Det iranske parlamentets talsmann sier at Teheran er åpen for «ekte» forhandlinger med Washington, men anklager USA for å forsøke å pålegge betingelser, ikke dialog.

Dette skriver Lina Altawell i Anadolu News.

President Donald Trump «kan kanskje starte en krig, men han kontrollerer ikke hvordan den ender», sa Irans parlamentspresident, samtidig som han understreket at Teheran fortsatt er åpen for forhandlinger «bare hvis de er reelle, ikke påtvunget med makt».

«Vi er klare for forhandlinger», sa Mohammad Bagher Ghalibaf i et intervju med CNN seint onsdag, men la til: «Vi tror ikke dette er den typen dialog den amerikanske presidenten søker».

Han anklaget Washington for å undergrave diplomatiet med makt, og sa at USA «bombet forhandlingsbordet to dager før den sjette runden med samtaler med Iran».

Han sa at Iran ikke ville gå inn i samtaler uten konkrete fordeler, og uttalte: «Så lenge det iranske folkets økonomiske interesser ikke er garantert, vil det ikke bli noen forhandlinger», og fortsatte: «Vi anser ikke diktat som forhandling».

Ghalibaf advarte også om at samtaler som ble gjennomført under militært press bare ville forverre spenningene, og sa: «Forhandlinger i skyggen av krig gir næring til spenningene».

«Hvis Trump ønsker seg Nobels fredspris, bør han distansere seg fra krigshissere og forkjemperne for overgivelse rundt seg», fortsatte Ghalibaf.

Disse bemerkningene kom etter Trumps siste uttalelse om at en «massiv armada» beveget seg mot Iran og hans oppfordring til Teheran om å «komme til forhandlingsbordet».

Den vestlige venstresida har stort sett ikke klart å forstå «regimeskifte»-alliansen som knytter sammen Mossad, pahlavistmonarkister, den kultlignende terroristgruppa Mujahedin-e Khalq og en rekke CIA-støttede «opposisjonsgrupper» – nesten alle basert i USA, med en mindre tilstedeværelse i Storbritannia og over hele Europa.

Få har forstått at Storbritannias MI6 også har spilt en rolle i dette uhyggelige «regimeskifte»-prosjektet som er rettet mot Iran. I stedet har mange på den vestlige venstresida en tendens til å tolke disse forsøkene som en «frihetskamp», og se dem som uttrykk for folkelig handlingskraft eller til og med som et arbeiderklasse- eller fagforeningsopprør. Det er de ikke.

De mangesidige feilene, misforståelsene og den intellektuelle forringelsen som vises av altfor mange venstreorienterte – fra den liberale og sekulære venstresida til den revolusjonære venstresida, inkludert dem som hevder å være antisionister eller støttespillere for den palestinske frigjøringsbevegelsen.

Les David Miller:

Why Western left fails to grasp the link between imperialism, Zionism, and ‘regime change’ in Iran

Iran, Kina og Russland signerer trilateral strategisk pakt

I en dramatisk geopolitisk utvikling i ettermiddag signerte Iran, Kina og Russland formelt en omfattende strategisk pakt, som markerer et av de mest betydningsfulle skiftene i internasjonale relasjoner i det 21. århundre. Mens hele avtalen offentliggjøres i etapper av de tre regjeringene, har statlige medier i Teheran, Beijing og Moskva anerkjent seremonien og beskrevet den som en hjørnestein for en ny multipolar orden. Dette skriver Middle East Monitor.

Pakten kommer på bakteppet av flere tiår med økende samarbeid mellom disse tre statene. Iran og Russland inngikk tidligere en 20-årig omfattende strategisk partnerskapsavtale som er utformet for å styrke økonomiske, politiske og forsvarsmessige bånd, og for å dempe virkningen av vestlige sanksjoner – en traktat som ble signert i januar 2025 og trådte i kraft i fjor. I mellomtiden har Iran og Kina vært bundet av en 25-årig samarbeidsavtale som først ble signert i 2021, med sikte på å utvide handel, infrastruktur og energiintegrasjon.

Det som gjør dagens signering betydelig annerledes, og nyhetsverdig, er at den eksplisitt kombinerer de tre maktene i et koordinert rammeverk, og samordner dem i spørsmål som spenner fra atomsuverenitet og økonomisk samarbeid til militær koordinering og diplomatisk strategi.