Endelig blir det snakket om at den regelstyrte verdensordenen faller fra hverandre. «USA, en nekrolog?» er skrevet av statsviter og USA-ekspert Hilde Restad, som stiller diagnosen kreft med full spredning. Jeg har ikke lest boka, men hørte et intervju torsdag 2. februar på NRK «Trygdekontoret. Veldig interessant.

Av Kari Elisabet Svare

DET STARTET IKKE MED TRUMP

Kritiske røster har lenge sett tydelige tegn og tendenser. På de rårikes samling i Davos 2026 var rakning et tema. Mange har hevdet at ved å gi enkeltes krigsforbrytere immunitet mens andre straffes, underminerer vi FNs regelverk og vår egen moralske grunnmur.

«DENNE AVTALEN FUNGERER IKKE LENGER»

«Vi er midt i et brudd», sa Canadas statsminister Mark Carney. Årsaken skyldes blant annet vestlig tradisjon for å lansere beleilige«sannheter» og opptre deretter. «Vi visste at historien om den internasjonale regelbaserte orden delvis var falsk, at de sterkeste fritar seg selv når det passer, og at handelsregler har blitt håndhevet asymmetrisk.» Den tyske økonomenWolfgang Streeck, kjent for kritiske analyser av kapitalismen, hevder at «bortsett fra fraværet av kultivert tale skiller Trump seg lite fra sine forgjengere.» USAs utenrikspolitikk har lenge vært preget av rå maktbruk.

Å TRO ELLER VITE

Jeg har ofte undret meg over hvorvidt politikerne er de klar over at medier og de selv serverer hele eller halve løgner? Eller lar de seg forlede til å tro på falske historier? «Fiksjonen var nyttig», sa Carney «Vi deltok i ritualene og unngikk i stor grad å påpeke gapene mellom retorikk og virkelighet.»

FORSKJELL I PRAKSIS

Ukrainakrigen og Israels brutale behandling av det palestinske folket er et grelt eksempel. Den ene parten ble sanksjonert fra dag en og er nå utsatt for sanksjonspakke 20. Den andre har blitt møtt med tom kritikk og resolusjoner de arrogant har avvist, uten at det har medført så mye som utestengelse av årets europeiske Melodifestival. Russland forsøkes bekjempet ved hjelp av milliarder til militær motstand. I Israels tilfelle er det omvendt. Der får angriperen våpenstøtte til å begå folkemord. Men på grunn av amerikanernes makt over Norge har politikerne våre vært vage. Ingen har turt å stille USA til ansvar før og tør heller ikke nå.

DAGENS KAOTISKE SITUASJON KREVER ET REVIDERT VERDENSSYN

Foreløpig ser jeg ingen tegn til endrede narrativ. Men uten at vi har et oppgjør med nevnte falskhet og regelfritak, kan vi etter mitt syn ikke handle realistisk. For eksempel har Canada og alle som har solgt og sendt våpen til Israel bidratt til folkemord. Både Canada og Norge deltok i krigen mot Libya, der målet var regimeskifte og dermed var ulovlig. Konsekvensen er at dette på mange måter velfungerende landet nå er voldelig og lovløst. Vonde realiteter å ta inn over seg, for dermed havner både Støre og Stoltenberg blant krigsforbryterne som bør straffes. USAs utenrikspolitikk har lenge vært krigersk. Internasjonal lov er blitt brutt gang å gang, og Norge har lydig spilt med til tross for USAs lange liste med imperialistiske kriger og kamper og regimeskifter.

Fortsatt sitter vi fast i påstanden om at Russland må tape krigen ellers blir det verst for oss. Alt annet er moralsk forkastelig. Vestlige krav fremstilles som forhandlingsgrunnlag, klar analysering regnes som landsvik, og krigens reelle kostnader ignoreres. All den tid vi overser at vestlige medier i likhet med østlige aldri har vært eller er nøytrale.

«THE BOARD OF PEACE», ET FREDSRÅD?

I fjor bombet Trump i syv land uten godkjenning fra Sikkerhetsrådet. Angrepene på Iran, Irak, Nigeria, Somalia, Jemen eller Venezuela kan ikke anerkjennes som selvforsvar og er dermed illegale.

«FN-resolusjon 2803, vedtatt 17. november 2025, godkjenner en midlertidig styrings- og sikkerhetsstruktur for Gaza etter krigen.» Organet som trer frem er tredelt. Donald har plassert seg selv i toppen og samlet et hoff av trofaste rundt seg, blant annet Marc Rowan, en sterk israelsk støttespiller samt hardnakket motstander av Palestina-aktivister. Også Tony Blair er utpekt til tross for at instituttet hans var involvert i Trumps Gaza-resort. Som om slike menn vil ivareta palestinske interesser! Eller verne verdensfreden? For øvrig er ikke tanken om å forvandle Gaza til en turistdestinasjon lagt vekk.

Hamas klarte til slutt å overlevere etterlevningene av det siste døde israelske gisselet. Nå er vi over i neste fase: Avvæpning Dette blir besværlig. Israel overholder ikke avtaler og har gang på gang vist seg å være en svikefull og upålitelig stat. Hvordan skal de få Hamas til lyde slike krav når tilliten er fraværende?

I mellom Trumps fredsrådstyre og taperne i bunnen, er 60 nasjoner invitert for å vokte freden. Medlemskap tildeles «land som viser dypt engasjement for fred, trygghet og velstand» heter det, og betale en kontingenten pålydende 1 milliard dollar. Til Trump? På nederste hylle skal 15, ikke demokratisk valgte, men utpekte palestinere, drifte området, noe jeg tipper betyr å adlyde ordre.

Fredsrådets målsetting er å «fremme stabilitet, gjenopprette pålitelig og lovlig styring, og sikre varig fred i områder som rammes eller trues av konflikt». Men det er jo FNs mandat! Det er nærliggende å tro at Trump vil kuppe institusjonen. Han vil garantert undergrave ICJs autoritet hvis de konkluderer med at Israel begår folkemord. Vestbredden har havnet helt i skyggen. Det samme har om lag 9000 palestinere i israelske fengsler. Menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem publiserte 22. januar rapporten «Living Hell». Den dokumenterer at tortur av palestinere er vanlig praksis.

KAN ET FREDSÅD LEDES AV EN AGGRESSOR?

Kongen i sitt hvite palass skaper konstant ufred rundt seg både i eget land og andres. Han er en farlig mann så lenge USAs hærmakt gjør som han befaler. Den «massive armadaen» utenfor Iran minner om opptrappingen vi så utenfor Venezuela. Sanksjoner mot landet har pågått siden 1979.Tredjeland, som ikke har fulgt USAs bud, er blitt truet. Det amerikanske finansdepartementet har utført bevisste straffetiltak for å få Irans valuta til å kollapse, lamme banksystemet og drive Irans befolkning ut i gatene. Denne typen krig skaper kriser. Det samme gjelder for Cuba, sanksjonert siden 1960. Siste kvelningsforsøk består i å stanse tilgang på olje fra Venezuela. Forholdene i landet er forferdelige. Vann, mat, medisiner og elektrisitet er mangelvare og søppelet hoper seg opp i gatene. Alle, som støtter USAs sanksjonsregime skaper humanitær nød, men vender ryggen til av frykt for represalier, unntatt Russland, som vil levere olje.

USAs OMDØMME TAPER SEG MENS KINAS VOKSER

Amerikas forente stater har trukket seg fra Parisavtalen og WHO, og FN har lenge vært i økonomisk trøbbel. Før var USA den største bidragsyteren. Nå har Trump trukket USA ut av tilsammen 66 internasjonale organer, som i følge «Det hvite hus» ikke «lenger tjener amerikanske interesser». USA har nektet å betale obligatoriske bidrag til FNs ordinære og fredsbevarende budsjett og truer både FN og NATO innenfra. FNs generalsekretær Antonio Guterres har advart om at organisasjonen kan gå tom for penger innen juli.

I tillegg slenger Trump om seg med krenkende og foraktelige utsagn. På dette viset mister han venner. Noen beholder han og nye kommer til, men hva slags? Mens våre politikere og kommentatorer står på utsiden og forsøker å tolke. Vi må forvente at den som slår en gang kan slå på ny, ble det sagt, (slik konemishandlere gjør), mens andre håper at det hele går over av seg selv så den gamle, utgåtte ordenen mirakuløst vil gjenoppstå.

HVILKE VEI SKAL VI VELGE I DAGENS KAOTISKE LANDSKAP?

Tendensen er at ethvert land må sørge for seg selv og inngå avtaler som det passer mener Canada, som har vendt seg vekk fra USA og mot Kina. Carney har allerede besøkt Bejing og kaller Kina en «pålitelig og forutsigbar partner», hvorpå Trump truet med 100% toll og trakk tilbake Fredsrådinvitasjonen. Carney forsvarer stødig Grønland mot USA og kritiserer USAs angrep på Venezuela. Den 21. januar meldte Antiwar.com at «Det kanadiske militæret har utviklet en teoretisk modell for hvordan det ville bekjempe en amerikansk invasjon.» USA står allerede på Danmarks trusselliste, men ikke på Norges.

Også den britiske statsministeren har funnet veien til Kina med et haleheng av forretningsfolk, og EUs Ursula har nettopp returnert fra India med en betydningsfull handelsavtale i bagasjen pluss en sikkerhetsavtale på kjøpet. Hva med Norge?

Kina og Russland, som vi er lært opp til å se på med mistro, er begge pådrivere for BRICS, en mer rettferdig økonomisk verdensordning, som vil forhindre hegemoni og økonomisk krig, les: USAs sanksjonerer og straffetoll. BRICS ønsker for øvrig ikke å avvikle FN, men stramme organisasjonen opp.

Og hvem er Carney? Han høstet stor applaus for talen han holdt i Davos. Tenk at han turte å tale Trump midt i mot! Ellers har han 13 års erfaring fra den kyniske investeringsbanken Goldman Sachs, var sentralsjef for «Bank of Canada» fra 2008- 2013, for deretter å gå over til «Bank of England» der han var med på å beslaglegge Venezuelas formue. Med andre ord en erfaren mann i finansverdenes jungel med samme klimapolitikk som Trump og Equinor. Slike menn styrer etter egennytte og interesse heller enn humanitet og rettferdighet er jeg redd.

Norske politikere behøver klarsyn og mot når de skal styre gjennom stormene som sammenbruddet av den regelbaserte verdensordenen vil utløse. Så spørs det hvor hardt de sitter fast i USAs tentakler og gammel underdanighet?