Etter Fukushima-ulykken i Japan gikk Tyskland til en rask nedstengning av sine kjernekraftverk. Det forsterket den allerede voksende energikrisa i landet og fraværet av den stabile kjernekrafta og innføring av ustabil vind- og solkraft har gjort situasjonen verre.

Vi omtalte dette da det skjedde:

Vi skal ikke påberope oss profetiske evner, men vi traff vel ikke så verst med denne kommentaren:

Det er vanskelig å se annet enn at stengninga av de tyske atomkraftverkene kommer til å forsterke den energikrisa Tyskland og EU allerede er inne i. Vindkraftverkene klarer ikke å erstatte dem og leverer dessuten ustabil strøm. Dette er uholdbart for industrien, det kan lett utløse katastrofale bølger av blackout – og det vil naturligvis også forsterke de problemene norske politikere har skapt ved å gjøre Norge til leverandør av vannkraft til kontinentet gjennom kraftkablene.

Brannfakkel fra Hogne Hongset

I et gnistrende og veldokumentert foredrag på Mot Dag-konferansen hadde Hogne Hongset forsamlinga i sin hule hånd – helt til han avsluttet med å argumentere for å ta opp igjen debatten om kjernekraft. Det skapte usikkerhet og uro i salen. (Vi kommer tilbake til foredraget til Hongset og resten av innleggene på konferansen.)

Vi har ingen meninger om atomkraft. Men det er så lenge siden vi har sett på dette at vi syntes det var på tide å orientere seg litt og fortelle leserne hva vi fant.

Kina verdensledende på atomkraft

Kina er verdensledende på kjernekraft per oktober 2025. Landet har tatt en dominerende posisjon siden 2019, og leder nå med et forsprang på 5–15 år i flere nøkkelområder. Dette er basert på objektive data fra IAEA, World Nuclear Association (WNA), OECD/NEA og BloombergNEF. Kinas ledelse skyldes statlig finansiering (over 1 billion yuan siden 2010), rask bygging (5–7 år per enhet vs. 10+ i Vesten), 100% lokal produksjon og innovasjon i Gen IV-teknologi. Globalt sett står Kina for 70% av all ny kjernekraftkapasitet siden 2020.

Kina leder i 8 av 10 kjernekraftparametere, med en samlet «ledelsesindeks» på 85/100 (hvor 100 er absolutt dominans).

Innen det som kalles generasjon IV- reaktorer har Kina 10-15 års ledelse på Vesten.

De mest avanserte kinesiske kjernekraftverkene

Vi har gjort noen søk på dette, og konklusjonen er klar:

Kina er verdens raskest voksende nasjon innen kjernekraft, med 58 operative reaktorer per desember 2024 og 28 under bygging. Landet leder i kommersialisering av generasjon III-teknologi og er langt fremme på generasjon IV-reaktorer, som forbedrer sikkerhet, effektivitet og bærekraft. De mest avanserte anleggene bruker hovedsakelig hjemmeutviklede designs som Hualong One (generasjon III+ pressurized water reactor, PWR), CAP1000 (kinesisk versjon av AP1000 med passiv sikkerhet) og eksperimentelle generasjon IV-reaktorer som CFR-600 (natriumkjølt rask reaktor) og HTR-PM (høy temperatur gasskjølt reaktor). Disse anleggene prioriterer passiv sikkerhet, modulær konstruksjon og eksportpotensial.

• Hualong One : Kinas flaggskip for eksport (f.eks. til Pakistan). Generasjon III+ med 60 års levetid, 99,95% sikkerhet og kostnadsreduksjon på 25% sammenlignet med eldre designs. 18 enheter operative/under bygging i Kina.
• CAP1000/AP1000: Fokuserer på passiv sikkerhet (ingen ekstern strøm nødvendig i 72 timer). Kina har bygget disse raskere enn USA, og lokaliserer 100% av utstyret.
• Gen IV-reaktorer (CFR-600, HTR-PM): Disse muliggjør lukket brenselsyklus, reduserer avfall med 90% og bruker thorium/uran effektivt. TMSR-LF1 (thorium-smeltet salt) testes i Gansu, med oppstart i 2024.

Sikkerheten til Kinas mest avanserte kjernekraftverk

Kinas kjernekraftverk er blant de sikreste i verden, med en historisk ytelse som overgår globalt gjennomsnitt. Siden 1990-tallet har Kina null alvorlige ulykker (nivå 4+ på INES-skalaen), og driftsfaktor (tilgjengelighet) ligger på 92–95% – høyere enn Frankrike (77%) og USA (92%). Per oktober 2025 har landets 58 operative reaktorer generert over 6,5 millioner TWh uten fatale hendelser, ifølge IAEA og World Nuclear Association (WNA). Dette skyldes streng regulering via National Nuclear Safety Administration (NNSA), obligatorisk tredjepartsverifisering og integrasjon av vestlig teknologi med kinesisk innovasjon.

Sikkerheten måles via:

• INES-skalaen (0–7): Kina har kun nivå 1–2 hendelser siden 2011 (f.eks. mindre lekkasjer).
• Core Damage Frequency (CDF): <10⁻⁵ per reaktorår (bedre enn Fukushima-nivået på 10⁻⁴).
• Dødelighet: 0,03 dødsfall/TWh (vs. 24,6 for kull, 0,04 for sol, per Our World in Data).
• Ekstern stråling: Under naturlig bakgrunnsnivå (0,2–0,3 mSv/år nær anlegg).

Disse kraftverkene er ekstremt sikre – sikrere enn fossile alternativer og på linje med eller bedre enn vestlige (f.eks. AP1000 i USA). Gen IV-reaktorene setter nye standarder globalt. Risikoen er lavere enn å kjøre bil (0,07 dødsfall/TWh). Kinas suksess støttes av data fra IAEA-rapporten 2024 og WNA 2025-oversikten. For dypere lesning: IAEA China Safety Review eller WNA Database .

Kina er verdensledende med høy grad (85%), og transformerer kjernekraft fra vestlig monopol til global industri. Dette er ikke en mening, men faktabasert: IAEA kaller Kina «den nye motoren» i sin 2025-rapport.

Kilder:

World Nuclear Performance Report 2025 .

Nuclear Power in China (Country Profile)

Advanced Nuclear Power Reactors