Dette er 283. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.

Lars Birkelund.

11. desember

USA har stjålet en venezuelansk oljetanker. Det hevdes i tråden at lasten skal være verdt 68 millioner dollar eller 680 millioner kroner. Dette skjer med stiltiende samtykke fra regjeringen, Nobelkomiteen og den venezuelanske forræderen som fikk årets parodi av en fredspris. Her er sjølve kapringen filmet.

Som om ikke dette er nok skal Trump ha sagt at han skal ta Colombia etter Venezuela.

Seinere samme dag:

Harald Høiback fra Forsvarshistorisk museum om det faktum at norske regjeringer og storting slipper unna med de aller verste forbrytelser gang på gang, alt under dekke av å spre ’demokrati’.

« Omtrent samtidig med at Godal la fram sin rapport fikk Nav-direktør Hans Christian Holte avskjed i unåde for blant annet å ha hatt for svak kontroll med utbetalingen av 2,6 milliarder kroner i stønad til innkjøp av ortopediske hjelpemidler. Hvis manglende kontroll med 2,6 milliarder er nok til at du mister adgangskortet, vil jeg tro at 30 milliarder rett i sluket er helt på grensen til det uakseptable.

Jeg var derfor mer spent enn normalt da jeg torsdag 6. november benket meg foran radioapparatet for å høre debatten på Dagsnytt 18, hvor Godal la frem sin rapport og hvor blant annet de to som på deling har bekledd utenriks- og forsvarsministerposten de siste ti årene var i studio for å svare for seg. Jeg regnet med at programlederen verken ville la Espen Barth Eide eller Ine Eriksen Søreide slippe unna med lettvintheter, men der tok jeg skammelig feil.

Espen Barth Eide kunne forsikre alle oss radiolyttere om at:

’Det var i hvert fall ingen tvil om at vi mente at det var riktig, og at vi opplevde at dette var viktig både for alliansen, men også for innsatsen i Afghanistan. Det var et genuint ønske om å bygge en demokratisk rettstat i Afghanistan. Også fordi det var en del av å gjøre Afghanistan trygt for ikke å bli en hjemstavn for internasjonal terror, ikke bare ved å fjerne terrorister, men også å bygge et bedre samfunn, så det var logisk og sammenhengende tenkt, men det var altfor mye vi ikke skjønte’.

For mange av oss som var del av det norske eventyret i Afghanistan er det ikke så lett å være enig med Barth Eide. Var det noe vi savnet, var det en logisk og sammenhengende tanke, spesielt bak det den norske stabiliseringsstyrken gjorde i Faryab-provinsen. Den berømte ’Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan’ fra 2009, som kom da Barth Eide var statssekretær i Forsvarsdepartementet, var som vi vet alt annet enn helhetlig. Som det første Godal-utvalget skrev i 2016:

’Dokumentet var en ambisjonsbeskrivelse snarere enn en strategi, og få utvalget har snakket med opplevde dokumentet som praktisk nyttig for PRTets arbeid. Det ble først og fremst oppfattet som tre departementers forsøk på å samordne intensjoner, men ga ingen klare føringer for samhandlingen på bakken’. Mange av oss skjønte ganske lenge at strategien i Afghanistan ikke var bærekraftig. Vi skjønte hvor det bar, der mange av oss tok feil, var hvor stor hastighet dette toget mot avgrunnen hadde (…)

Eides realitetssans synes å være ytterst liten. Det virker som om realiteter slett ikke vedkommer politikken. Skal du komme noen vei i den bransjen han har valgt må du være god på ’Vær glad-leken’. Du må i hvert fall ikke komme i skade for å snakke sant. I politikken er det å snakke sant som å leke med en skarp håndgranat. Det kommer sjeldent noe godt ut av det».

https://www.stratagem.no/kunsten-a-ta-kritikk/?s=09

Seinere samme dag:

Se link under for påminnelse om forrige gang USA prøvde å installere en marionett i Venezuela, men da uten hjelp fra Nobelkomiteen. Juan Guadió heter han og han er frimurer. Han stilte ikke en gang til valg, men likevel fortalte norske ’redaktørstyrte’ medier oss at han var Venezuelas egentlige president.

Jeg spurte Grok om hva Guaidó gjør nå. Grok svarte:

«Juan Guaidó, den venezuelanske opposisjonslederen som erklærte seg som midlertidig president i 2019 under krisen rundt Nicolás Maduros omstridte gjenvalg, har stort sett trukket seg tilbake fra rampelyset siden hans selvutnevnte regjering ble oppløst sent i 2022. Per desember 2025 bor han i USA, hovedsakelig i Miami-området, der han nylig ble observert i slutten av november 2025 mens han gikk rolig i Sunny Isles Beach, et nabolag kjent for sin velstående venezuelanske eksilmiljø. Denne observasjonen, fanget på video, viste ham nær lokale steder som restauranter og spa, noe som tyder på et lavmælt, hverdagslig liv snarere enn aktiv politisk engasjement». https://www.facebook.com/lars.birkelund.7/posts/pfbid02CR4Dv8ZnGF8rzjqF1QMZ75NahwCtq4ATsNsvSrQpFE6qz8bLzp6rJPk9Lf2LrtXhl

Seinere samme dag:

Hvis vestlige ledere hadde hatt tro på at de kunne ha vunnet fram med folkeavstemninger om landområder i Ukraina, inkludert på Krim, hadde de tatt til orde for det allerede i 2014. Men nå skal Zelensky ha godtatt det, melder Dagsrevyen.

Skjønt, Z kan allerede ha skiftet mening. I alle fall er det en løsning som er helt opplagt, men som først nå begynner å bli aktuell, hvis vi skal tro NRK.

Seinere samme dag:

Norge har ikke større rett til å blande seg inn i Venezuelas valg enn Venezuela har til å blande seg inn i Norges valg. Slik er Folkeretten og det var et gyldent prinsipp for norske regjeringer tidligere. De skrøt nærmest av det fram til ca. 2012 ved å si at de som prinsipp anerkjenner stater, ikke regjeringer, dvs. at de tok regjeringsskifter til etterretning, uten å uttrykke noen mening om regjeringene (sjøl om de gjorde mye i smug tidligere også).

Nå har også dette prinsippet blitt snudd på hodet, som prinsippet om ikke å levere våpen til land i krig, ved at de siste norske r egjeringene nærmest som prinsipp blander seg inn i andre lands valg. Det siste er naturligvis kravet om at Venezuelas president skal gå av og erstattes med en som USA konspirerer med for å få kloa i landets olje. Så nå er det kanskje bare et tidspørsmål før regjeringen begynner å levere våpen til forræderen.

12. desember

E-staben eller E-tjenesten i Norge er CIAs «søsterorganisasjon».

Det overrasker knapt noen. I alle fall ikke oss som har lest Bård Wormdal s to siste bøker. Men i boka Forvirringens Tid fra 2011 forteller Hans-Wilhelm Steinfeld at admiral Egil Eikanger brukte nettopp ordet «søsterorganisasjon» om den norske E-tjenestens forhold til CIA. Dette skjedde i 1987, da Eikanger var sjef for den norske etterretningstaben.

Det må også nevnes at CIA er en terrorganisasjon på sitt verste. Her må det nevnes at det danske forsvarets etterretningstjeneste har erklært USA som en trussel mot dansk sikkerhet. Det er USA naturligvis også for Norge. Men det kan ikke CIAs søsterorganisasjon si fordi den arbeider for USA. https://www.facebook.com/photo?fbid=10161798588805952&set=a.406405765951

Seinere samme dag:

Det regjeringen gjør med årets ’fredspris’ er å melde seg på nok et forsøk på regimeskifte i et annet land, der USA nok en gang er føreren, denne gangen med Donald Trump som president. Men de vil neppe lykkes med annet enn å gjøre livet verre for venezuelanerne. For USA har prøvd å styrte venezuelanske presidenter i 25 år allerede, med forverrede levekår for venezuelanerne som resultat.

Regjeringen kan sjølsagt hevde at Nobelkomiteen, Jørgen Watne Frydnes og de andre medlemmene av komiteen er uavhengige. Men det er en blank løgn. For alle kan tross alt se hvor helhjertet regjeringen og de fleste stortingspartiene støtter den venezuelanske forræderen María Corina Machado. Hun er forræder på samme måte som da Vidkun Quisling konspirerte med Hitler for å stjele makta i Norge.

Mange er tydeligvis av den oppfatningen at Venezuela ikke kan bli verre enn landet allerede er og at det derfor ikke er noe å tape på å forsøke å styrte Maduro. Den oppfatningen skyldes 25 år med propaganda mot Venezuela i ’redaktørstyrte’ medier, de som også jugde oss inn i krigene mot Libya, Syria og Russland.

Venezuelanerne har svært mye å tape. For hvis Norge, USA og årets vinner av ’fredsprisen’ mot formodning skulle lykkes med å styrte Maduro, vil det bli krig i Venezuela. Det vet vi av flere grunner. Men den mest åpenbare er hva som skjedde etter at Ukrainas Viktor Janukovitsj ble styrtet i et blodbad av et kupp 22. februar 2014, også det med Norges støtte. Tilhengerne av Janukovitsj i den østlige delen av Ukraina gjorde opprør ved å ta over styret i byene der. Det utviklet seg til krig da kuppmakerne satte inn flyvåpenet mot opprørerne fra mai 2014, også det med Norges støtte.

Det samme vil skje i Venezuela hvis kuppet mot Maduro lykkes, med den forskjellen at Maduros tilhengere, som inkluderer det meste av hæren, er tungt væpnet allerede. Og de vil få støtte fra land som Colombia, Brazil, Mexico, Nicaragua og Cuba, samt Russland, Kina osv. Den solide støtten Maduro har blant landets militære er likevel årsaken til at det er lite sannsynlig at han vil bli styrtet.

Enten er Nobelkomiteen og regjeringen så dumme at de ikke forstår dette, eventuelt ikke vil forstå det, eller så gjør de det med vitende og vilje. For de vet jo at de slipper unna med alt, i alle fall de verste forbrytelsene.

Til slutt: Machado hadde to måneder på seg til å komme til Oslo og hun fikk USAs hjelp med reisen. Hvorfor kom hun likevel for seint til seremonien?

Jeg tror forsinkelsen var del av planen, for å få mest mulig PR ut av prisen. Men i så fall tror jeg det skjedde uten at Nobel-komiteen og regjeringen var involvert. For hvis de hadde blitt involvert ville ikke deres bekymring og skuffelse, inntil Machado ankom, ha vært like ekte og rørende.

I dag er Machado hos kongen, som et nytt eksempel på hvor stor PR prisen gir.

Seinere samme dag:

Jeg gjentar noe jeg skrev 12. oktober:

Det er viktig å være klar over at Nobelkomiteen representerer overklassen i det ’klasseløse’ Norge. Den er del av en ny norsk adel, som fester og koser seg i hverandres glans, mens resten må ta regninga.

Eller for å si det på en annen måte: Det å bli spurt om å være med i komiteen er som å bli adlet. Det kan man konstatere ved å se hvor pompøst og sjøltilfreds Nobelkomiteen oppfører seg, ved å observere hvilken del av av befolkningen som blir ledere av den og hvem komiteen gir sine priser til. Komiteen har ALDRI gitt prisen til noen av de mange millioner helt vanlige og samvittighetsfulle kvinner og menn som har protestert mot USA, NATO og Norges lange rekke av kriger.

«Komiteen er så mektig i sin opphøydhet at den tillates å få rett når den tar feil», var det en som sa. Også kritikken svenske myndigheter kom med etter at de hadde undersøkt om Nobelkomiteen i Norge etterlever Alfred Nobels testamente prellet av på komiteen. «Ei ny svensk lov kan føra til at framtidige Nobelprisvinnarar tek imot fredsprisen i Sverige og ikkje i Noreg», skrev NRK 22. februar 2012. Det har som kjent ikke skjedd.

Sist, men ikke minst gir prisen komiteen en heidundrende fest hvert år, der det knapt spares på noe, med stjerner fra inn- og utland.

Det må bli slutt på at regjeringen og Stortinget bruker våre penger på ting som gjør Norge og verden til et verre sted. Jeg nevner også den like korrumperte Helsingforskomiteen, som nå nesten går i ett med Nobelkomiteen, med fem felles medlemmer.

Konklusjonen er derfor at Stortinget bør gi fra seg den ødelagte ’fredsprisen’ til noen som kan reparere den. Det må bli et internasjonalt organ, kanskje FN.

Seinere samme dag:

Det at EU ønsker å stjele Russlands valutareserver i EU-land viser rett og slett hvor desperate de er. For det betyr at de ikke har andre måter å finansiere krigføringen på enn å stjele. Spørsmålet er derfor hvem de vil stjele fra neste gang og hvordan Russland vil hevne seg. Russlands ambassadør I Norge Nikolay Korchunov til RIA Novosti om Stortingets nei til å garantere for EUs Ukraina-lån (12. Desember 2025)

Russlands ambassadør I Norge Nikolay Korchunov om Stortingets nei til å garantere for EUs Ukraina-lån. https://www.facebook.com/photo?fbid=886712160366299&set=a.168252425545613

---

Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok

---