Trump øker presset på Irak i sin kampanje for å destabilisere Iran.

Washington har truet med å blokkere Iraks tilgang til egne oljeinntekter som oppbevares i Federal Reserve Bank of New York, dersom representanter for sjiamuslimske væpnede partier med støtte fra Iran inkluderes i neste regjering, rapporterte Reuters 23. januar.

Av Nyhetsdesken i The Cradle.

23. januar 2026.

«USAs advarsel ble gitt gjentatte ganger de siste to månedene av USAs chargés d’affaires i Bagdad, Joshua Harris, i samtaler med irakiske tjenestemenn og innflytelsesrike sjiamuslimske ledere», rapporterte Reuters, med henvisning til tre irakiske tjenestemenn og en kilde kjent med saken.

Trusselen er en del av USAs president Donald Trumps forsøk på å svekke Iran gjennom en «maksimalt press»-kampanje med økonomiske sanksjoner, inkludert mot Den islamske republikkens oljeeksport.

Trump bombet også Irans atomanlegg som en del av Israels uprovoserte 12-dagers krig mot Iran i juni.

På grunn av USAs sanksjoner kan få land handle med Iran, noe som øker landets avhengighet av irakiske markeder for eksport og av Bagdads banksystem som et monetært utløp til resten av verden.

Som straff har den amerikanske regjeringen ved flere anledninger de siste årene begrenset tilførselen av dollar til irakiske banker, noe som har økt importprisen for irakiske forbrukere og gjort det vanskelig for Irak å betale for sårt tiltrengt import av naturgass fra Iran.

Dette er imidlertid første gang USA har truet med å stanse flyten av dollar fra New York Federal Reserve til Iraks sentralbank.

Tjenestemenn i Washington kan true Bagdad på denne måten fordi landet ble tvunget til å sette alle inntekter fra oljesalg inn på en konto hos New York Federal Reserve, etter det amerikanske militærets invasjon av landet i 2003.

Dette gir Washington sterk innflytelse over Bagdad, ettersom oljeinntektene utgjør 90 prosent av den irakiske regjeringens budsjett.

Mens USA okkuperte Irak i flere tiår og kontrollerte oljeinntektene, anklaget Washington Iran for å krenke Iraks suverenitet.

«USA støtter irakisk suverenitet, og suvereniteten til alle land i regionen. Det etterlater absolutt ingen rolle for Iran-støttede militser som forfølger onde interesser, skaper sekterisk splittelse og sprer terrorisme i regionen», sa en talsperson for USAs utenriksdepartement til Reuters.

Noen sjiamuslimske politiske partier, inkludert flere som utgjør Koordineringsrammeverket (CF), er knyttet til Popular Mobilization Units (PMU), antiterrormilitser dannet i 2014 med iransk støtte for å bekjempe ISIS og senere innlemmet i de irakiske væpnede styrkene.

Irak holdt parlamentsvalg i november og er fortsatt i ferd med å danne neste regjering.

Statsminister Muhammad Shia al-Sudani, som hadde gode relasjoner med både Washington og Teheran, har bestemt seg for ikke å stille til en ny periode som statsminister.

Avgjørelsen har banet vei for at Nouri al-Maliki fra State of Law-koalisjonen og Dawa-partiet, potensielt kan komme tilbake til makten.

Maliki, som nyter støtte fra PMU-tilknyttede partier var statsminister mellom 2006 og 2014, inkludert da ISIS invaderte det vestlige Irak og erobret store deler av landet.

Trump truet med en ny bombekampanje mot Iran etter flere uker med voldelige opptøyer og angrep på sikkerhetsstyrker, organisert og oppildnet av israelsk etterretning.

Trump skal angivelig ha avlyst bombingen etter at Israels statsminister Benjamin Netanyahu advarte ham om at Tel Avivs luftforsvar ikke var forberedt på en ny konfrontasjon med Iran.

Under krigen i juni svarte Iran mot Israel ved å avfyre salver av ballistiske missiler og droner, som påførte israelske militæranlegg store skader, blant annet i Tel Aviv.

Denne kommentaren er hentet fra The Cradle:

US pledges to ‘starve’ Iraq of oil revenue if pro-Iran parties join new government

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad.

---

Kostnader for krigene i Irak og Syria (2003–2023)

Som vanlig er jo USA ikke lite frekke. Gjennom Irakkrigen, som var basert på løgnen om «masseødeleggelsesvåpen», har USA med allierte påført Irak enorme kostnader, økonomisk, materielt og i form av tapte eller ødelagte menneskeliv.

De mest omfattende estimatene kommer fra Brown Universitys Costs of War-prosjekt, som inkluderer direkte militærutgifter, veteranomsorg, renter på gjeld og andre relaterte kostnader

Antall direkte og indirekte dødsfall som følge av krigen kan være over 1 million. Sju millioner er drevet på flukt. Dette representerer enormt tap av arbeidskraft, produktivitet og familiær stabilitet.

Ødeleggelse av helsesystemet, forurensning fra bomber og militær aktivitet, og langvarige effekter (f.eks. kreft og misdannelser fra utarmet uran) koster milliarder i tapt livskvalitet og fremtidig produktivitet.

Irak har brukt ca. 145,8 milliarder dollar på egen gjenoppbygging (ifølge SIGIR og Costs of War-rapporter). USA bidro med ca. 60 milliarder dollar i direkte rekonstruksjonsmidler (2003–2012), men mye gikk tapt til korrupsjon, ineffektivitet og sikkerhet. Total ødeleggelse av veier, kraftverk, oljeinfrastruktur, skoler og sykehus anslås i hundrevis av milliarder.

Før krigen hadde Irak potensial for høy oljeproduksjon. Krigen førte til sabotasje, ustabilitet og lavere produksjon i årene etter. Estimater fra tidlige 2000-tall (f.eks. William Nordhaus) antydet at oljeprissjokk og tap kunne koste Irak titalls til hundrevis av milliarder i tapt inntekt.

Se også: