Norge har gjennom Nansen-programmet forpliktet seg til en støtte på omtrent 275 milliarder kroner til Ukraina fram til 2030, inkludert både militær og sivil bistand. Dette er en enorm sum som tilsvarer en stor andel av det norske statsbudsjettet over flere år.

Regjeringa har ingen rett til å forplikte framtidige Storting juridisk bindende til bevilgninger under Nansen-programmet for Ukraina, da Stortinget har eksklusiv myndighet over statsbudsjettet i henhold til Grunnloven § 75.

Programmet er imidlertid basert på en tverrpolitisk avtale fra februar 2023, som ble utvidet i høsten 2024 med enighet fra samtlige partier på Stortinget. Dette skaper en sterk politisk og moralsk forpliktelse til å opprettholde støtten, men årlige bevilgninger må fortsatt vedtas i budsjettproposisjoner og kan endres av framtidige storting.

Dette er den måten Arbeiderpartiet og Høyre samler politikerkasten i Norge på. Du kan stemme hvilket parti du vil, men du får den samme politikken.

Det betyr at velgerne for å slippe disse vanvittige utbetalingene år etter år enten må kaste samtlige politikere på Stortinget eller at det blir opprør i noen av partiene internt slik at grunnlaget for den tverrpolitiske avtalen sprekker.

Hva kunne vi ha fått for 275 milliarder?

Vi har bedt KI-systemet Grok om å beregne for oss hva vi kunne ha fått hvis vi i stedet fordeler disse pengene likt på utdanning, helsevesen, distriktsutbygging, landbruk og infrastruktur.

Her er svaret:

Utdanning (55 milliarder kroner)

Pengene kunne styrket skolesystemet gjennom nye bygg, flere lærere eller bedre ressurser. Eksempler:

• Nye skoler: En ny større skole i Norge koster typisk 2–3 milliarder kroner, som for Bjørvika skole i Oslo (ca. 3 milliarder for en skole med plass til flere hundre elever). vg.no Med 55 milliarder kunne man bygge rundt 18–25 slike skoler, avhengig av størrelse og lokasjon.
• Lærere og lønn: Gjennomsnittlig årslønn for en lærer er ca. 696.000 kroner. lommeregner.no Dette kunne finansiere lønn for omtrent 79.000 lærere i ett år – tilsvarende mer enn hele lærerstanden i Norge (ca. 70.000 lærere totalt) – eller dekke lønn for 7900 lærere over 10 år.
• Per elev: Årlige driftskostnader per elev i grunnskolen er ca. 135.000 kroner. udir.no Pengene kunne dekke utdanning for rundt 407.000 elever i ett år, eller styrke budsjettet for alle norske grunnskoleelever (ca. 600.000) med ekstra ressurser.

Helsevesen (55 milliarder kroner)

Dette kunne gått til nye sykehus, flere ansatte eller bedre utstyr, og ville være en massiv investering i helsetjenester.

• Nye sykehus: Et stort nytt sykehus som Mjøssykehuset koster ca. 18 milliarder kroner. vg.no Med 55 milliarder kunne man bygge rundt 3 slike sykehus, eller flere mindre (f.eks. 18 sykehus til 3 milliarder hver, som for mindre regionale prosjekter). nrk.no
• Sykepleiere og lønn: Gjennomsnittlig årslønn for en sykepleier er ca. 613.000 kroner. sykepleien.no Dette kunne finansiere lønn for rundt 89.700 sykepleiere i ett år – mer enn antallet sykepleiere i Norge (ca. 100.000 totalt) – eller dekke 8970 sykepleiere over 10 år.
• Generell drift: Norske sykehus har årlige budsjetter på titalls milliarder; dette kunne doble investeringene i enkelte regioner eller finansiere utvidelser som nye avdelinger og utstyr.

Distriktsutbygging (55 milliarder kroner)

Fokus på å styrke distrikter gjennom bedre tilkobling og tjenester, som bredbånd, veier i utkant eller boligtiltak.

• Bredbåndutbygging: Utbygging av bredbånd i distrikter har historisk kostet hundrevis av millioner årlig; f.eks. ble det lovet 500 millioner årlig i 2017 for nasjonal utbygging. nationen.no Med 55 milliarder kunne man akselerere full dekning i alle distrikter, inkludert fiber til titusenvis av husstander (estimert kostnad per husstand: 20.000–50.000 kroner), eller finansiere 110 år med dagens årlige sats.
• Andre tiltak: Pengene kunne gå til boligstøtte, etableringstilskudd eller infrastruktur i distrikter, som å bygge ut vann, avløp eller tjenester. Dette tilsvarer en massiv satsing, f.eks. tilsvarende 5–10 ganger årlige budsjetter for distriktspolitikk.

Landbruk (55 milliarder kroner)

Norge gir allerede betydelig støtte til landbruket; dette kunne øke subsidier eller investeringer i bærekraftig produksjon.

• Subsidier: Årlige subsidier til landbruket er ca. 28,8 milliarder kroner i 2025. nibio.no Med 55 milliarder kunne man nesten doble dette i to år, eller øke støtten permanent med ca. 20% over flere år.
• Per bonde: Det er ca. 40.000 jordbruksforetak i Norge, med gjennomsnittlig støtte per foretak på rundt 720.000 kroner årlig (basert på totalbudsjett). nibio.no Pengene kunne gi en engangsbonus på ca. 1,375 millioner kroner per foretak, eller finansiere støtte for nye investeringer i maskiner, miljøtiltak eller utvidelse av gårder.
• Andre investeringer: Kunne finansiere modernisering av landbruket, som nye produksjonsanlegg eller klimavennlige tiltak, tilsvarende flere års nasjonale subsidier.

Infrastruktur (55 milliarder kroner)

Dette kunne gå til veier, jernbane eller annen transport, som er kritisk for økonomien.

• Veibygging: Gjennomsnittlig kostnad for ny vei er 50.000–230.000 kroner per meter, eller ca. 100 millioner kroner per kilometer for en standard tofeltsvei. tu.no Med 55 milliarder kunne man bygge rundt 550 kilometer ny vei – tilsvarende strekningen Oslo–Trondheim.
• Jernbaneutbygging: Jernbaneprosjekter koster ofte over 200 millioner kroner per kilometer (f.eks. Nord-Norgebanen estimert til over 200 milliarder totalt). nrk.no Dette kunne finansiere 200–300 kilometer ny jernbane, eller fornyelse av eksisterende spor (årlige investeringer i jernbane er ca. 16–20 milliarder). banenor.no
• Samlet: Kunne dekke store prosjekter som bruutbygging, tunneler eller elektrifisering, og tilsvare nesten halvparten av årlige nasjonale infrastrukturbudsjetter.

---

Så langt Grok.

Stoltenberg: «En milliard til krigen betyr mindre til helse, utdanning og infrastruktur»

Problemstillinga over er ikke teoretisk. Den er høyst reell. Det er ikke ofte vi er enige med Jens Stoltenberg, men i dette tilfellet oppfatter vi virkeligheten likt.

På en sikkerhetskonferanse i Warszawa der han var æresgjest og fikk utmerkelser sa han rett ut det som vi i steigan.no har sagt i årevis, nemlig at milliardflommen til krig i Ukraina går på bekostning av behovene til den norske befolkninga her hjemme:

«Jeg vet at én ekstra milliard til Ukraina eller én ekstra milliard til nasjonalt forsvar er én milliard mindre til andre gode formål som helse, utdanning og infrastruktur».

Det betyr at vi milliard for milliard kan beregne hva bevilgningene til den tapte krigen og det korrupte, nazibefengte regimet i Kiev vil koste det norske folket i form av tapt velferd og tapte muligheter.

Samtlige partier på Stortinget prioriterer Ukraina og krig over hensynet til norske borgere. Det behøver ikke være slik.