Retten til tariffavtaler vil forsvinne, om president Zelenskyj får innført sin arbeidslivsreform.

Generalsekretær Atle Høie i IndustriALL Global Union representerer 50 millioner arbeidstakere verden over, i industribransjer som tekstil, gruvedrift og skipsopphogging.

Akkurat nå har han blikket spesielt rettet mot Ukraina.

For i skyggen av russernes krigføring, forsøker president Zelenskyj å innføre en arbeidslivsreform som ifølge Høie vil frata arbeidsfolk alle grunnleggende rettigheter.

Retten til tariffavtaler, oppsigelsesvern og begrensning på arbeidstid vil forsvinne. Arbeidsgiverne vil derimot få mye mer makt, ifølge Høie.

Denne skriver Anne Siri Renå i LO-aktuelt.

Må kreve annet lovverk

Atle Høie sier han ikke vet ikke hvor mange brev han har skrevet til EU-kommisjonen og FNs arbeidsorganisasjon ILO for å få dem til presse Ukraina til å forstå at de må forholde seg til internasjonalt regelverk.

«Setter fagbevegelsen tilbake til 1800-tallet»

All honnør til Atle Høie og LO-aktuelt for å ta opp arbeiderklassens og fagbevegelsens desperate situasjon i Ukraina. Men vær klar over at dette ikke er noe nytt.

Vi skrev i 2022:

Kildene våre for dette oppslaget var ikke akkurat «prorussiske», som man gjerne sier når det kommer fram alvorlige negative ting om Ukraina. OpenDemocarcy er finansiert av vestlige filantropiske milliardærer som Ford Foundation, Oak Foundation, Luminate og Rockefeller Brothers, samt stiftelsen Fritt ord i Norge.

Den 4. og 5. juli 2022 ble topptjenestemenn fra USA, EU, Storbritannia, Japan og Sør-Korea møttes i Sveits for en såkalt Ukraina Recovery Conference . Norge deltok også på dette møtet.

Ved avslutningen av møtet støttet alle tilstedeværende regjeringer og institusjoner en felles erklæring kalt Lugano-erklæringen . Denne erklæringen ble supplert med en Nasjonal Recovery Plan , som igjen ble utarbeidet av et «National Recovery Council» opprettet av den ukrainske regjeringen.

Denne planen tok til orde for en rekke pro-kapitaltiltak, inkludert «privatisering av ikke-kritiske foretak » og « fullføring av korporatisering av SOEs » (statseide foretak) – og identifiserte som et eksempel salg av Ukrainas statseide kjernekraftselskap EnergoAtom. For å «tiltrekke privat kapital inn i banksystemet», ba forslaget også om «privatisering av SOBs» (statseide banker). I et forsøk på å øke «private investeringer og øke landsomfattende entreprenørskap», oppfordret den nasjonale gjenopprettingsplanen til betydelig «deregulering » og foreslo opprettelsen av «katalysatorprosjekter for å låse opp for private investeringer i prioriterte sektorer» .

I en eksplisitt oppfordring om å kutte arbeidsbeskyttelsen, angrep dokumentet de gjenværende pro-arbeiderlovene i Ukraina, hvorav noen er rester fra fra sovjettiden. Den nasjonale gjenopprettingsplanen klaget over «utdatert arbeidslovgivning som fører til komplisert ansettelses- og oppsigelsesprosess, regulering av overtid, etc.» Som et eksempel på denne antatte «utdaterte arbeidslovgivningen», beklaget den vestlig støttede planen at arbeidere i Ukraina med ett års erfaring får en ni ukers «oppsigelsesfrist for oppsigelse», sammenlignet med bare fire uker i Polen og Sør-Korea.

I mars 2022 vedtok det ukrainske parlamentet nødlovgivning som tillater arbeidsgivere å suspendere tariffavtaler. Så i mai vedtok den en permanent reformpakke som effektivt fritok det store flertallet av ukrainske arbeidere (de i bedrifter med færre enn 200 ansatte) fra ukrainsk arbeidslov. Dokumenter lekket i 2021 viste at den britiske regjeringen veiledet ukrainske tjenestemenn i hvordan de skulle overbevise en motstridig offentlighet til å gi opp arbeidernes rettigheter og implementere anti-fagforeningspolitikk. Opplæringsmateriell beklaget at den allmenne opinionen til de foreslåtte reformene var overveldende negativ, men la opp kommunikasjonsstrategier for å villede ukrainere til å støtte dem.

«Venstresida» støtter det mest anti-fagbevegelseregimet i verden

Det finnes altså en overveldende dokumentasjon, så også bekreftet av LO-aktuelt på at Ukraina innfører det mest fagforeningsfiendtlige og mest arbeiderfiendtlige regimet i verden.

Dette MÅ ledelsene i Rødt og SV vite. De har ikke lov til å ikke vite det, siden det er så grundig dokumentert.

Likevel vil de altså gi bort ett norsk statsbudsjett til dette regimet.