kjøpe russisk olje indirekte via India eller Tyrkia, og til og med russisk LNG, som ofte er billigere enn den fra USA. I mellomtida høster amerikanske selskaper rekordfortjeneste og låser Europa fast i en langsiktig strukturell avhengighet.

Europeisk energipolitikk fremstår dermed som en strategi for selvskading: den svekker økonomien, øker avhengigheten av Washington og styrker Moskva-Beijing-aksen, uten faktisk å svekke Russland.