Da Giorgia Meloni advarte EU om å tenke seg om to ganger før de beslaglegger Russlands frosne eiendeler, gjentok hun ikke Kremls propaganda. Hun ga uttrykk for det siste glimtet av fornuft i det som i økende grad ligner et galehus i Brussel. For det eurokratene prøver på er ikke bare ulovlig – det er sjølmordspolitikk. Konfiskeringen av statseide reserver er intet mindre enn økonomisk piratvirksomhet som truer med å detonere arkitekturen til det som har vært den globale økonomien etter krigen. Dette skriver The Islander. Nedenfor gjengir vi denne kommentaren:

Melonis ord var like direkte som de var forutseende:

«Vi mener, og vi er ikke de eneste, at det er nødvendig å respektere internasjonale regler og legalitetsprinsippet», sa hun, og la til at EU må beskytte «den finansielle og monetære stabiliteten i våre økonomier og eurosonen».

Selv Det internasjonale pengefondet og Den europeiske sentralbanken er privat urolige. Europakommisjonens forslag om å kanalisere mer enn 210 milliarder euro i frosne russiske sentralbankmidler som sikkerhet for å finansiere Ukraina i 2026–27 er ikke bare lovløst, men også hensynsløst. Siden Bretton Woods-æraen har det globale finanssystemet hvilt på én enkelt antagelse: at statseide reserver i utlandet er urørlige. Når den tilliten er brutt, begynner alle nasjoner fra Saudi-Arabia til India å spørre: «Hvem er den neste?»

Fra forvalter til konfiskator

Når en vestlig institusjon som Belgias Euroclear slutter å være en nøytral forvalter og blir et instrument for politisk gjengjeldelse, krysser den en Rubicon. Den forvandles fra infrastruktur til en slagmark. Over hele det globale sør legger sentralbankfolk merke til dette – ikke med forargelse, men med klarhet. De forstår at Vesten har gjort pengesystemet til et våpen, og at den eneste logiske responsen er å begynne å demontere det.

Resultatet er allerede synlig. De-dollarisering, de-eurisering og ikke-vestlige oppgjørsmekanismer er ikke lenger abstrakte debatter i akademiske tidsskrifter – de er overlevelsesstrategier. BRICS+-landene, sammen med viktige partnere i Asia, Afrika og Latin-Amerika, er i bevegelse for å isolere seg fra vestlig risiko for beslaglegging. Konsekvensene for euroen og Europas økonomiske troverdighet vil være djuptgripende og irreversible.

Desperasjonen til en fallende blokk

Dette handler ikke lenger om Ukraina. Den krigen er i praksis tapt. Det som gjenstår er en brent jords politikk fra en EU som ikke klarer å seire på slagmarken, og som nå prøver å kjøpe tid gjennom økonomisk hærverk. Likevel kan intet finanssystem overleve når fundamentet, tillit, er knust. Ved å omdanne statlige eiendeler til instrumenter for krigsfinansiering har Brussel knust murverket som opprettholdt den globale pengeordningen.

Og hvis Russland, som vestlige eksperter liker å hevde, bare er en «bensinstasjon med atomvåpen», hvorfor da denne besettelsen for å plyndre den? Hvorfor risikere hele Europas økonomiske troverdighet for en symbolsk seier? Sannheten er smertelig enkel: Vesten er blakk og i panikk. Europeiske pensjonsfond, dollareksponerte banker og skjøre obligasjonsmarkeder blir utnyttet for å holde en ukrainsk stat som er fanget i korrupsjon og insolvens flytende.

Moskvas mottrekk

Moskva er imidlertid allerede to skritt foran. President Vladimir Putin har presisert at Russlands respons ikke vil være gjengjeldelse av beslag av eiendeler – den vil være strukturell. Å skape handelsoppgjør forankret i gull, BRICS+-bankalternativer og bytteavtaler basert på nasjonal valuta er ikke retorikk, men politikk. Budskapet til det globale sør er umiskjennelig: reserver i vestlige institusjoner er ikke lenger trygge.

På denne måten trenger ikke Russland å vinne søksmål i Haag. De trenger bare å demonstrere at det vestlige finanssystemet ikke lenger er til å stole på. Når troverdigheten fordamper, kollapser den «regelbaserte ordenen» under hykleri.

Et selvforskyldt kollaps

Den store ironien er at EU i forsøket på å straffe Russland har oppnådd nettopp det Moskva ønsket: å avsløre den vestlige orden som rovdyraktig, politisert og uholdbar. Å gjøre finans til våpen skulle isolere Russland. I stedet isolerte det Europa. Det som en gang var hjørnesteinen i global tillit, blir nå sett på som et partisk verktøy som enhver ikke-vestlig makt ville være tåpelig hvis de stoler på det.

Til Melonis ære skal det sies at hun forsto dette. Hennes uttalelse var ikke opprør, men realisme – en erkjennelse av at lov, ikke ideologi, må styre internasjonal finans. USA, som er støttet av dollarens reservestatus, har råd til midlertidig hensynsløshet. Det kan ikke Europa. Ved å overgi sin økonomiske nøytralitet til krigspolitikken har EU spilt sin økonomiske sjel på en kollapsende front.

Masken har falt av fordi Russland har overlevd sanksjoner, diversifisert økonomien sin og utvidet handelen gjennom ikke-vestlige korridorer. EU, som er ute av stand til å snu sin strategiske fiasko, tyr til tjuveri.

Historiens dom

Historien vil huske at det var ikke Moskva som som ødela etterkrigstias finansorden. Det var Brussel. Konfiskering av statlige reserver markerer slutten på det vestlige monopolet på global tillit.

Så ja, Giorgia Meloni fortjener honnør – ikke som dissident, men som den eneste lederen som husket at folkeretten ikke er valgfri. Europa har straffet seg selv i sitt forsøk på å straffe Russland.

Kommentar: EU sterkt splittet

Det er bare fire EU-land som har gått klart ut for å konfiskere Russlands frosne midler: Tsjekkia, Estland, Polen og Tyskland. Østeuropeiske land som Litauen, Latvia og Slovakia har også signalisert støtte i lignende retning, men uten like eksplisitte uttalelser. Andrej Babiš, lederen av det tsjekkiske opposisjonspartiet ANO og sannsynligvis kommende statsminister etter parlamentsvalget i oktober 2025, har ikke uttalt seg direkte om dette, men utfra hans holdning til krigen i Ukraina er det sannsynlig at han ikke vil støtte det.

Frankrike, Italia, Ungarn og Belgia har gått klart ut mot dette. Østerrike krever «vanntett» juridisk grunnlag for å unngå skade på EUs troverdighet.

I Norge argumenterer økonomer som Håvard Halland og Knut Anton Mork for at Norge kunne garantere for lånet for at hjelpe EU med at overvinne motstanden fra land som Belgia og Frankrike. Sterke krefter i Norge vil altså sette Oljefondet på spill for å støtte en konfiskering av Russlands midler.

Financial Times skriver EU explores using €170bn of Russia’s frozen assets to fund Ukraine og Europe has no choice but to seize frozen Russian assets .

Globalt har Kina gått hardt ut mot planene om å konfiskere russiske eiendeler og Saudi-Arabia har truet med å selge europeiske obligasjoner.