Dette er 297. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold. Nå mye om Iran.

Lars Birkelund.

18. januar

«Alastair Crooke, former British diplomat: Iran taking down Starlink changed the game».

Iran klarte å slå ut Starlink, som USrael hadde klart å smugle inn i Iran, hele 40 000 enheter, iflg Alastair Crooke. Og dermed hadde ikke USraels opprørere inne i Iran lenger noen elektroniske kommunikasjonsmidler. For Irans myndigheter tok naturligvis også ut det som var i Iran fra før og som de kontrollerer.  https://www.facebook.com/reel/1984372385792433

Seinere samme dag:

En artikkel i Wall Street Journal 16. januar uttrykker sannsynligvis USA og Israels hensikt med å støtte opprørere/terrorister inne i Iran. Det sies at Iran har «kunstige» grenser og bør splittes opp for å «frustrere» interessene til Russland, Kina og andre. Det er dessuten slikt USA/NATO/EU/Israel allerede har gjort med Jugoslavia, Irak, Libya og Syria og som de forsøker å gjøre med Russland. Og Iran. For dette er også NATO og EUs politikk.

https://www.wsj.com/opinion/a-fractured-iran-might-not-be-so-bad-5ec2d702

Og politikken til Regjeringen (Norge). Det er vanskelig å tolke regjeringen og stortingspresident Masud Gharahkhani på annen måte. Skjønt, det er ikke sikkert de har en bevisst tanke bak sin Iran-politikk. Det handler sannsynligvis mest om å dilte etter USA, NATO og EU. Og Israel.

Ellers er det et paradoks at innvandringsfiendllige og muslimfiendtlige folk på høyresida støtter dette prosjektet, som vil fører til millioner av nye flyktninger hvis det lykkes. Tenker de lenger enn nesa rekker?

19. februar

En artikkel i gårsdagens Klassekampen bekrefter det inntrykket man fikk da USrael bomba Iran i juni i fjor, at bombingen samlet folket.

Dette fikk betydning da USrael gjenopptok krigen ved å væpne opprørere/terrorister inne i Iran for to-tre uker siden. Strategien var at det skulle svekke regimet så mye at det ble ufarlig å bombe Iran.

USrael turte til slutt ikke å bombe av hensyn til ringvirkningene for regionen, verdensøkonomien og ikke minst Israel og USA, som har en mengde baser i landene rundt Iran, som ville ha blitt bombemål. Det betyr dog ikke at faren er over.

Erfaringene fra i fjor har fått regimet til å skifte retorikk, ved å legge mer vekt på nasjonalisme og mindre på religion i sin propaganda til det iranske folket. Artikkelen i KK er basert på et intervju med Vali Nasr, iranskfødt forsker, som etter revolusjonen i 1979 dro til USA.

«Israels angrep på Iran sommeren 2025 ble et avgjørende øyeblikk. Mange iranere som foraktet prestestyret og deltok i protestene mot det, støttet likevel sin egen stat da den ble angrepet. De hatet den ytre fienden, som bombet hus og åpent myrdet iranske forskere, mer enn sine egne undertrykkere.

Prestestyret oppfattet skiftet i folkemeningen og innså, ifølge Nasr, at de kunne få mer støtte blant iranerne ved å appellere til nasjonalisme og persisk stolthet enn ved å bruke islamsk ideologi.

Og i perioden etter tolvdagerskrigen sluttet de å overvåke og straffe kvinner som ikke brukte hijab:

– Kvinnene ble mer og mer uredde. Og nå kan kvinner i Iran stort sett gå i det som passer dem, sier Nasr».

Samtidig har iranerne fått større forståelse for regimets ide om et framskutt forsvar i form av støtte til Hamas og Hizbollah.

«Det er viktig å forstå Iran på landets egne premisser. Og jeg har lært mye av min research. Én ting er at man, i motsetning til hva mange i Vesten tror, ikke kan bruke religion for å forklare regimets oppførsel …… hvis man studerer de iranske ledernes diskusjoner om hvordan de skulle håndtere krigen mot Irak på 1980-tallet, USAs invasjon av Irak i 2003, eller deres eget engasjement i Libanon og Syria, bruker de nesten aldri religiøse argumenter, hevder Nasr. Islam er ikke en del av deres nasjonale sikkerhetspolitiske overveielser (…)

Det er ikke en religiøs samtale de har om det. Det er mer en samtale om nasjonal sikkerhet, på samme måte som Vladimir Putins argumenter for hvorfor han mener Russland trenger Ukraina. Så jeg syntes det var noe som manglet i den vestlige forståelsen. Man forstår ikke hva som står på spill hvis man tror at alt handler om å eksportere revolusjon og ideologi, forklarer forskeren.

Mye av vestlig sikkerhetspolitikk har handlet om hvordan man kan påvirke det iranske regimet. Men du kommer ikke langt hvis du tror at de er drevet av et islamistisk ønske om å spre egen revolusjon over hele regionen …..

Et av de store problemene med den iranske sikkerhetsstrategien var at deres egen befolkning ikke kunne se poenget med den, forklarer Nasr:

– De forsto aldri hvorfor det var viktig. De spurte: «Hvorfor skal vi gi penger til Hamas? Hvorfor skal vi betale for Hizbollah? Vi har våre egne problemer her, så ikke bruk pengene andre steder, noe som betyr at vi vil bli pålagt sanksjoner.»….

– Det ironiske er at etter at Israel angrep Iran, er det mye større forståelse i den iranske offentligheten for ideen om et framskutt forsvar.
Den gamle sikkerhetsstrategien ble knust av Israel i 2025, sier Nasr. Etter å ha demontert Hizbollah kunne de angripe Iran uten frykt for gjengjeldelse fra Libanon.

– Plutselig innså iranerne at så lenge Hizbollah var der, avskrekket de israelerne fra å bombe Iran. Etter 7. oktober var israelerne veldig sinte, og de var villige til å ta veldig store sjanser. Så da først Israel og deretter USA bombet landet, ble det klart for iranerne hvorfor det framskutte forsvaret hadde vært en fornuftig strategi». https://klassekampen.no/artikkel/2026-01-17/vesten-har-aldri-forstatt-iran-fordi-det-ikke-handler-om-islam/WJ7A?

Seinere samme dag:

FREE ISRAEL!

Israelske demonstranter forlanger regimeskifte i Israel og politiet svarer med vold. Hvor blir det av fordømmelser, krav om sanksjoner og at Netanyahu må gå av, Jonas Gahr Støre, Espen Barth Eide og Masud Gharahkhani?

Seinere samme dag:

Nok en mottaker av den såkalte fredsprisen går inn for krig. Leilia Aftabi, sentralstyremedlem i Fred og Rettferdighet (FOR) kommenterer:

«Shirin Ebadi, den første iranske kvinnen som mottok Nobels fredspris i 2003, ber i sitt åpne brev «Dear Mr. President» Donald Trump om militær intervensjon mot Iran. Hun hevder at for hvert minutt et angrep utsettes, begås det flere forbrytelser.

At et slikt budskap kommer fra en fredsprisvinner, er dypt urovekkende og i klar motsetning til Alfred Nobels testamente. Fredsprisen skulle gis til dem som arbeider for reduksjon av militær makt og for brorskap mellom nasjoner.

I 2003 var Ebadi en selverklært reformist – siden da har hun beveget seg stadig lenger bort fra enhver prinsipiell motstand mot krig. I dag fungerer hun snarere som et moralsk alibi for amerikansk og israelsk maktpolitikk i Midtøsten. Hennes stemme inngår i den klassiske ’humanitære’ krigsretorikken, der lidelse brukes til å legitimere mer vold. Erfaringene fra Irak, Libya og Afghanistan viser hvor dette ender. Ebadi har heller ikke fordømt USAs og Israels angrep på Iran i juni 2025, der over tusen mennesker ble drept.

Er det et paradoks at en selverklært reformist forblir krigshisser mens hun bærer med seg tittelen nobelfredsprisvinner? Eller er dette selve poenget med prisen – en slags alkymi som forvandler mottakeren til en legitim stemme for krig? Gang på gang har fredsprisen gitt autoritet til ’akseptable’ dissidenter i tråd med vestlige stormakters interesser.

Menneskeverd er prinsipielt. Hvert liv teller likt. Ett drap er ett for mye, uansett hvem som begår det. Det burde ikke være for komplisert – heller ikke for fredsprisvinnere og Den Norske Nobelkomité».

Seinere samme dag:

KOGNITIV SVIKT

Man kan i blant bli fortvilet over folks feilslutninger. I det siste har enkelte av de som stadig kommenterer på min Facebook kalt meg for tilhenger av islam eller islamisme, til tross for at jeg i over ti år i hundrevis, om ikke tusenvis av artikler/kommentarer, har fordømt Norge/NATOs støtte til islamister i Libya og Syria. Skjønt ikke fordi de er islamister, men av en annen grunn som jeg straks kommer tilbake til.

Hvorfor kaller de meg islamist? Fordi jeg kritiserer USA og Israels krigføring mot Irans ’presteregime’. Av lignende grunner har jeg blitt kalt assadist fordi jeg kritiserte Norges krigføring mot Syria og putinist fordi jeg kritiserer NATO/Norges krig mot Russland, som NATO/Norge kamuflerer som ’hjelp’ til Ukraina.

De som leter vil finne EN rød tråd i det jeg har sagt om slike temaer, og det er respekt for Folkerettens bestemmelser om at alle land har rett til indre sjølstyre, uten innblanding fra andre stater. Og det er NATO-land, samt Israel som oftest bryter med Folkeretten.

Russland gjorde også det da de invaderte Ukraina. Så det har jeg kritisert. Andre mener riktignok at Russlands invasjon var lovlig, men altså ikke jeg.

Når det gjelder det første tilfellet er det faktisk større grunn til å si at Regjeringen (Norge), Stortinget og NATO er islamister, grunnet deres faktiske støtte til Al Qaeda og lignende i Libya og Syria.

Jeg spurte Grok: hva betyr kognitiv svikt? Skjermdumpen viser svaret.

Seinere samme dag:

Det er farligere å være alliert med USA enn å være USAs fiende, var det en som sa for mange år siden. Var det Kissinger?

Vietnameserne, irakerne, iranerne, afghanerne, venezuelanerne og mange andre folkeslag er nok uenige i det. Men USAs svik mot allierte Danmark er også det siste i en lang rekke. Norge kan bli neste, og det er farlig, da stutene som styrer Norge tillater at USA har 12 militærbaser her.

Ja, jeg sier stuter, da de har vist seg totalt uansvarlige i mange tilfeller, ikke minst da de bomba Libya, støtta terrorister i Syria og USA/NATO/EUs provokasjoner mot Russland, og væpningen av det korrupte, halvfascistiske Kiev-regimet. Norge er dessverre et land der politikerne slipper unna med slikt. Ja, de blir belønnet for det.

Trump påstår at Danmark trenger USAs hjelp til å beskytte Grønland mot Kina og Russland mens Danmark sier at de aldri har sett tegn til at Kina og Russland er noen fare for Grønland.

Dette er kun en av de siste i en lang rekke løgner fra Trump. Hva gjør det med norske trumpisters blinde tillit til Trump? Ingen ting. Skjønt noen vakler nok i troen. I USA synes det å være et opprør mot Trump, som skyldes forargelse over hans svik mot NATO-allierte og delvis motstand mot angrepet på Venezuela samt krigshissingen mot Iran.

«Demokraten Tim Kaine og republikaneren Rand Paul utforsker nå flere muligheter for å stoppe president Donald Trumps Grønland-planer …..

Spørsmålet om presidentens myndighet og Kongressens rolle i å godkjenne militære aksjoner i utlandet, har skapt uro i Washington de siste månedene.

Kain og Paul forsøkte å begrense Trumps militære handlingsrom i Venezuela i forrige uke, men lyktes ikke.

Paul, som er republikaner, tror ikke at presidenten vil få nok støtte fra eget parti til en eventuell militæraksjon på Grønland». https://www.dagbladet.no/nyheter/vil-stoppe-trump/84114156?

---

Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok

---