De har kalt det “trygghet”, “ansvar” og “menneskerettigheter”. De har pakket det inn som godhet – og solgt det som ytringsfrihet, bare med “ytringsansvar”.

Av Kjetil Tveit.

Nå faller en av arkitektene bak sensurindustrien i Storbritannia – samtidig som dokumenter og lekkasjer knytter “anti-hat”-miljøer til maktnettverk, diplomatspor og utenlandske interesser.

Og i Norge? Her smiler Kongehuset på seminar om “hatprat” – med aktører som jobber med å forme selve definisjonen av hva som er lov å si.

Anti-hat: Den mest lønnsomme løgnen

La oss si det rett ut: “Bekjempelse av hatprat” er blitt en av de mest effektive politiske oppfinnelsene i den moderne staten.

Fordi ordet “hat” er den perfekte emballasjen: Det er vagt, emosjonelt, moralsk – og kan strekkes til å romme alt fra trusler til helt legitim politisk kritikk. Dermed kan man flytte grensene for ytringsrommet uten å innrømme at man flytter dem.

Du tar ikke fra folk ytringsfrihet, nei. Du “beskytter demokratiet”. Du “verner minoriteter”. Du “tar ansvar”. Og i praksis: Du bygger et system der noen får makt til å definere hva som er akseptabelt å si – og hva som skal stemples som “skadelig”.

Og når det først er stemplet som “skadelig”, da kan sensuren presenteres som etisk plikt.

Det er dette som nå sprekker opp i Storbritannia.

«Arkitekten» faller – og sensurmaskinen blir synlig

Ifølge britiske medier har statsminister Keir Starmer mistet sin stabssjef Morgan McSweeney – en av de mest sentrale maktpersonene rundt ham – på grunn av hans bindinger til Jeffrey Epstein.

Samtidig sirkulerer en Substack-tekst (Sayer Ji) som hevder at McSweeney ikke bare var en politisk “fixer”, men også en av grunnleggerne/arkitektene bak Center for Countering Digital Hate (CCDH) – en organisasjon som har vært tungt inne i kampanjer for deplatforming, demonetisering og press mot plattformer.

Det er verdt å merke seg at CCDHs egen historie og omtale (bl.a. oppsummeringer av organisasjonens bakgrunn) knytter CCDH/Stop Funding Fake News til Labour-nære miljøer og kampmetoder rettet mot medier og “feil” stemmer.

Uansett hva man mener om Starmer: dette er politisk dynamitt fordi det setter et ubehagelig lys på hvordan “anti-hat”-apparatet i praksis kan fungere som politisk infrastruktur.

Israel-sporet: Lekkasjer om samarbeid og påvirkning

Så har vi en annen brikke: The Grayzone publiserte i januar 2025 en sak basert på lekkede e-poster som de hevder viser kontakt/samarbeid mellom CCDH-leder Imran Ahmed og israelske ambassadefunksjonærer, knyttet til rapporter og press mot plattformer i pro-Palestina-saker.

Du kan være uenig med The Grayzones vinkling. Men selve poenget er dette:

Når “anti-hat” blir en transnasjonal påvirkningsarena, er det naivt å tro at det bare handler om moralsk hygiene.

Da handler det også om makt, nettverk, prioriteringer – og hvilke interesser som vinner når definisjonsmakten over “hat” flyttes fra offentlig debatt til NGO-er, rapporter, “ekspertpaneler” og plattformpress.

Norge: Kongehuset, «stopp hatprat»

Og her blir det virkelig interessant for oss:

Kongehuset har selv publisert omtale av et arrangement under statsbesøket fra Nederland 10. november 2021, der blant annet Mette-Marit deltok på et opplegg om “ytringsfrihet og bekjempelse av hatprat”, i regi av offentlige myndigheter, den nederlandske organisasjonen TMI (Too Much Information) og den norske kampanjen Stopp hatprat.

Altså: Det het verken “HateSpeech International” eller “CCDH”. Det het TMI og Stopp hatprat.

Men funksjonen er den samme: Et moralsk banner (“hatprat”) som gir legitimitet til inngrep i informasjonsrommet.

Og samtidig vet vi at Kronprinsesse Mette-Marit har hatt roller knyttet til World Economic Forum-miljøet (Global Shapers / Young Global Leaders-rammeverket), og Kongehuset har omtalt Davos-deltakelse og tilknytning til WEFs ungdomsnettverk.

Dette i seg selv er ikke en “rykende pistol”. Men det tegner et mønster: Når eliter og institusjoner samler seg rundt de samme begrepene (“hat”, “desinformasjon”, “ansvar”), blir spørsmålet uunngåelig: Hvem får definisjonsmakten – og hvem mister den?

Epstein-effekten: Når nettverk blir synlige

De siste dagene har flere store medier rapportert om nye Epstein-relaterte dokumentutslipp og ringvirkninger i Europa – og i Norge.

I denne konteksten har den etablerte pressen omtalt at WEF har åpnet granskning knyttet til Børge Brendes Epstein-kontakter.

Poenget her er ikke å “bevise” en enkelt stor konspirasjon. Poenget er noe mer realistisk:

Epstein-sfæren illustrerer hvordan makt ofte går gjennom mellommenn, middager, stiftelser, tankesmier, uformelle nettverk – og deretter blir den “respektert” gjennom institusjoner.

Når slike nettverk kommer til syne, bør vi være ekstra skeptiske til alle systemer som krever at vi gir fra oss frihet “for vårt eget beste”.

«Disinformation dozen» og den praktiske sensuren

I USA har CCDH fått betydelig oppmerksomhet for “Disinformation Dozen”-rapporten og debatten om plattformpress og deplatforming i pandemiperioden.

Dette er omtalt i offentlige dokumenter/rapporter og juridiske prosesser i etterkant.

Du trenger ikke mene at alle tiltak var “ondskap”. Men du bør spørre: Hvorfor var det alltid de samme mekanismene?

Stempling → demonetisering → deplatforming → sosialt yrkesforbud.

Og alltid med en moralparole i front: “hat”, “trygghet”, “ansvar”, “menneskerettigheter”.

Det er ikke “godhet”. Det er et system.

De «gode» har bygget et kontrollregime – og de kaller det kjærlighet

Vi må slutte å være lettlurte.

Det finnes ekte godhet. Den kjennetegnes av å tåle kritikk, tåle uenighet, tåle ubehag – og av å ikke trenge et apparat som straffer avvikere økonomisk og sosialt.

Når “godheten” derimot krever vage definisjoner, ekspertstyrt sannhet, NGO-er som presser plattformer og moralsk stempling av dissens …da er det ikke godhet, men makt.

Og det mest avslørende av alt?

De som har heiet på dette, har ofte trodd de “bekjemper hat”. I realiteten har de heiet frem en modell der en liten krets får stadig større makt til å avgjøre hva som er lov å mene.

Nå begynner den modellen å bli synlig.

Og når arkitektene faller, er det ikke fordi de plutselig fikk dårlig samvittighet.

Det er fordi lyset traff nettverket.

McSweeney er avslørt. Hans «anti-hat» var for tett knyttet til Jeffrey Epstein.

Mette-Marit er avslørt. Hennes «anti-hat» er for knyttet til Jeffrey Epstein, enten direkte eller indirekte via WEF.

Hele wokeismen stammer fra en kriminell global elite med «filantroper». Det gjelder også anti-hat.

---

Les også: