Burkina Faso og Sahel-konføderasjonen er inne i den mest løfterike sosiale og økonomiske utviklinga Afrika har sett i vår tid. Noen av de fattigste landene i verden har tatt kontrollen over sine egne ressurser og kastet ut de gamle kolonimaktene. Og de kan allerede vise til noen meget imponerende resultater. Man skulle tro at noe som kaller seg Norsk utenrikspolitisk intitutt ville ha interessert seg for dette og forsøkt å gi et norsk publikum innblikk i denne utviklinga.

Men nei da.

Han er Putins favoritt og trumfer Trump: – Det er farlig

Morten Bøås, som er forsker I ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) har holdt et foredrag som er gjengitt i Nettavisen, et foredrag som som etter referatet å dømme var totalt fritt for sosiale og økonomiske fakta. I stedet omtaler han Burkina Faso og landets president Ibrahim Traoré på et metaplan via det inntrykket han gir via sosiale medier.

Fra talerstolen på Nupi-konferansen, foran rundt 500 mennesker, drar Bøås drar frem tre eksempler på dagens stormenn: Trump, Xi og …

– Ibrahim Traoré. President i Burkina Faso. Det kan virke merkelig å ta med ham her, men han er et eksempel på en leder som har et gedigent avtrykk i sosiale medier, også globalt.

– At en president for Burkina Faso er i stand til å skape et så gedigent avtrykk internasjonalt gjennom bruk av kunstig intelligens, det er noe vi kommer til å se mer av, advarer Bøås.

Trump, Xi og Traoré: – De er staten

Det Trump, Xi og Traoré har til felles, er at de har vært i stand til å personifisere politisk og økonomisk makt.

– De er staten, og staten er på mange måter til for dem. De bruker staten til å fremme nasjonale interesser, men antagelig også for å berike seg selv, sier Bøås.

Dette konseptet er noe man ikke har sett siden føydalismen under middelalderen, legger Nupi-forskeren til.

Søppel servert som forskning

Nupi har altså forfalt til det nivået at en «forsker 1» kan presentere en «analyse» som er fullstendig woke, uten forankring i den materielle virkeligheten. Det er, unnskyld vår fransk, søppel.

Naturligvis er Ibrahim Traoré en karismatisk leder og han er ikke så verst smart når det gjelder å utnytte sosiale medier. Men det viktigste er at han står i spissen for den største frigjøringa og den største sosiale og økonomiske utviklinga i denne delen av Afrika siden kolonialismen tok kontrollen. Burkina Faso og Sahel-konføderasjonen er også i ferd med å bli forbilder for resten i Afrika når vi står på terskelen til det som kan bli Afrikas gjennombrudd på verdens dagsorden.

Når dette ikke interesserer Nupi sier det noe om det intellektuelle forfallet i Norge og norsk akademia. Når det regnes som godt stoff av Nettavisen sier det noe om hvor lavt mediene med de styrte redaktørene har sunket.

Kontroll over gullproduksjonen og satsing på industri og jordbruk

I 2025 viste Burkina Faso en generelt positiv økonomisk utvikling, sterkt drevet av gullproduksjonen som juntaen har tatt kontroll over og gjennom det sikret både suverenitet og ressurskontroll.

Gull utgjør over 80% av eksportinntektene og er den desidert viktigste sektoren. Tidligere gikk nesten alle disse inntektene til utlandet og Burkinas innbyggere ble plyndret og holdt nede i fattigdom.

Total nasjonal gullproduksjon i 2025: Over 94 tonn (ifølge statsministerens uttalelse til parlamentet i slutten av 2025). Dette inkluderer både industriell og halvmekanisert produksjon. Den industrielle gullproduksjonen viste allerede i september 2025 en oppgang på 58% i forhold til året før, en økning som fortsatte ut året.

Ifølge IMF økte Burkina Fasos BNP med 4,2–4,7% i fjor. Landets egne kilder og noen afrikanske kilder oppgir en vekst på 6,3%. Det totale bruttonasjonalproduktet er estimert til $27 milliarder USD (kjøpekraftsvektet til rundt $73 milliarder).

De økte inntektene har redusert det statlige underskuddet og bedret handelsbalansen. Fattigdommen er også redusert noe, sjøl om landet fortsatt er et av Afrikas fattigste land.

Sjølråderett, ressurskontroll og sosial utvikling

Juntaens økonomiske politikk under kaptein Ibrahim Traoré i Burkina Faso er sterkt preget av souverenitet, ressursnasjonalisme og en «populær og progressiv revolusjon». Målet er å redusere avhengighet av vestlige aktører, øke statens kontroll over naturressurser (spesielt gull), styrke selvforsyning, redusere fattigdommen og omdirigere inntekter til sikkerhet, sosial beskyttelse og infrastruktur.

Burkinas statsbudsjett for 2026 peker mot fortsatt økte inntekter og redusert underskudd.

Prioriteringer i budsjettet: Sikkerhet, utdanning, helse, landbruksutvikling og rural utvikling. Økt bruk av gullinntekter til sosial beskyttelse, helse og utdanning, mens topplønninger i offentlig sektor er kuttet.

Langsiktig utviklingsplan: «RELANCE Plan» (2026–2030)

• Verdsatt til 36.000 milliarder CFA-francs (ca. $65 milliarder).
• Finansieres hovedsakelig med egne ressurser (nesten 2/3).
• Fire søyler:
  • Konsolidere sikkerhet, sosial samhørighet og fred.
  • Omstrukturere staten og forbedre styring.
  • Utvikle utdanninga og kompetansen til befolkninga.
  • Utvikle infrastruktur og strukturell transformasjon av økonomien.
• Mål: Redusere fattigdom fra 42% til 35%, øke forventet levealder fra 61 til 68 år, tredoble energikapasitet (fra 685 MW til over 2500 MW), full gjenerobring av territorium og matsuverenitet.

I landbruket satses det på økt produksjon, mekanisering, subsidier – regjeringen hevder at matsuverenitet ble oppnådd i 2025, med planer for utvidelse i 2026 (vannforbedring, akvakultur osv.).

I planen inngår det også å utvide veier, jernbane, digital infrastruktur og mer.

Vi spurte Grok om de viktigste nyhetene i 2026 og fikk følgende svar (vi har sjekket kildene):

I 2026 (per februar) er infrastruktur et sentralt fokusområde under juntaens ledelse av kaptein Ibrahim Traoré, spesielt gjennom Faso Mébo-initiativet (et ambisiøst moderniseringsprogram) og den nylig vedtatte RELANCE Plan 2026–2030 (Recovery Plan). Planen, verdsatt til ca. 36.000 milliarder CFA-francs (rundt $65 milliarder), prioriterer infrastruktur som en av fire søyler for å transformere økonomien, med mål om å tredoble energikapasitet (fra 685 MW til over 2500 MW), utvide veier, jernbane, digital infrastruktur og mer. Mye finansieres med egne ressurser (nesten 2/3), inkludert gullinntekter.Her er de viktigste nyhetene og utviklingene så langt i 2026:Veier og transport

Første motorvei (expressway)

Bygging startet sent i 2025 og fortsetter i 2026 – forbinder hovedstaden Ouagadougou med Bobo-Dioulasso (landets nest største by). Dette er en del av Faso Mébo, med minst $357 millioner avsatt i 2026-budsjettet. Prosjektet skal modernisere transport og redusere reisetid betydelig.

Grenseveier og regionale korridorer: Lansering av prosjekter for ca. 197 km veier som knytter til Elfenbenskysten og Mali (januar 2026). Dette styrker regional handel innen Alliance of Sahel States (AES).

Veivedlikehold

Utvidelse av nødvedlikeholdsteam i flere regioner (Ouahigouya, Ziniaré, Kaya, Dori, Fada N’Gourma), støttet av €70,34 millioner lån fra African Development Fund (godkjent desember 2025, implementering i 2026). Målet er å forbedre tilgang i landlige områder og øke andelen asfalterte veier. Brigader for vei-bygging i flere regioner (fire nye i 2026 etter suksess i 2025).

Jernbane

Rehabilitering og utvidelse pågår, inkludert deler av $53 millioner-program startet i 2026. Noen kilder nevner planer for en metro-linje mellom Ouagadougou og Bobo-Dioulasso (mer spekulativt/annonsering enn full bygging ennå).

Digital infrastruktur og suverenitet

• Digital Infrastructure Supervision Center: Bygging startet januar 2026 (innviet 19. januar), kostnad ca. 3,05 milliarder CFA-francs ($5,4 millioner). Sentret skal overvåke og beskytte nasjonal digital infrastruktur (DPI), med ferdigstillelse oktober 2026. Dette er et nøkkelgrep for digital suverenitet.
• Budsjett for digital overgang: 61 milliarder CFA-francs ($109,4 millioner) avsatt for 2026, inkludert:
  • Utbygging av 270 km fiberoptikk.
  • Utvidelse av mobil- og bredbåndsinternett til 750 «hvite soner».
  • Mini-datacentre (flere statseide, verdt ca. $28,6 millioner totalt for å lagre sensitiv data lokalt).
  • Digitalisering av 100 administrative prosesser og «borgerhus».
• Målet er å redusere avhengighet av utenlandske plattformer og styrke cybersikkerhet.

Energi og andre prosjekter

• Energi: Sterkt fokus i RELANCE Plan – planer for massiv utvidelse (sol, atomkraft via Russland-avtale). Inkluderer 150 MW solprosjekter og kombinerte initiativer.
• Andre mega-prosjekter: Mye omtale av «20–30 mega-prosjekter» i 2026 (veier, energi, industriparker, landbruks-hubber, stadion i Bobo-Dioulasso – 75 % ferdig, levering april 2026). Noen YouTube-kanaler og pro-junta-kilder snakker om «Dubai-lignende» transformasjon, men dette er ofte overdrevet – reelle fremskritt er i veier, digitalt og energi.

Samlet sett er 2026 preget av akselerert bygging under Faso Mébo og RELANCE, med vekt på selvstendighet, sikkerhet og økonomisk transformasjon.

Burkina Faso Unveils 2026-2030 Recovery Plan Focused on Security and Governance

Burkina Faso aims for digital sovereignty with infrastructure supervision center

‎Burkina Faso: Ibrahim Traoré adopts a new framework and looks to 2030

En massiv utvikling som gir håp for hele Afrika

Tallenes tale er klar. I motsetning til det «forsker 1» fra Nupi hevder så er ikke dette ei utviklig som som beriker Traoré. Presidenten har tvert om kuttet privilegier og lønninger for seg sjøl og de andre toppene i staten samtidig som han prioriterer å øke lønninger og velferd for vanlige mennesker. Vis oss én leder i Europa som gjør det samme.

Med europeisk målestokk er utviklinga i Burkina Faso formidabel. Burkina Fasos 4,3–6,3% ville vært eksepsjonelt høyt i Europa – bare et par land nærmer seg halvparten av det, og de fleste ligger på 1–2%. Tyskland ligger nær 0% og Frankrike og Italia rundt 0,6%.

Svært godt forhold til Russland

Det som irriterer «forsker 1» i Nupi er naturligvis Ibrahim Traorés utmerkede forhold til Russland. Der ligger antakelig hunden begravet.

Les mer i steigan.no om Burkina Faso.