Afrikanske medier melder om at et kuppforsøk mot president Ibrahim Traoré ble avverget natt til 4. januar 2026. Journalisten Thabo Mosia fra CentralNews skriver om dette fra Burkinas Fasos hovedstad Ouagadougou: Coup Attempt Foiled in Burkina Faso, Alleged Mastermind Arrested, Authorities Arrest Key Suspect Linked to Ex-President Damiba . Franck Koffi fra Afrik.com har også en artikkel om kuppforsøket.

Thabo Mosia skriver:

Kuppforsøket ble oppdaget og stoppet 3. januar 2026 i hovedstaden Ouagadougou takket være rask etterretning fra sikkerhetsstyrkene. Operasjonen førte til arrestasjonen av flere mistenkte, inkludert den påståtte hovedmannen – en nær medarbeider av den tidligere presidenten Paul-Henri Sandaogo Damiba (ofte kalt Damiba). Analysen av hovedmannens telefon avslørte det myndighetene beskriver som «ubestridelige bevis», inkludert kommunikasjon som knytter gruppen direkte til Damiba.

De arresterte, totalt ni personer (noen militære og noen sivile med bånd til Damiba), ble beskrevet av myndighetene som «spioner, forrædere og fiender av Burkina Faso». Planen gikk ut på å overta nøkkelinstitusjoner i landet. Ingen personer kom til skade under aksjonen, og myndighetene roste operasjonen som en seier for årvåkenhet som viser «styrken og årvåkenheten til våre sikkerhetsstyrker, som sikrer at stabilitet og suverenitet forblir intakt».

På sosiale medier er det lagt ut videoer som skal vise mobilisering mot kuppforsøket.

Kuppforsøket er ikke omtalt i hovedstrømsmedier som DW, AP, BBC og Al Jazeera, men det sier ikke nødvendigvis noe annet enn at disse mediene knapt har interesse for Afrika eller Burkina Faso – i alle fall ikke hvis det er nyheter til landets fordel.

Burkina Faso rapporterer om framganger i kamp mot jihadistene

Regjeringa i Ouagadougou rapporterte om «betydelige militære suksesser i desember», inkludert gjenerobring av flere områder fra jihadistgrupper og nøytralisering av terrorister som brukte eksplosive droner. Traoré framhevet dette i sin tale 11. desember (uavhengighetsdagen) og i nyttårstalen.

Traoré annonserte 24. desember storskala fellesoperasjoner mot jihadistene sammen med Mali og Niger gjennom Alliance of Sahel States (AES).

Burkina Faso har gjort betydelige framskritt i jordbruket de siste årene, spesielt gjennom Offensive Agropastorale et Halieutique som ble lansert i 2023 under president Captain Ibrahim Traoré. Målet er å oppnå matsikkerhet og redusere importavhengighet i et land der rundt 80% av befolkninga lever av jordbruk.

I sin nyttårstale 31. desember 2025 kunngjorde Traoré at Burkina Faso hadde oppnådd matsjølstendighet i 2025.

I sin tradisjonelle nyttårshilsen la Traoré vekt på suksessen til Operasjon Lalmassga («Isveggen»), som gjorde det mulig for de burkinske væpnede styrkene å gjenerobre dusinvis av landsbyer som tidligere var kontrollert av terroristgrupper, spesielt i Nakambé-regionen, nær Kompienga-demningen, Namungu i Gulmu og Namsiguia rundt Djibo og Toulfé. Han lovet fortsatte militære offensiver opp til landegrensene og roste både hæren og Frivillige til forsvar av hjemlandet (VDP) for deres rolle i den territoriale gjenerobringen.

På den humanitære fronten bemerket Traoré at tusenvis av internt fordrevne har returnert til sikre områder, mottatt støtte til å gjenoppta landbruksaktiviteter og dra nytte av nybygd infrastruktur. ( africanews.com )

Kornproduksjon:

• 2024: Over 6 millioner tonn (rekord, overskudd for andre år på rad).
• 2025/2026-sesongen (foreløpig estimat): 7,14 millioner tonn (+17,6% fra foregående sesong), med en dekningsgrad på 126,4% av nasjonalt behov.
• Avlingsøkning per hektar: 35–40% siden offensiven startet.

Mekanisering: Over 400 traktorer distribuert tidligere; for 2025–2026: 608 traktorer og 1102 motorkultivatorer.

Agricultural offensive: how Burkina Faso is moving towards self-sufficiency in food production

Distribusjon av landbruksmaskiner til bønder har vært en av hjørnesteinene i Traoré-regjeringens landbruksoffensiven. Foto: Burkina Fasos presidentskap

Traoré kunngjorde i nyttårstalen at 2026 blir «året for store prosjekter» ( l’année de grands chantiers ).

Et søk via Grok forteller:

Veier og transport

• Ouagadougou–Bobo-Dioulasso motorvei: Byggingen av landets første expressvei (332 km) startet i desember 2025. Prosjektet finansieres fullt ut av staten med ca. 200 milliarder CFA-franc (ca. 357 millioner USD) fra 2026-budsjettet. Den vil redusere reisetid, styrke handel og koble Burkina Faso bedre til vestafrikanske havner.
• Nye veibyggingsbrigader og rehabilitering av flere hundre kilometer veier, støttet av lån fra Afrikanske utviklingsbanken og Islamic Development Bank.
• Lavkostmetoder som den japanske «Donou»-teknikken (med jordsekker) brukes for bærekraftige og billige veier.
• Regionale prosjekter gjennom Alliance of Sahel States (AES) inkluderer planer om motorveier og jernbane som kobler Burkina Faso med Mali og Niger.

Energi og solkraft

• Økt satsing på solenergi med flere prosjekter under bygging eller planlegging, som Dédougou solkraftverk (18 MW) og andre støttet av Verdensbanken og Afrikanske utviklingsbanken.
• Mål om høyere andel fornybar energi i miksen, med batterilagring for å håndtere intermittens.
• Elektrifisering av rurale områder og nettverksforsterkning fortsetter.

Burkina Faso, Mali, Niger establish investment bank to finance infrastructure projects .

Digital infrastruktur og annet

• I 2026 planlegges utbygging av 270 km fiberoptikk , dekning av 750 «hvite soner» med mobilnett og bredbånd, samt mini-datasentre og digitalisering av administrative tjenester.
• Urban planlegging skifter mot høyhus og tettere byutvikling.
• Andre prosjekter inkluderer ny flyplass, multimodal tørrhavn i Ouagadougou og helse-infrastruktur (som nye universitetssykehus).

Burkina Faso Builds Modern International Airport to Replace Colonial-Era Facility .

Et farlig eksempel for imperialismen

Burkina Faso under Ibrahim Traorés ledelse står fram som et eksempel for hele Afrika for sjølråderett, kontroll over egne ressurser og sosial fordeling til fordel for de fattige. Dette er det diametralt motsatte av det som har vært politikken i Afrika under det nykoloniale styret, og for de gamle kolonimaktene er dette er svært farlig eksempel. For folkene i Afrika, derimot, er det et eksempel som gir håp og optimisme.