I flere måneder har Wall Street Journal hatt en artikkel liggende som beskriver den personlige korrupsjonen til Andrii Yermak, den nest mektigste mannen i Ukraina. Yermak har skummet hundrevis av millioner i amerikanske skattepenger ment for bistand til Ukraina.

Redaktørene i avisa kan bevise det. Men det gjør de ikke. I stedet beskytter de Yermak. Hvorfor? Fordi Yermak leder Ukrainas forsøk på å forpurre Trumps fredsplan for Øst-Europa.

Eierne av Wall Street Journal ønsker ikke fred med Russland. De ønsker krig. Samtidig har Journals lederside angrepet Trump-administrasjonen for å ha presset på for en fredsavtale.

Dette er ekte korrupsjon. Uten å informere leserne sine bruker Murdoch-familien si for alt den er verdt til å fortsette krigen mot Russland. Det er ikke en nyhetsorganisasjons oppførsel. Det er kjennetegnet på et etterretningsbyrå.

The Wall Street Journal (WSJ) eies av News Corp, som er kontrollert av Rupert Murdoch og hans familie.

• News Corp kjøpte Dow Jones & Company (som utgir WSJ) i 2007 for ca. 5 milliarder dollar.
• Etter oppkjøpet er WSJ en del av News Corp’s «Dow Jones»-divisjon.
• Rupert Murdoch er styreleder i News Corp, og hans sønn Lachlan Murdoch er nå CEO og den som i praksis har den daglige kontrollen over konsernet (per 2025).

News Corp er et amerikansk multinasjonalt mediekonsern med hovedkontor i New York City. Selskapet fokuserer på nyheter, publisering, digital eiendomsinformasjon og kabel-TV. Det ble etablert 28. juni 2013 som en avspaltning fra det opprinnelige News Corporation, der publiseringsvirksomheten ble skilt ut fra underholdningsdelen (som ble til 21st Century Fox, senere delvis solgt til Disney).

Selskapet er børsnotert på Nasdaq under tickerne NWS og NWSA, og det har en markedsverdi på rundt 17 milliarder dollar per august 2025.

Historie

News Corps røtter går tilbake til 1950-tallet gjennom Rupert Murdochs arv etter faren Keith Murdoch, som kontrollerte australske aviser. Det opprinnelige News Corporation vokste seg til et globalt mediekonsern på 1980- og 1990-tallet med oppkjøp som Twentieth Century Fox og MySpace (2005 for 580 millioner dollar). I 2007 kjøpte det Dow Jones & Company (inkludert The Wall Street Journal) for 5 milliarder dollar. Skandalene rundt News of the World i 2011 (telefonavlytting) førte til avspaltningen i 2013, som skapte det moderne News Corp.

Siden da har det gjort oppkjøp som Harlequin (2014 for 415 millioner dollar) og Move, Inc. (eier av Realtor.com, 2014). I 2025 solgte det sin 65% andel i Foxtel Group til DAZN for ca. 3,4 milliarder australske dollar, og beholdt en 6% minoritetsandel i DAZN.EierskapNews Corp kontrolleres av Murdoch-familien, med Lachlan Murdoch som den dominerende figuren. Han har 33% av stemmerettene gjennom en dobbel aksjeklasse-struktur. Rupert Murdoch trakk seg som styreleder i november 2023 og er nå styreleder emeritus. Familien har vært involvert i interne konflikter, inkludert en rettssak i desember 2024 der Rupert og Lachlan tapte mot søsknene Prudence, Elisabeth og James Murdoch om stemmerettigheter i familiestiftelsen. Aksjen handles for ca. 29,61 dollar per august 2025.Ledelse

• Styreleder: Lachlan Murdoch (siden november 2023).
• CEO: Robert Thomson (siden 2013, kontrakten forlenges til juni 2030 i juni 2025). Thomson var tidligere redaktør i The Wall Street Journal og har ledet selskapet gjennom en digitale omlegginga.

Nøkkeldatoer og milepælerHer er en tabell med sentrale hendelser i News Corps historie:

År	Hendelse
1952	Rupert Murdoch arver kontroll over australske aviser.
2007	Kjøp av Dow Jones & Company for 5 mrd. USD.
2013	Avspaltning fra original News Corp; nytt selskap etablert.
2014	Oppkjøp av Harlequin og Move, Inc.
2020	James Murdoch trekker seg fra styret pga. redaksjonelle uenigheter.
2023	Rupert Murdoch trekker seg som styreleder; 5% kutt i arbeidsstyrken.
2024	Aksjonærer avviser forslag om å fjerne dobbel aksjeklasse; tap i familierettssak.
2025	Salg av Foxtel til DAZN; forlengelse av CEO-kontrakt.

Datterselskaper og eiendeler

News Corp eier en rekke ikoniske merkevarer, hovedsakelig innen nyheter og publisering. Her er en oversikt over de viktigste segmentene og datterselskapene:

• News and Information Services (ca. 50% av inntektene):
  • Dow Jones & Company: The Wall Street Journal (4,3 mill. abonnenter i 2024), Barron’s, MarketWatch, Factiva (nyhetsdatabase), Dow Jones Indexes (inkl. Dow Jones Industrial Average).
  • News UK: The Times, The Sunday Times, The Sun (1,9 mill. daglige lesere i UK).
  • News Corp Australia: The Australian, Herald Sun, The Daily Telegraph; når 15 mill. lesere månedlig.
  • New York Post: Tabloid med 518.000 opplag og 391 mill. sidevisninger månedlig (august 2025).
• Book Publishing:
  • HarperCollins: Verdens nest største bokforlag (etter Penguin Random House); eier Harlequin (romantikk), publiserer forfattere som J.R.R. Tolkien og Hillary Clinton.
• Digital Real Estate Services (ca. 25% av inntektene):
  • REA Group (61% eid): realestate.com.au (Australias ledende eiendomsside), realtor.com.
  • Move, Inc.: Realtor.com i USA.
• Andre:
  • Minoritetsandeler: 6% i DAZN (sportstrømming), 10% i Dow Jones Indexes.
  • Tidligere: Solgte MySpace (2005–2011), Unruly (2020), og Foxtel (2025).

Selskapet når over 200 millioner unike brukere globalt via digitale plattformer.ØkonomiFor regnskapsåret som sluttet 30. juni 2025:

• Omsetning: 8,45 milliarder USD (opp fra 9,88 milliarder i 2024, men nedjustert pga. salg).
• Nettoinntekt: 824 millioner USD.
• Total eiendeler: 15,5 milliarder USD.
• Antall ansatte: 22.300 (inkl. datterselskaper).

Inntekter kommer hovedsakelig fra abonnementer (digitalt og print), annonser og lisensiering. Dow Jones-segmentet vokste 14% i 2024 takket være digital annonsering.Nylige utviklinger (per november 2025)I april 2025 solgte News Corp Foxtel for å fokusere på kjernevirksomhet. Juni 2025: CEO Thomson forlenges. Selskapet har håndtert utfordringer som en cyberangrep knyttet til Kina i 2022 og en mislykket fusjonsforsøk med Fox i 2023. Det investerer i AI og digitalisering for å motvirke fall i print-opplag.

Kontroverser

News Corp har vært preget av skandaler, inkludert telefonavlytting i News of the World (2011), som utløste avspaltningen. Hacking-anklager mot datterselskapet NDS i 2012 rammet rivaler som pay-TV-selskaper. James Murdochs avgang i 2020 handlet om uenigheter om redaksjonell integritet (f.eks. klimadekning). Familiestriden i 2024 involverte anklager om «dårlig tro» fra Rupert og Lachlan. Selskapet kritiseres ofte for konservativ bias i dekningen, spesielt via Fox-relaterte eiendeler før splittelsen.News Corp forblir en dominant aktør i global nyhetsmedier, men står overfor press fra digitale disruptorer som sosiale medier og strømmingstjenester. For mer detaljer, sjekk selskapets offisielle side eller børsrapporter.

Irakkrigen

Rupert Murdoch var en sterk og tydelig tilhenger av den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003.

• Før invasjonen (2002–2003): Murdoch og hans aviser (spesielt The Sun, New York Post, The Times og Fox News) var blant de mest aggressive støttespillerne for krigen. Totalt publiserte News Corp-aviser over 175 ledere som støttet invasjonen i månedene før krigen startet – uten en eneste leder imot.
• Direkte sitater fra Rupert Murdoch selv:
  • I februar 2003 (intervju med australsk TV):
    «We can’t back down now… I think Bush is acting very morally, very correctly».
  • Samme måned, om oljeprisene etter krigen:
    «The greatest thing to come out of this for the world economy… would be $20 a barrel for oil. That’s bigger than any tax cut in any country».
  • I april 2003 (etter invasjonen startet):
    «We are all neoconservatives now» (sitert i The Weekly Standard).
• Instruks til redaktører: Ifølge tidligere redaktører i News International (bl.a. Andrew Neil og Rebekah Brooks’ vitnemål i Leveson-undersøkelsen) ga Murdoch personlig ordre om at alle hans 175+ aviser verden over skulle støtte krigen. Dette var uvanlig direkte styring fra eiersiden.
• Fox News’ rolle: Under Murdochs ledelse var Fox News den mest krigsvennlige TV-kanalen i USA. Kanalen fremmet konsekvent påstandene om masseødeleggelsesvåpen og koblinger til al-Qaida, og kritiserte kraftig anti-krigsstemmer.
• Senere refleksjoner: Murdoch har senere moderert tonen noe:
  • I 2015 kalte han Tony Blairs beslutning om å følge USA «a pretty big mistake».
  • I et intervju med Sky News Australia i 2023 sa han:
    «It turned out to be a disaster… We got sucked into something that was based on faulty intelligence.»
    Han har likevel aldri tatt direkte selvkritikk for sin egen massive støtte.

Kort oppsummert:
Rupert Murdoch var en av de mest høyrøstede og innflytelsesrike private støttespillerne for Irak-krigen i 2003, både gjennom sine egne uttalelser og ved å instruere alle sine medier til å fremme krigen. Han har senere innrømmet at krigen ble en «katastrofe», men uten å ta ansvar for sin egen rolle i å bygge opp opinionen for den.

Og det er det samme sporet Mudoch-familien og Wall Street Journal går nå.

Oljefondet eier 1,33% av aksjene i News Corp .