Ukrainas motstand mot Russlands invasjon har endret karakter underveis. «Ukraina står foran 2 gode år», formulerte hovedlærer Tom Røseth på Forsvarets Høgskole det etter at det var klart at deler av EU stiller seg bak et lån på nærmere 1100 milliarder kroner til finansiering av statsapparatet og våpensystemer til Ukraina de nærmeste 2 år.

Per-Gunnar Skotåm.

Det er samtidig klart at EU som en alternativ fredsplan til USAs fredsplan i 28 punkter, skisserer en koalisjon av villige militære tropper, for å være en militær demarkasjonsstyrke langs en mulig grense-/frontlinje om det blir en våpenstillstand. Tydeligere kan det ikke synliggjøres at Ukrainas politiske ledelse er redusert til å spille tredjefiolin i krigen som utspilles på deres territorium. USA lanserer en fredsplan i 28 punkter og presenterer den for Kreml. EU utarbeider sin egen 26-28-punktsplan som endrer noen av USAs punkter. Ukrainas president får i etterkant lov til å kommentere det hele.

Om det har vært vanskelig å se tidligere, trer det nå tydeligere og tydeligere fram at krigen som utkjempes på ukrainsk jord er en stedfortrederkrig i utgangspunktet mellom USA, NATO og EU på den ene sida, og Russland på den andre. USAs distansering fra krigen som ble startet under president Biden viser fra sprekkene og de strategiske uenighetene i den vestlige imperialismen.

Jeg avviste i en liten artikkel her på steigan.no 23.12 kalt «Hva er krigens karakter i Ukraina?» , at Russlands invasjon i februar 2022 var legitim. Nei, Ukrainas forsvarskamp var fullt ut folkerettslig legitim etter FN charteret. Det betyr ikke at motstandskampen ikke også hadde en annen side av proxy karakter. Altså at den var en del av et stedfortrederoppgjør mellom Vest-Europa og USA på den ene sida, og Russland på den andre sida.

Stedfortrederkarakteren til Ukrainas motstand var et element sjøl da kampen for nasjonal kontroll over sitt eget territorium var det dominerende karaktertrekket innledningsvis. Den forberedte militærmotstanden fra egne tropper, samt ikke minst den spontant organiserte motstanden fra deler av befolkninga som samlet seg og ytte motstand, særlig mot Russlands framstøt mot Kiev viste dette.

Samtidig var det kjent at utenlandske politiske krefter fra EU og USA hadde finansiert og bidratt til organiseringa av kuppet mot den lovlige regjeringa under det som ble kalt Maidan-revolten etter plassen i Kiev. NATOs Generalsekretær Jens Stoltenberg uttalte stolt ved starten av krigen i 2022:

«NATO har utrustet og trent de ukrainske militære styrkene siden 2014».

Etter at krigen var kommet i gang, uttalte Angela Merkel, tidligere forbundskansler i Tyskland at Minsk I og Minsk II- avtalene som ble inngått for å finne en omforent løsning for fred hvor Luhansk og Donetsk fortsatt skulle være en del av Ukraina, var en bløff. Et spill for å vinne tid.

USAs utenriksminister Marco Rubio har karakterisert krigen som en «Proxy War» mellom Russland og USA, og som må ta slutt.

Tidligere statsminister i Storbrittania Boris Johnsen, det samme som her:

Eksemplene kan mangedobles, og er kjent for mange av leserne, men for å ikke trette leserne med denne dokumentasjonen, stopper vi der.

President Zelenskij ble valgt på en fredsplattform som skulle innebære implementering av Minsk II avtalen og oppnå fortsatt inkludering av Donbass i Ukraina. Han gjennomførte ingen ting av dette. Tvert om intensiverte Ukrainas militære styrke artilleribeskytningen av egne sivile borgere i Luhansk og Donetsk gjennom januar og februar 2022. Dette er godt dokumenter gjennom offisiell overvåking fra OSSE. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. 2022-02-23 Daily Report_ENG.pdf

Det kom raskt i gang fredsforhandlinger etter invasjonen i februar 2022. Forhandlerne var veldig nære en løsning hvor hovedkravet fra Russland for å stanse krigshandlingene og trekke seg ut var at Ukraina erklærte sin nøytralitet og avviste framtidig NATO medlemskap. Alle andre spørsmål kunne man finne en løsning på gjennom drøftinger og forhandlinger.

Forhandlingene havarerte etter at Boris Johnsen på vegne av seg sjøl, USA og Nato oppildnet president Zelenskij til fortsatt militær motstand med lovnad om all mulig militær og økonomisk støtte. Og der er vi nå etter snart 4 år med krig og et samlet økonomisk og miltært bidrag fra USA, NATO, EU inklusive Norge, Japan, Sør-Korea, Japan og Australia som samlet passerer flere tusen milliarder kroner i verdi.

Ukrainas militære kamp mot Russland har endret karakter fra innledningsvis å være en nasjonal frigjøringskrig til å bli en stedfortrederkrig for Vest-Europa med tilhengere mot Russland. Det er fortsatt et uahengighetsperspektiv i motstanden, men den er nå underordnet de utenlandske premissene for denne militære kampen.

Dette vil kunne ha og har enorm betydning for det ukrainske folk og dets territorium.

Ukraina har nå ingen politiske ledere med uavhengig legitimitet knyttet til Ukrainas framtid. De politiske lederne har forlatt den fredsplattformen som de overveldende vant valget på i 2019. Denne er forlatt. Det er også Ukrainas langsiktige interesser. Hva er denne krigen utkjempet for om det bare kunne vært å erklære nøytralitet for å unngå det verste av den. Den politiske og militære ledelsen er nå å betrakte som et forretningsministerium på vegne av utenlandske interesser. Vesentlige deler av statsbudsjett og militærbudsjett finansieres nå av utlandet. Den påviste korrupsjonen som er dokumentert i Ukraina, går helt til topps. President Zelenskij har redusert seg sjøl fra å være en president valgt på en fredsplattform, til å være en betalt visergutt for utenlandske interesser med sine egne økonomiske fordeler.

Ukraina har nå ingen politikere som representerer det folkelige kravet om å finne en løsning som får våpnene til å stilne. En politisk ledelse i et land som er voksen for oppgaven, vil alltid ha sitt lands beste i tankene. Sjøl om man (sjølsagt ikke) ønsker å gi etter for et militært angrep, vil man måtte vurdere hvorvidt det likevel kan være lurt å finne en løsning siden muligheten til å komme på offensiven militært og ta tilbake det tapte kan synes umulig. En fortsatt krig med døde i titusenvis, ødelagt infrastruktur og byer er en høy kostnad, og fullstendig meningsløst om situasjonen er umulig å snu. En politisk ledelse i Ukraina som tenkte i disse baner ville vurdert dette. Den finnes ikke. Den har abdisert og tjener nå EU sine interesser. Med USA sin distansering under president Trump, er Ukrainastriden endret med tyngden på å være en stedfortrederkrig for EU.

Spørsmålet om hva som driver flertallet i EU i dette spørsmålet, kommer jeg tilbake til i en seinere artikkel.

---

Denne artikkelen er nummer 4 i en serie som har emneknaggen @Ukrainakrig .