Det britiske magasinet The Economist viet hovedartikkelen i sin siste utgave til den amerikanske valutaens «giftighet» og påstanden om at «den gamle finansarkitekturen kollapser».

The Economist argumenterer for at vi har gått inn i en ny æra der US-dollaren ikke lenger fungerer som den trygge, stabile havna den har vært i flere tiår. Tvert imot har dollaren blitt «farlig», volatil (flyktig) og potensielt giftig for investorer – både innenlands og internasjonalt. Dette markerer et mulig historisk skifte i det globale finanssystemet.

Hovedtema og kjernepoeng

Dollarens fall siden toppen i januar 2025:

Siden toppen i januar 2025 har dollaren mistet rundt 10% av verdien mot en bred kurv av valutaer (ofte målt via Bloomberg Dollar Spot Index eller tilsvarende). Dette skjer til tross for at amerikansk økonomi fortsatt fremstår som verdens sterkeste på overflaten, med vekst som mange misunner, rekordhøye aksjemarkeder (i dollar-termer) og fallende statsobligasjonsrenter i perioder.

Opp-ned-verden:

I ei klassisk krise ville investorer flykte til dollar, amerikanske statsobligasjoner og aksjer – noe som styrker valutaen. Nå skjer det motsatte i økende grad: Når det oppstår panikk eller usikkerhet (spesielt knyttet til amerikansk politikk), faller alle amerikanske aktiva samtidig – aksjer, obligasjoner og dollaren. Dette er et mønster som tidligere har vært typisk for fremvoksende markeder, ikke for USA. Slike «spasmer» av simultant salg har skjedd i 7 av de siste 52 ukene – omtrent tre ganger så ofte som i tiåret før.

Årsaker til at dollaren blir farlig

The Economist mener at det er fire grunner til at dollaren er blitt farlig for investorer:

1. Politisk uforutsigbarhet under Trump 2.0

Trumps aggressive og uforutsigbare stil (tariffer, «Liberation Day»-trusler, plutselige vendinger) skaper hyppige sjokk i markedene. Når han modererer de mest ekstreme ideene, roe markedene seg midlertidig, men tilliten er svekket permanent.

2. Gjeldssituasjonen og finanspolitikken

Amerikansk statsgjeld har passert 38 billioner dollar (noen kilder nevner 38,6T), og underskuddene fortsetter å vokse. Kombinert med potensiell inflasjon fra tariffer og ekspansiv politikk, øker risikoen for at utenlandske investorer gradvis reduserer eksponeringen mot amerikanske statsobligasjoner.

3. Sanksjoner og geopolitisk misbruk av dollaren

Langvarig bruk av dollaren som våpen (sanksjoner mot Russland, Iran, etc.) har akselerert dedollarisering hos mange land. Sentralbanker diversifiserer vekk fra dollarreserver, gullkjøp øker, og alternative systemer (BRICS, yuan, etc.) får mer oppmerksomhet.

4. Institusjonell usikkerhet

Nominasjonen av Kevin Warsh som ny Fed-sjef (for å etterfølge Powell i mai 2026) skaper blandede signaler. Hans tidligere krasse holdning ga midlertidig støtte til dollaren, men hvis han blir mer rund i kantene, kan inflasjonen stige og svekke valutaen ytterligere.

Et vedvarende fall i dollaren kan drive opp inflasjonen (importerte varer blir dyrere), men også gjøre amerikanske eksportprodukter mer konkurransedyktige. Likevel advarer artikkelen om at hvis utenlandske investorer i større grad faller ut av amerikanske aksjer (spesielt tech), kan det utløse en langt dypere korreksjon.

Den gamle finansarkitekturen «holder på å kollapse». Dollarens rolle som reservevaluta er ikke borte over natta, men tilliten eroderes raskt. Investorer må venne seg til en verden der dollaren svinger voldsomt og ikke lenger automatisk er «safe haven».

USA har fortsatt vekst som mange land misunner dem, men under overflaten er dollaren i ferd med å miste sin spesielle status. Markedene viser tegn til en «opp-ned» verden der tradisjonelle trygghetsregler ikke lenger gjelder.

Sjøloppfyllende profeti

Vi tror det er mye riktig i analysen til The Economist. Men det er et element til: Når et tidsskrift som dette, som fortsatt har en viss tyngde i finansmiljøer, sjøl om de er blitt slappere i den rollen enn de var, kommer med slike varsler til investorene, så vil det forsterke denne tendensen.

Dollarindeksen (DXY) – lang sikt med nylig fall (TradingView-stil chart som viser trend fra 2008+ til 2026):

USAs føderale gjeld som % av BNP – historisk og projisert (opp mot 150 %+ i framtida):

Total nasjonal gjeld – nylig utvikling mot 38 billioner: