Frislippet av Epstein-dokumentene har med ett smell bekreftet en hel masse anklager som til nå ikke har nådd den breie offentligheten. En sjokkert offentlighet har fått se hvordan offentlige personer som de har hatt stor tillit til har drevet med monkey-business i det skjult i samarbeid med eller forbindelse med det kriminelle nettverket til Jeffrey Epstein. Plutselig ble en hel serie konspirasjonsteorier bekreftet.

Dette er så åpenbart at det til og med var tema på Fredagspanelet i NRK.

En morsom detalj her er at Gard Steiro fra VG, etter at han har innrømt at dette faktisk er tilfelle, føyer til at de ikke lenger er konspirasjonsteorier når de er bekreftet.

Her avslører Steiro at han ikke er så god i det norske språket og heller ikke i vanlig logikk. Han kan trøste seg med at han ikke er aleine. Den samme misforståelsen begår også Politiet og etterretningstjenesten – og det er faktisk mye verre.

En konspirasjonsteori rett og slett er en teori om at noen har gjennomført skjult samarbeid («monkeybusiness») for å oppnå noe bak ryggen på offentligheten, og at den enten er sann (da er det en avslørt konspirasjon) eller falsk (da er det bare en feilaktig teori).

Forskere som Asbjørn Dyrendal og andre bruker begrepet slik: En konspirasjonsteori er en teori om at en konspirasjon (hemmelig sammensvergelse av flere personer) har funnet sted for å forklare en hendelse, et problem eller en samfunnsutvikling. Den er nøytral i utgangspunktet – teorien kan være sann eller usann.

Journalister (inkludert Steiro/VG) har et ansvar for å verifisere eller avkrefte påstander. Når noe starter som «konspirasjonsteori» (f.eks. Epstein-nettverket som involverte eliten), men senere får støtte i dokumenter, blir det ofte omskrevet til «fakta» eller «avsløring». Teoriene om konspirasjon har vist seg å være riktige, men det er ikke NRKs, VGs, Aftenpostens eller Klassekampens fortjeneste.

Det er mye verre med politiet og E-tjenesten

E-tjenesten (Etterretningstjenesten), PST (Politiets sikkerhetstjeneste) og NSM (Nasjonal sikkerhetsmyndighet) la i går fram sine «sikkerhetsvurderinger» og der bruker de begrepet «konspirasjonsteorier» svært mange ganger.

Dette er rapportene til Etterretningstjenesten (E-tjenesten), Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Vi har funnet at PST bruker det minst åtte ganger og knytter det til trusler og ekstremisme.

E-tjenesten bruker det to ganger og bringer for sikkerhets skyld inn både Russland og kritikk av covid-vaksiner i denne forbindelsen. «Russiske medier har forsterket eksisterende konspirasjonsteorier om biologisk krigføring og covid-vaksiner».

Nasjonal sikkerhetsmyndighet skrev i 2021: «… rykter og konspirasjonsteorier som gjør det vanskelig for folk å finne pålitelige kilder og riktig veiledning når de trenger det».

PST, E-tjenesten og NSM prøver ikke på noe tidspunkt å gi en eksplisitt, formell definisjon, avklaring eller presis forklaring av hva de legger i begrepet «konspirasjonsteorier» i sine egne publikasjoner. De bruker ordet gjentatte ganger i trusselvurderinger, rapporter, podkaster og fagsider (som jeg listet opp tidligere), men alltid beskrivende og kontekstbasert – aldri med en egen definisjonsseksjon, fotnote eller setning som sier «med konspirasjonsteorier mener vi…» eller «konspirasjonsteorier defineres som…».

Det betyr at politiet og de hemmelige tjenestene sier at dersom du fremmer en «konspirasjonsteori» så er du en trussel eller en sikkerhetsrisiko, uavhengig av om det skulle vise seg at teorien er sann.

De er for øvrig heller ikke i stand til å definere hva «høyreekstremisme» er for noe.

Dette betyr at vi har fått et farlig politi og farlige hemmelige tjenester. De jakter på systemkritikere og slår alle i hartkorn med disse diffuse begrepene:

«I det siste året har PST registrert økt aktivitet blant personer som fremmer antistatlig tankegods. Dette er særlig relatert til konspirasjonsteorier rundt covid-19-pandemien».

De er naturligvis heller ikke i stand til å definere «antistatlig tankegods».

Det betyr at vi har fått en ledelse i politiet og de hemmelige tjenestene som er altfor dumme og uvitende til å ha så stor makt som de har.

Den «fjerde statsmakt» er en dårlig vits

Pressa og mediene omtales som «den fjerde statsmakt» som en indikasjon på at de liksom skulle kontrollere de øvrige tre statsmaktene, den lovgivende, den utøvende og den dømmende. Nå viser det seg jo at i Norge er det stort sett ikke Stortinget, men EU-kommisjonen som gir lovene og regjeringa har tilranet seg lovgivende myndighet gjennom vidtgående forskrifter og Høyesterett overprøver ikke noen av dem.

Og pressa er tilfreds med å spille rollen som mikrofonstativ og PA-anlegg for maktapparatet.

De skulle sjøl ha gravd i «pandemien», i den kriminelle farmasøytiske industrien og i det rottereiret som har eksistert og eksisterer rundt WEF, Epstein, Mossad osv. Men i stedet bruker de tyngden sin til å stemple enhver kritiker som samfunnsfiende.

Vi tror dessverre ikke at de kommer til å lære av dette.