Dette handler ikke om «kontakter». Det handler ikke om «uheldige forbindelser». Det handler om straffbare handlinger, om systematiske overgrep mot barn, og om et statsapparat som i årevis har beskyttet mistenkte og medskyldige fordi de er rike, mektige og politisk nyttige.

Av Arnt Remy Åvik-Langstrand.

Den amerikanske kongressrepresentanten Ro Khanna sier det rett ut etter innsyn i Epstein-materialet: Det finnes to rettssystemer. Ett for vanlige borgere – og ett for det han selv omtaler som Epstein-klassen.

Rep. Ro Khanna: DOJ Protecting an «Epstein Class»; «It’s a Little Bit of a Farce»

Sammen med Thomas Massey fikk Khanna tilgang til det Justisdepartementet kalte «uredigerte» Epstein-filer. Realiteten var det motsatte: 70–80 prosent av materialet var fortsatt sensurert. I løpet av to timer avdekket de at seks rike og mektige menn var bevisst skjult, uten saklig eller juridisk forklaring.

Først etter direkte konfrontasjon ble navnene offentliggjort. Blant dem var milliardæren Leslie Wexner, av FBI selv merket som medkonspiratør, og Sultan Ahmed bin Sulayim, toppsjef i Dubai Ports World. Dette er ikke randfigurer. Dette er personer som etter enhver rettsstatlig standard skal etterforskes, tiltales og dømmes dersom bevisene holder.

FBI renset bevis – staten lastet dem opp

Forklaringen fra myndighetene er avslørende i sin kynisme: «Vi lastet bare opp det FBI sendte oss.»

Problemet er at FBI sendte rensede filer. Overlevernes vitneforklaringer – der konkrete menn navngis, menn som dro til Epsteins øy, ranch og hjem, menn som voldtok mindreårige jenter, så overgrep uten å gripe inn, eller tjente på stillheten – er systematisk redigert bort.

Dette er ikke byråkratisk slurv. Det er aktiv bevisundertrykkelse. Et åpenbart brudd på Epstein Transparency Act og et direkte angrep på rettsstatens grunnprinsipper.

Skyld skal fastslås – ikke beskyttes

Khanna stiller det spørsmålet staten selv nekter å stille: Hvem er det de beskytter – og hvorfor?

Når seks navn kan skjules på to timer, hva skjules da i tre millioner filer?

Her må det slås fast et prinsipielt og ufravikelig krav: Alle personer som på noen måte har hatt kontakt, samarbeid, forretningsforbindelser, sosial omgang eller operativ berøring med Jeffrey Epstein må etterforskes fullt ut. Ikke selektivt. Ikke politisk filtrert. Ikke begrenset av rang, tittel, nasjonalitet eller institusjonell tilknytning. Enhver slik kontakt representerer et legitimt etterforskningsspor i en sak som omhandler systematisk seksuell vold, utpressing og mulig medvirkning.

Politisk nepotisme, utpressingspotensial og utenrikspolitisk risiko

Denne saken er ikke bare strafferettslig. Den er dypt politisk. Når navngitte toppfigurer innen politikk, finans, diplomati og sikkerhet over tid skjermes fra etterforskning, er det ikke bare et rettsstatsproblem – det er alvorlig politisk nepotisme. Beskyttelsen av «sine egne» skaper lukkede lojalitetskjeder der makt går i arv gjennom nettverk, ikke gjennom lov.

I et slikt landskap oppstår et åpenbart sikkerhets- og utenrikspolitisk risikomoment: Dersom kompromitterende materiale eksisterer – eller antas å eksistere – kan det fungere som forhandlingskort i internasjonale relasjoner. Påstander om etterretningskoblinger rundt Epstein-nettverket, inkludert omtale av Mossad i offentlig tilgjengelig materiale og debatt, forsterker behovet for full og uavhengig etterforskning. Ikke fordi skyld er fastslått på forhånd, men fordi enhver potensiell bruk av kompromat mot statsledere, diplomater og beslutningstakere vil gi den som sitter på informasjonen et uforholdsmessig maktmiddel overfor stater og institusjoner.

Dette er kjernen: Når rettsforfølgning uteblir for de mektigste, åpnes rommet for utpressing, press og politisk byttehandel. Det undergraver demokratisk suverenitet og gjør utenrikspolitikk til et spill der skjulte sårbarheter kan utnyttes. Derfor er etterforskning ikke et angrep på noen stat – det er et vern av staters selvstendighet.

I Storbritannia har kongen åpnet for etterforskning av sin egen bror. I Norge har kongehuset måttet bære politiske og moralske konsekvenser av belastende forbindelser i Epstein-kontekst. Poenget er ikke høflighet. Poenget er rettsstat. Alle som er nevnt i relevant materiale skal etterforskes. Punktum.

I USA sitter et regjeringsmedlem fortsatt i regjeringen til tross for omfattende omtale i Epstein-materialet og påstander om forretningsforbindelser etter at Epstein var dømt pedofil. Dette er selve definisjonen på elitens straffrihet.

To rettssystemer – én løgn

Dette handler ikke bare om de 1 200 overlevende. Det handler om et samfunn der de mektigste kan begå de mest avskyelige forbrytelser og likevel forbli urørlige. Inntektsulikheten er på sitt høyeste nivå på 60 år. Arbeidernes andel av BNP er på sitt laveste nivå på 75 år. Eliten lever uten konsekvenser – resten av befolkningen betaler prisen.

Kravet er enkelt og ufravikelig:

Full avredigering av alle Epstein-filer.

Etterforskning av alle som har hatt enhver form for kontakt med Epstein.

Uavhengig gjennomgang av påståtte etterretningskoblinger, inkludert mulig bruk av kompromitterende materiale som politisk pressmiddel.

Innkalling av alle navngitte til Kongressen.

Straffeforfølgelse der bevis foreligger.

Ingen immunitet for rikdom, tittel eller posisjon.

Konklusjon

Å nekte etterforskning er å beskytte overgripere.

Å skjule navn er å delta i overgrepets etterspill.

En rettsstat som ikke fastslår skyld fordi de mistenkte er mektige, er ingen rettsstat.

Likhet for loven betyr én ting – og bare én ting:

Skyld skal avklares i retten. For alle.

---