Den 3. februar valgte Folkebevegelsen mot Metanhemmer å anmode Økokrim om å etterforske implementeringen, bruken og hensikten med metanhemmeren Bovaer i norsk husdyrhold. Det er et alvorlig skritt for oss, tatt etter en grundig vurdering av både fakta og rettslige rammer.

Av Folkebevegelsen mot metanhemmer.

Hvorfor har vi gjort det? Fordi den norske offentlige debatten om Bovaer i for stor grad har handlet om klimaeffekt og for lite om rettsstatens krav – særlig dyrevelferdsloven – og om hvordan tiltaket i praksis inngår i økonomiske klimamekanismer.

Dyrevelferdsloven er ikke valgfri

Dyrevelferdsloven skal beskytte dyr mot unødige belastninger og sikre at inngrep i dyr kan forsvares ut fra dyrets egne interesser eller reell velferdsgevinst. Bovaer er ikke utviklet for å forbedre dyrets helse, trivsel eller produksjonsforhold, men for å redusere klimagassutslipp.  Dette er et samfunnsmål – men ikke et formål som er hjemlet i Lov om dyrevelferd.  Hverken lovens formål, bestemmelser eller forarbeidet hjemler det som innebærer biologiske inngrep i dyras fysiologi. Rettspraksis på området er om mulig enda strengere enn selve lovteksten.

Dyrevelferdsloven § 3 første ledd slår fast at “dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien da måtte ha for mennesker», dvs og at dyrets egenverdi ikke kan reduseres til blant annet politisk virkemiddel.

Det finnes ikke dokumentasjon på at dyrevelferdsvurderinger i tilstrekkelig grad er gjennomført, og forsøkene med Bovaer har vært gjennomført uten at lovens krav til nødvendighet og dyrevelferdsbeskyttelse er juridisk avklart. Dette er et direkte brudd på loven. Det er særdeles alvorlig; når intuisjoner som Bondelaget, Mattilsynet samt departement, fremmer bruket uten at dette er rettslig avklart.

Når et klimatiltak blir økonomisk instrument

Det andre elementet som har vært utslagsgivende i vår beslutning om å gå til Økokrim, er den kommersielle rollen Bovaer inngår i, gjennom verktøyet Sustell og tilhørende karbonverdiprogrammer.

Sustell er en livsløpsanalyseplattform (LCA) utviklet av DSM-firmenich som brukes for å måle og rapportere utslipp fra hele verdikjeden i produksjon av animalprotein. Plattformen er globalt brukt for å forenkle miljørapportering, vurdere tiltak og – viktigst – legge til rette for økonomiske gevinster knyttet til Scope 3-utslippsmål og verdiskaping. Dette inkluderer protokoller for hvordan utslippsreduksjoner kan overføres og brukes i verdikjeder og som dokumentasjon i klimaregnskapet til selskaper.

(dsm-firmenich er et globalt selskap innen ernæring, helse og skjønnhet som ble etablert i mai 2023 gjennom en fusjon mellom nederlandske DSM og sveitsiske Firmenich. Red.)

Sustell er mer enn et måleverktøy: Det er grunnlaget for Carbon Value Program, som markedsfører at det muliggjør reduksjoner som kan ha økonomisk verdi for deltakerne, ikke bare miljøgevinst. Plattformen kombinerer ISO-sikret miljøfotavtrykk, reduksjonsprotokoller og samarbeid over verdikjeden for å oppnå “verifiserte utslippsreduksjoner med økonomisk avkastning”.

Denne typen verktøy gjør det mulig for produsenter, prosessorer og forbrukervendte selskaper å inkludere metanutslippsreduksjoner i deres Scope 3-regnskap og klimamål – og samtidig potensielt få økonomiske fordeler gjennom eksempelvis forbedret markedsposisjon, bedre avtaler og grønn finansiering.

Når verktøy som Sustell og Carbon Value Program brukes til å gjøre klimagassreduksjoner til økonomiske verdier, er det ikke bare et spørsmål om miljø. Det er et spørsmål om hvordan økonomiske insentiver kan forme praksis og beslutninger, og hvordan dette kan føre til at dyrevelferd og lovens krav blir skjøvet til side   .

Når lobbyisme og press overstyrer rettsregler

Det som gjør dette ekstra alvorlig, er at både ledelsen i Bondelaget og sentrale deler av departementet aktivt har presset på for implementering av Bovaer. Dette til tross for at stoffet ikke er juridisk utredet i forhold til dyrevelferdsloven, og at det finnes reelle, uavklarte dyrevelferdsbekymringer dokumentert fra praktisk bruk i andre land. I tillegg har landbruket andre alternativer for utslippsreduksjoner, eller en kan se dette på en annen måte: Landbruket bidrar allerede til enorme karbonbindinger i jord og skog. Slik at kravet om utslippsreduksjon må settes inn i samme regnskapet som karbonbindingene bidrar til.

Det er ikke mangel på juridisk kompetanse i disse organene. Tvert imot. Denne kompetansen har likevel ikke blitt brukt der den burde – til å sikre at Dyrevelferdsloven ble oppfylt, og at eventuelle risikoer ble tilstrekkelig utredet før en beslutning om bruk ble tatt. Dette er et alvorlig forvaltningsrettslig og rettsprinsipielt problem.

Økokrims egen varsling om risiko

Økokrim pekte selv i sin trusselvurdering for 2025 på at miljø- og økonomisk kriminalitet i økende grad skjer innenfor tilsynelatende lovlige rammer, ofte gjennom komplekse klimamekanismer og verdikjeder som gjør det vanskelig å avdekke misbruk. Dette inkluderer situasjoner der økonomiske insentiver gir press til å “skape” utslippsreduksjoner som ikke nødvendigvis er reelle eller uproblematisk reelle, men som likevel kan telle i selskapers klimaregnskap. Det er denne typen risiko vår anmodning til Økokrim tar sikte på å belyse.

Når vi nå ber om etterforskning, er det ikke for å motarbeide klimatiltak. Det er fordi vi mener at rettens grenser – dyrevelferd, fornuftig vitenskapelig usikkerhetsbehandling og kontroll med kommersielle insentiver – er blitt undergravd i prosessen rundt Bovaer.

Så langt handler det om mer enn bare metan

Dette handler om hvorvidt norsk dyrevelferdslovgivning skal være en rettslig skranke, eller om den skal kunne omgås av økonomiske klimamål og internasjonale verdikjedekrav.

Folkebevegelsen mot Metanhemmer vil fortsatt bidra til en faktabasert og rettslig forankret debatt. Vi mener at å sette dyrevelferd først, og å gjennomføre reell, uavhengig vurdering før tiltak tas i bruk, er en forutsetning for et sunt og bærekraftig landbruk, også for klima.

---

Dette er et innlegg fra Folkebevegelsen mot metanhemmer.

Les mer på steigan.no om metanhemmere.