Glanstida er over. Det meste er opplevd, de fleste stedene er sett. Likevel, vi kom ikke dit vi skulle. Noe gikk galt underveis. Nå er det bare slitet for pengene igjen.

Steppeulven.

Oh, I'm drivin' my life away
looking for a better way
for me...

De fleste av de gamle folka er vekk. De som kunne blitt stortingspresidenter, men likevel valgte landeveien, er enten gått i hundene, eller hoppet av og blitt stortingspresidenter. De skapte et miljø, de skapte myter, de er borte.

Vi hadde en bra gjeng ungdom innom. De tøffeste forsvant, slo nøkla i bordet.

-«Det finnes ingen framtid her slik firmaet bli drevet».

-«Synd», sa sjefen, «nå som vi hadde så mye kjøring».

Brød, brød, brød. Når sjefa ikke snakker om brød snakker de drit om gamlesjefen.

-«Han var en forbryter». Som om det er noe sesam sesam som skal åpne dører og få englene til å synge igjen. Jeg likte gamlesjefen.

Vi prøver de gamle triksa av og til, men det blir tomme ritualer uten sjel. Det er lenge siden vi brant gjennom gamlebyen i Lisboa med 190 i puls. Morgenen er kommet til Skipperstraaten i Antwerpen. Tilbake står møkkete rønner og en masse søppel. Selv musikken gav større kick i den gamle kassettspilleren enn i CD’en.

A waitress pour me
another cup of coffe
pop it down
jack me up
shoot me out
flying down the highway
looking for the morning…

Er ikke livet mer enn asfalt? Mer enn gule og hvite striper, mer enn kaffi og røyk? Mer enn kjipe truckstopper, kafémat, lange ensomme netter og stadig hardere tidsfrister?

Oh I’m drivin’ my life away

looking for a sunny day…

Det er 1. mai 1991. Hva med 1.mai 1992, 93, 94? År 2000? Hva med en annen dans? Det er ulvene som spør.

-o0o-

Teksten er fra Klassekampens 1. mainummeret  1991, ml-bevegelsen var i ferd med å gå i oppløsning og på kino danset Kevin Costner med ulver.