Partiet Rødt ber regjeringa sende det norske militæret til Grønland for å avskrekke USA, skriver Klassekampen 16. januar. Hva slags plan er det? En del av nytalen: Våpen er fred?

Tollef Hovig.

Til og med Trump vil jo foreløpig slåss med fredelige midler. Å sette opp toll for de som er uenig med ham, er tydeligvis et våpen han vil bruke.

Er det ikke snart på tide at Rødt klarer å tenke ut politiske grep for å imøtegå USA? Her er et forslag.

USA har ikke egne penger, hverken til å ruste opp eller kjøpe Grønland for den saks skyld. De er fullstendig avhengig av å låne penger, og legge nye trillioner i gjeld til de 38 trillionene dollar (amerikansk tellemåte) de allerede har i gjeld. Forrige uke lånte USA nye 654 billioner dollar ved å selge statsobligasjoner. Det meste var obligasjoner med kort løpetid, men11% var obligasjoner med 10 og 30 års løpetid. De ble solgt med en rente på henholdsvis 4,17% og 4,82%. Renten på slike lån går ikke lenger ned, selv om styringsrenten kuttes. Det tyder på at de får større vanskeligheter med å låne penger enn før. Det har nok gått opp for en del folk at USA aldri kommer til å få råd til å betale ned på gjelden sin.

Norge er i en spesiell situasjon. Vi handler lite med USA. 3% av Norges samlede eksport gikk i 2024, og ventelig det samme i 2025, til USA ifølge SSB . Trumps tollsatser påvirker oss derfor lite, på en direkte måte. Gjennom oljefondet har vi lånt USA 183 billioner dollar, og finansiert aksjemarkedet i USA med 763 billioner dollar. Det utgjør ikke all verdens andel av markedet 1-2% av aksjemarkedet og under 1% av USAs årlige låneopptak.  Men det er nok til å gjøre en forskjell.

Aksjemarkedet i USA bæres oppe av en «high-tec» boble. De 8 største selskapene på S&P 500 sin liste er fra denne bransjen, og utgjør 35% av den totale verdien av alle de 500 selskapene. Verdien av disse 8 selskapene er ikke knyttet til materielle verdier de har eller skaper, men til drømmer om framtidige fantastiske fortjenester. En slags luftslott, holdt oppe av etterspørselen etter aksjene deres.

Oljefondet bør trekke seg ut av USA av to grunner. For det første fordi USA og Trump må bli møtt med fasthet, ikke politisk tåkeprat, ettergivenhet og symbolske militærparader. Aksjemarkedet i USA holdes oppe av stadig tilførsel av kapital. I USA er ulikheten satt i system. Den rikeste prosenten legger beslag på rundt 20% av inntektene, mens de 10% rikeste legger beslag på rundt halvparten av inntektene i landet. Det er disse 10% som har råd til å kjøpe aksjer. Så når inntektene flommer innover disse 10%, kjøper de aksjer og sørger for å holde aksjeverdiene sine oppe, og at de øker. Et selvforsterkende omfordelingsmaskineri. Norge trenger ikke å vedlikeholde denne omfordelingsmaskinen med oljefondet. Det får holde at amerikanerne gjør det. Når det gjelder å låne USA penger, gjennom kjøp av amerikanske statsobligasjoner, er det som å skyte seg selv i magen, når en ser hvordan de lånte pengene brukes til bølleopptreden mot andre land. Støre sier han vil stå sammen med Danmark mot USA, samtidig som Norge låner penger til USA så de kan bedrive sine aggresjoner mot andre land.

Den andre grunnen til at oljefondet bør trekke seg ut av USA er at Norge er tjent med at midlene ikke bare blir borte. Oljefondet kommer til å bli borte på flere måter i USA. Dollaren har falt 10% siden mars 2025. Alle investeringer i USA blir da 10% mindre verdt. Med utviklingen i verden som bakteppe, er det sannsynlig at etterspørselen etter dollar gradvis vil falle framover. Det vil føre dollarkursen videre nedover.

Det er relativt mange som tror aksjemarkedet i USA står foran en større korreksjon (nedgang) i dette året. Det er på kort sikt. På lengre sikt er vi nå inne i en fase av kapitalismen hvor de private selskapene tjener så lite penger at de er avhengig av at staten subsidierer dem. Det har statene gjort siden covidpandemien åpnet dørene for det, først gjennom kapitaleiernes versjon av det grønne skiftet, som nå gradvis har gått over i økende militærproduksjon. Det er, samfunnsmessig sett, ikke en bærekraftig modell. Den fører til at staten opptar gjeld for at de private skal tjene penger og opprettholde de rikes inntekter. Statene vil etter hvert drukne i gjeld, og de vil omformes til maktapparater for å tyne mest mulig ut av det arbeidende folket. Farvel velferdsstater. Men, før eller siden vil denne utviklingen føre til også et press på inntektene til de rike, og derigjennom til mindre penger å investere i aksjer. Noe som vil føre til synkende aksjekurser. Denne utviklingen vil skje i hele den vestlige kapitalistiske verden, men først og kraftigst i USA. Så på sikt vil vi se fallende aksjeverdier og økende statlig gjeld. En økende statlig gjeld som vil føre til at flere stater får betalingsproblemer. Oljefondet vil da på sikt bli mindre og mindre verdt.

Militærparader er, og har alltid vært, populært blant herskerne i større land. Rødt trenger ikke menge seg med dem, som de gjør i spørsmålet om Grønland. De kan føre en politikk uten militære midler, som vil ha større innvirkning på USA enn militærparader.