Langt mindre enn jeg trodde før jeg reiste til dette landet, som tidligere var del av Jugoslavia.

Mens Jugoslavia besto tenkte jeg på det som et stort land, og Norge som et lite. Begge deler er egentlig feil, så hvordan kunne jeg få det inntrykket?

Lars Birkelund.

Først og fremst fordi Norge ofte ble omtalt som «lille Norge», tror jeg. Men også fordi Jugoslavia fikk mye positiv omtale, kanskje først og fremst på grunn av Planica, der verdensrekordene i skiflyvning lenge ble satt.

«Planica er en alpedal nordvest i Slovenia … kjent for skiflygingsbakken Letalnica, som ligger i dalen og lenge var verdens største … Nordmannen Bjørn Einar Romøren hadde lenge verdensrekorden der på 239 meter. Den ble satt i 2005…

I den bakken ble verdens første skihopp over 100 meter gjort av østerrikeren Sepp Bradl i 1936 (101 meter). I 1969 ble en enda større skiflygingsbakke bygd i Planica. Fra og med polakken Piotr Fijas’ verdensrekord på 194 meter i 1987 til Vikersundbakken overtok hegemoniet som verdens største hoppbakke i 2011, ble alle verdensrekorder i skiflyging satt i Planica». https://no.wikipedia.org/wiki/Planica

Kanskje også fordi Sarajevo var OL-by i 1984? Mens jeg vandret rundt for å finne et sted å bo så jeg dette, midt i en rundkjøring.

Den gode omtalen av Jugoslavia i Norge skyldes nok også at landet var det eneste av de sosialistiske/kommunistiske landene i vår verdensdel som opponerte mot/var uavhengig av Sovjetunionen. Det kan også ha bidratt til inntrykket av Jugoslavia var et relativt stort land med tilsvarende betydning.

Hvor stort var Jugoslavia, egentlig? Litt under 2/3 av Norges territorium. 255.804 km² mot Norges 385.207 km², som er på sjetteplass i Europa etter Russland, Ukraina, Frankrike, Spania og Sverige, ifølge denne beregningen: https://no.ripleybelieves.com/largest-countries-in-europe-901 Jugoslavia ville i dag ha vært på ellevte plass.

Til gjengjeld hadde Jugoslavia en langt større befolkning enn Norge, 21.522.972 i 1989. Det må ha vært ca. fem ganger så mange som Norge da.

Jugoslavia gikk i oppløsning som følge av kriger med mer i løpet av 1990 og 2000-tallet, i denne rekkefølgen: Slovenia , Kroatia og Nord-Makedonia (1991), Bosnia-Hercegovina (1992), Serbia og Montenegro (2006) og delvis anerkjente Kosovo i 2008.

Kosovo er den minste av disse statene, vel 10.000 km², og regnes som et EU-protektorat. Serbia er størst med 77.474 km². Bosnia-Hercegovina er 51.197 km², men med en spesiell og komplisert inndeling.

«Bosnia-Hercegovina har en komplisert politisk-administrativ struktur, fastlagt i Dayton-avtalen fra 1995. Den er et kompromiss mellom ønskene om etnisk-territorielt selvstyre, særlig fremmet av serbiske og kroatiske grupper, og ønsket om å bevare Bosnia-Hercegovinas integritet som stat, som står sterkt blant bosniakene. Landet er derfor inndelt i to såkalte ‘entiteter’, Republika Srpska og Føderasjonen Bosnia-Hercegovina. I tillegg kommer Brčko-distriktet, som formelt ligger under begge entitetene, men styrer seg selv.

Republika Sprska er inndelt i 63 kommuner og fungerer innad som en enhetsstat. Føderasjonen Bosnia-Hercegovina fungerer derimot, som navnet sier, innad som en føderasjon. ’Delstatene’ i føderasjonen utgjøres av de ti kantonene, hvorav noen er definert som bosniakiske, noen som kroatiske og atter andre som delt. De siste har kompliserte maktdelingsordninger mellom de to etniske gruppene. Lovgivning og administrasjon kan variere mellom kantonene. Med kantoner, entiteter og felles-statlig nivå er det i alt 14 statsministere med til sammen 200 ministerier. Systemet er tidkrevende og kostbart.

Presidentembetet går på omgang mellom folkevalgte representanter for de tre konstituerende folkeslagene, og skifter hver åttende måned innenfor en fireårsperiode. Nasjonalforsamlingen – Parlamentarna skupština Bosne i Hercegovine – har to kamre. Det lavere kammeret heter Representanthuset (Predstavnički dom/Zastupnički dom) og har 42 medlemmer valgt for fire år i forholdstallsvalg. 28 av medlemmene velges fra Føderasjonen Bosnia-Hercegovina og 14 fra Republika Srpska.

Det øvre kammeret heter nasjonenes hus (Dom naroda). Det har 15 medlemmer. Den lovgivende forsamlingen i Føderasjonen Bosnia-Hercegovina velger fem bosniaker og fem kroater blant sine medlemmer, og tilsvarende velger den lovgivende forsamlingen i Republika Srpska fem serbere.

Bosnia-Hercegovinas formelle institusjoner har siden 1995 fungert under overoppsyn av FNs Høyrepresentant (Office of the High Representative in Bosnia and Herzegovina, forkortet OHR). Høyrepresentanten har hatt myndighet til å avsette folkevalgte politikere som bryter med Dayton-avtalen.

Landets offisielle mål er å bli medlem av EU, men ligger langt unna å ha oppfylt kravene. EUs rolle i landet er økende og synes å ta over noe av rollen til FNs Høyrepresentant. I 2011 ble det opprettet en felles EU-representant i landet for å lede arbeidet med medlemskapsforberedelsene. I desember 2022 fikk Bosnia-Hercegovina status som kandidatland.

Bosnia-Hercegovina har fra 2010 vært med i NATOs Membership Action Plan, men integrasjon med NATO vanskeliggjøres blant annet av NATOs krav om at forsvarsinstallasjoner i så fall måtte ligge under de sentrale myndighetene og ikke entitetene, noe Republika Srpska motsetter seg». https://snl.no/Bosnia-Hercegovina

Det var inn i dette landet jeg reiste i slutten av oktober, fra Pljevlja i Montenegro. Først gjennom fjell og skog i 85 km til Foča.

Foča ligger ganske langt sør i Republika Srpska, den serbiske delen av Bosnia Hercegovina. Det er ikke store byen, men det ligger et universitet der. Det ble jeg særlig klar over da jeg tok buss nordover til Sarajevo to dager seinere. For med på bussen var studenter fra blant annet Tanzania, Tyskland og Østerrike.

«Byen har en befolkning på 12.234 innbyggere, mens kommunen har 18.288 innbyggere. Foča huser noen fakulteter (inkludert det medisinske og ortodokse teologiske fakultetet til St. Basil av Ostrog) fra Istočno Sarajevo universitet.» https://en.wikipedia.org/wiki/Fo%C4%8Da

«Det medisinske fakultet ved Universitetet i Istočno Sarajevo ble opprettet i 1993 i Foča». https://en.wikipedia.org/wiki/University_of_East_Sarajevo

Etter at jeg begynte å reise i fjor har jeg fått mer interesse for arkitektur (den var svært liten fra før), og ikke minst fått sans for det vakre i gudshus, enten det er kirker, moskeer eller annet. I Foča bodde jeg nær en kirke og moske som befinner seg på hver sin side av hovedveien, litt utenfor sentrum i retning bussentralen. https://www.facebook.com/lars.birkelund.7/posts/pfbid0eEDDrjFbScmsbfppzStKVR1dtCwtHk9icBoWSdD7xRQhi4EgrxtuKtsPbMQn82CBl

Religion betyr mye mer i det tidligere Jugoslavia, ja, i de fleste land bortsett fra Norge.

I Banja Luka stakk jeg hodet innom en serbisk-ortodoks kirke. Og det bygges nye kirker. I Ortodoks kristendom er det «en dyd» å bygge kirker, fortalte serbiske Jasmina Pavlovic Vinnersted på min Facebook. https://www.facebook.com/photo?fbid=10161638784755952&set=a.406405765951

Banja Luka, som ligger knapt 200 km nordvest for Sarajevo og er den mest folkerike, samt det økonomiske, politiske og administrative sentrum i Republika Srpska. Der snakket jeg med en bartender som sa at det var en del kriminelle som benyttet seg av krigen 1992-1995, og som slik fikk mange høyere posisjoner i samfunnet.

I Sarajevo ble jeg kjent med eieren av Fg Gastro Bar, som er knyttet til hostellet der jeg bodde. Han fortalte at han hadde flyktet ut av Sarajevo under krigen 1992-95. Kafeen/hostellet ligger i sentrum av Sarajevo, bare noen hundre meter fra et museum som ble oppført til minne om «skuddene i Sarajevo».

Skuddene førte til første verdenskrig fordi europeiske stormakter hadde lovet troskap med og mot hverandre. Altså det samme som USA/NATO/EU lovte til det ukrainske regimet de skaffet med et statskupp i 2014, og som har ført verden til randen av en tredje verdenskrig. Kuppet, med 100 drepte, var sånn sett «skuddene i Sarajevo» 100 år seinere. https://www.facebook.com/photo/?fbid=10161630257730952&set=a.406405765951

«Palestinian lives matter», sto det med store bokstaver på en vegg på den andre siden av gata ift USAs ambassade i Sarajevo. Først fikk jeg øye på ambassaden der jeg gikk, så taggingen. Det er neppe tilfeldig at taggingen befinner seg der. https://www.facebook.com/photo?fbid=10161630738030952&set=a.406405765951

Jeg tipper det er større motstand mot Israel i Bosnia enn i Norge, hvor politikerne later til å ha glemt at folkemordet fortsetter fordi de tror det er en våpenhvile, eller rettere sagt ønsker å tro det.

Noen uker etter at jeg kom hjem så jeg en melding fra nettopp USAs ambassade: «For tiden er Bosnia-Hercegovina avhengig av Russland for 100 prosent av sin gass…EU forbyr russisk gass, noe som vil hindre russisk gass i å nå Bosnia-Hercegovina innen 2028. Bosnia-Hercegovina vil trenge en ny gasskilde, og gassrørledningen Southern Interconnection tilbyr en løsning».

Dette dreier seg om USAs langt dyrere LNG-gass. USA sa før sprengningen av Nord Stream at de ville stanse den for blant annet å kunne erstatte russisk gass til Europa med egen gass.

«Den 357 kilometer lange rørledningen vil gå gjennom Kroatia, Montenegro, Bosnia og Albania, med den bosniske delen fra Posušje gjennom Mostar til Novi Travnik. Ifølge rapporter forventes prosjektet å være ferdig innen et tiår…med en kapasitet på omtrent 1,5 milliarder kubikkmeter.

De første kostnadsanslagene var rundt 108 millioner dollar, som skulle dekkes av Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling. Nyere prognoser indikerer imidlertid at kostnadene kan overstige 216 millioner dollar».

https://www.pipeline-journal.net/news/bosnia-moves-forward-southern-gas-pipeline-project-reduce-russian-reliance

Først ble Jugoslavia delt i sju, mens Bosnia Hercegovinia ble delt i tre, egentlig fire, da, Brčko deler Republika Sprska i to, som bildet nedenfor illustrerer. I tillegg alle de nevnte ’underdelingene’, som er mer kompliserte enn Norges inndelinger i fylker og kommuner.

SNL nevner også at Bosnia Herecegovinia er underlagt FN, men at EU synes å overta FNs myndighet. EU har blant annet avsatt serbiske politikere og fungerer nærmest som et diktatur over hele landet, eller som om landet er en koloni..

Siden dette skjer på bekostning av serberne er det bekymring for at det kan blusse opp en ny krig, som i så fall fort vil smitte over på Serbia og Kosovo. Det som serberne fikk gjennom Dayton-avtalen har de siden blitt fratatt, som det heter i dokumentaren «KILLING THE PEACE | Will Bosnia explode?».

Bekymringen gjelder blant annet rollen tyske Christian Schmidt har fått. Han har siden august 2021 offisielt vært FNs High Representative for Bosnia and Herzegovina. Men utnevnelsen av ham har hverken blitt godkjent av Russland, Kina eller myndighetene i Republika Srpska.

« Schmidt innførte endringer i Bosnia-Hercegovinas valglov etter at valglokalene var over for stortingsvalget i 2022. Endringene inkluderte en oppsiktsvekkende utvidelse av  ’Federal House’ fra 56 til 80 medlemmer, endringer i valgprosessen for representanthuset samt endringer i valgprosessen for presidenten og visepresidentene i Føderasjonen Bosnia-Hercegovina (…)

Endringene fikk støtte fra ambassadene til USA og Storbritannia.

Russland og Kina har motarbeidet Schmidts utnevnelse, anerkjenner ikke lovligheten og legitimiteten til Schmidts valg og nekter å anerkjenne hans autoritet, ettersom han ble utnevnt uten en tilsvarende resolusjon fra FNs sikkerhetsråd. Han ble heller ikke valgt eller godkjent med bred enighet av representantene fra Fredsimplementeringsrådet (Peace Implementation Council).

I tillegg til Russland og Kina forkastet også flere innenlandske politiske ledere Schmidt eller hans avgjørelser.

Den 28. april 2023, etter måneder med politisk fastlåsthet i dannelsen av en ny regjering i Føderasjonen Bosnia-Hercegovina etter valget i 2022, grep Schmidt inn ved å suspendere Føderasjonen Bosnia-Hercegovinas grunnlov i tjuefire timer. Nermin Nikšić ble utnevnt til ny føderal statsminister. Utnevnelsen hans anses som grunnlovsstridig av minst to opposisjonsledere for parlamentspartier på grunn av Schmidts inngripen  (…)

26. mars 2024 innførte Schmidt et nytt sett med endringer i Bosnia-Hercegovinas valglov, og kunngjorde implementeringen av elektronisk stemmetelling, elektronisk identifikasjon og digitale valglokaler på et begrenset antall steder i et pilotprosjekt. Den bosnisk-serbiske lederen Milorad Dodik truet med at serbere ville blokkere arbeidet til landets nasjonale regjering med mindre valglovene som ble innført av Schmidt ble ’annullert’ og ’vestlige ambassadører utvist fra landet’» . https://en.wikipedia.org/wiki/Christian_Schmidt

Jugoslavia gikk i oppløsning som følge av kriger der USA, NATO og EU bidro med støtte til de som ville ut av Jugoslavia. Nå synes EU å bidra til noe som kan føre til ny krig og evt ytterligere oppsplitting av Bosnia Hercegovina.

Dette er femte og siste artikkel etter min «Europa-turne» i oktober/november. Her er linker til de fire første. Først en introduksjon til serien:

Om Hviterussland:

Om Albania:

Om Montenegro:

Les også: