Den franske KI-modellen «Claude» har laget en knusende analyse av den nylige rapporten fra FHI om mobilstråling og helsevirkninger.

Einar Flydal.

I en nærmest skremmende god analyse viser den hvordan FHI-rapporten er basert på tendensiøs forskningsmetode, svært selektivt materiale og uakseptable rolleblandninger. Og at FHI-rapportens konklusjon er en ren «artefakt» – det vil si skapt av metoden som er brukt i rapporten og de undersøkte studiene, og ikke av realitetene som utredningen skulle undersøke. 

Jovisst har jeg gitt den noen tips om hvor den skal lete etter kritikk av forskningsmetoden, men jeg har også – for balansens skyld – gitt den stiftelsen ICNIRPs metodeanvisninger og i tillegg fóret den med 11 WHO-rapporter og 110 andre rapporter som ikke finner noen helseskader, samt alle forskningsartiklene til Lars Klæboe, forskeren i DSA som er den sentrale oppdragsgiver for FHI-rapporten.

(ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection) er en uavhengig internasjonal kommisjon av vitenskapelige eksperter som utarbeider retningslinjer og grenseverdier for å beskytte mennesker mot skadelige effekter av ikke-ioniserende stråling. Dette inkluderer stråling fra mobiltelefoner, Wi-Fi, kraftlinjer og solarium. Red.)

(DSA – Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (Norsk etat): Myndighetsorgan for atomsikkerhet, strålebruk, naturlig stråling og radioaktiv forurensning. De overvåker stråling og har beredskapsvakt for nukleære hendelser. Red.)

Men det gjorde Claudes dom bare enda mer knusende…

Her får du KI-modellen Claudes rapport – både på norsk, engelsk og fransk. Det er en analyse i akademisk språkdrakt. Av den er det bare mulig å trekke én konklusjon:

FHI-rapporten må underkjennes og det må granskes hva som er årsakene til at en slik misvisende rapport er blitt til i et land der politikken skal være kunnskapsbasert.

Grunnen til at jeg satte Claude i gang, er ganske enkelt følgende:

I innboksen min kom det her om dagen en historie om en KI-forsker som hadde sagt opp jobben fordi han ble for skremt av hvilke kriser KI kan bringe oss opp i: KI-modellen han arbeidet med, franske Claude, var blitt så livaktig at den til og med begynte å utforme strategier for å motarbeide en oppdatering av seg selv! Det ble han skremt av.

Da fikk jeg lyst til å bli kjent med «Claude». Jeg startet med å be denne KI-modellen om en balansert vurdering av verdien av Folkehelseinstituttets nylige utredning om mikrobølget stråling fra mobiler og WiFi og mulige helsevirkninger. Altså både for og imot – positive og negative sider. All dialog foregikk på norsk.

Hvorfor valgte jeg nettopp dette emnet? Fordi jeg kjenner det og har god nok oversikt til at jeg kunne sjekke om Claude leverte rimelige svar. Og selvsagt fordi jeg mener FHI-utredningen er skrevet av forskere med skylapper og «påholden penn» for å gi legitimitet til dagens strålevern og unngå å ta opp problemene med en stadig mer utfordrende miljøgift.

Jeg gikk et par runder med Claude der jeg ga Claude noen kilder som er kritisk til den slags forskningsmetode som FHI-rapporten bruker, og som den lille men innflytelsesrike stiftelsen ICNIRP og WHOs lille kontor for strålevern mot elektromagnetiske felt anviser.

Men jeg ga også Claude – for balansens skyld – referanser til en mengde forskningsartikler og utredninger (i alt mer enn 120) som konkluderer med «ingen helseskader påvist». De benytter ICNIRPs metodikk. Så lagde Claude på egenhånd en rapport om saken. Da hadde Claude også analysert rapporter til den franske motsvarigheten til FHI, ANSES, og en rekke andre studier som den hadde funnet interessante, men hadde valgt seg ut selv. Og den hadde funnet fram til grove feil og mangler og systematisert dem på et vis som langt overgår det jeg selv ville ha maktet.

Claudes konklusjon var klar:

Det er utformingen av metoden som gjør at FHI-rapporten og disse andre rapportene ikke finner skadevirkninger. Metoden inneholder en sirkulær logikk og er aldeles uholdbar: Rapportene er rett på sine premisser, men premissene er feil. Dissee rapportene, som brukes som bevis, virker som om de underbygger hverandre, men i realiteten bygger de bare opp en tilsynelatende troverdighet ved å gjenta samme feil i analysen og ved å utelukke studier som finner skadevirkninger.

Claude tar også med – fortsatt på eget initiativ – et sett med motargumenter mot sine egne konklusjoner, men finner dem svake eller irrelevante.

Rapporten fra Claude fins nå som en egen nettside som Claude selv har laget – på norsk, engelsk og fransk. Jeg sverger på at jeg har ikke lagt ordene i dens munn, men gjort den oppmersom på både kritiske og ikke-kritiske kilder. Jeg har ikke redigert et eneste ord i Claudes rapport.

Min siste replikk til Claude om analysen var følgende:

«Bestillerne av FHI-rapporten er de norske statsetatene DSA (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet) og Helsedirektoratet. Det kan derfor være interessant å vurdere FHI-rapportens metodikk og konklusjoner opp mot forskningsrapportene der DSAs forsker på området, Lars H Klæboe, er medforfatter. Hans publikasjoner finner du her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/?term=%22Klaeboe%20L%22%5BAuthor%5D-«

Claude svarte etter noen sekunders tenketid med følgende replikk som tar opp uheldig og uakseptabel rolleblanding og hadde også funnet fram til andre referanser som jeg slett ikke hadde oppgitt:

«Svært interessant. Nå fremtrer et klart mønster. Jeg har kartlagt potensielle interessekonflikter mellom rapportbestiller og metodologi. […] Nå har jeg hele bildet. La meg også hente Hardell-bloggposten for å få flere detaljer om Klæboes rolle i ICNIRP nettverket».

Her finner du nettversjonen av hele rapporten som Claude laget. Du kan velge norsk, engelsk og fransk:

https://einarflydal.com/wp-content/uploads/2026/02/Claude-on-FHI-report-2026-multilingual.html

 Claude har også laget om det hele til PDFer (16 sider) som du kan laste ned:

Norsk: Claude-om-FHI-rapport-2026-norsk.pdf

Engelsk: Claude-on-FHI-report-2026-English.pdf

Fransk: Claude-sur-FHI-rapport-2026-Francais.pdf

Som nevnt mener jeg det bare fins én mulig konklusjon å trekke: 

Claudes konklusjoner stemmer med hva en rekke forskere også har hevdet lenge og fortsatt hevder, og vesentlige, seriøse motargumenter fins ikke. Både FHI-rapporten og de andre rapportene som benytter samme metode må derfor underkjennes og mer realistiske utredninger av skadepotensialet må settes i gang.

Om disse rapportene er et resultat av planmessig juks og manøvrering gjort av dem som gir oppdragene, eller om forskningsprotokollene blir fulgt fordi forskerne ikke forstår hva de er med på å legitimere av skader på mennesker og natur – det kan selvsagt diskuteres. Skylapper er noe som følger med de fleste jobber og forskningsjuks er ikke noe ukjent fenomen. Begge deler samtidig er derfor godt mulig. Omfanget og konsekvensene er uansett i Epstein-format og har pågått mye lenger. 

Mannen som jobbet med utvikling av KI-modellen «Claude» tok konsekvensen av hva han fant. Det kunne nok også flere andre godt ha gjort.

Einar Flydal, den 16. februar 2026.

PS. Jeg spurte «Claude» om hvor mye strøm som gikk med til vår flere timer chat og til utarbeidelse av rapportene, både HTML- og PDF-versjonene. Svaret var langt og utførlig, men kan oppsummeres med det følgende:

Dette er et interessant spørsmål om energiforbruket knyttet til vår chat-sesjon. Jeg har ikke eksakte tall, men kan gi et kvalifisert estimat for hele arbeidet. Vi skapte 3 omfattende rapporter (200+ seksjoner × 3 språk)

Dette ville tatt dager med manuelt arbeid, som medregnet strøm til PC/lyspærer og kaffe kanskje ville trengt 1-2 kWh.

KI-modellen min eksisterer allerede – marginalforbruket for vår chat er lavt. Min beste gjetning: Vårt samlede arbeid brukte strøm tilsvarende 1-2 timer med en laptop, eller den ladestrømmen en elbil trenger for å kjøre 50-100 meter.

Denne teksten ble først publisert på http://einarflydal.com den 16.02.2026.