For tida fører Trump-administrasjonen og dens allierte sin krig mot Russland på åpent hav, utenfor forsvarte territorialfarvann, mot skipsmål som er ubevæpnet, og ikke truer med motstand. Dette er piratvirksomhet, effektivt hvis synet av hodeskalle-og-bein-flagget utløser frykt, sjokk og umiddelbar overgivelse.

John Helmer.

I Karibia mot Venezuela viser president Donald Trump fram en enorm marinestyrke: «den største armadaen som noen gang er samlet i Sør-Amerikas historie», tvitret han 16. desember . «Den vil bare bli større, og sjokket for dem vil være ulikt noe de noen gang har sett før».

Så annonserte den amerikanske kystvakten at de mangler menn og ildkraft til å borde og beslaglegge oljetankeren Bella-1 , som eies av Kina og er på vei til Venezuela for å laste råolje for levering til kinesiske raffinerier. «Den dagelange jakten [på Bella-1 ] framhever misforholdet mellom Trump-administrasjonens ønske om å beslaglegge sanksjonerte oljetankere nær Venezuela og de begrensede ressursene til byrået som hovedsakelig utfører operasjonene, kystvakten», annonserte en amerikansk tjenestemann 23. desember . «En amerikansk tjenestemann, som snakket på betingelse av anonymitet, sa at kystvakttjenestemennene på [ USS Gerald ] Ford var fra et maritimt sikkerhetsresponsteam og på det tidspunktet for langt fra Bella 1 til å utføre en bordingsoperasjon».

Dagen etter, 24. desember , senket Trump-tjenestemenn flagget sitt til halv stang. «Det hvite hus har beordret amerikanske militærstyrker til å fokusere nesten utelukkende på å håndheve en ‘karantene’ av venezuelansk olje i minst de neste to månedene, fortalte en amerikansk tjenestemann til Reuters, noe som indikerer at Washington for tiden er mer interessert i å bruke økonomiske snarere enn militære midler for å legge press på Caracas». «Selv om militære alternativer fortsatt finnes, er fokuset først å bruke økonomisk press ved å håndheve sanksjoner for å nå det resultatet Det hvite hus ønsker», sa tjenestemannen onsdag, under forutsetning av anonymitet.

I Middelhavet er dekkhistorien for droneangrep på tankskip som opererer for russisk oljehandel at det er ukrainerne i arbeid, som angivelig skyter fra 1500 kilometer nordenfor.

Mer sikkert er det at den lille dronedetonasjonen på dekket til Qendil sørvest for Kreta 19. desember ble avfyrt fra Tympaki, en gresk kystvaktbase på Kreta bevæpnet med israelske og NATO-droner, og som bruker amerikanske og NATO-satellitt- og direkte flybåren elektronisk overvåking. Selv om den ukrainske sikkerhetstjenesten (SBU) har gjort krav på dette, var dette en krigshandling fra den greske regjeringa mot Russland – og den mislyktes. Qendil har fortsatt for egen maskin gjennom Egeerhavet til Nemrutbukta i Tyrkia . Qendil , som seiler under omansk flagg, har indisk ledelse og en russisk kaptein , var tom på tidspunktet for angrepet.

Dette er en krig mellom den alternative flåten på 3300 tankskip kontra en vanlig flåte på rundt 5000 skip , der verdens oljetankermarked har blitt splittet i to av den internasjonale krigen mellom Russland, Kina, India, Iran, Venezuela og Nord-Korea på den ene sida, og USA, NATO-allierte, Israel og Japan på den andre.

Til sjøs er dette foreløpig en provokasjonskrig, profittjageri og ansiktredning, uten skyting. Jo mer tid som går, desto sterkere blir imidlertid den venezuelanske regjeringens motstand, og desto nærmere kapitulasjonen kommer det USA- og NATO-støttede regimet i Kiev.

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til John Helmer.

For å få en historisk parallell les denne bakgrunnsartikkelen:

THE NAPOLEON MISTAKE AT SEA

For en detaljert gjennomgang av de amerikanske angrepene på tankskip i Karibia i desember, og for maritim industris tellinger av størrelsen på den alternative flåten – «fantom-», «skygge-», «spøkelses-» og «svarte» flåter – les denne rapporten fra El Pais i det NATO-allierte Spania, publisert 22. desember 2025:

The open war against the oil ‘phantom fleet’