Det er fire år siden han ble bedt om å legitimere seg på nytt hos DNB. Da han nektet sperret banken kontoen hans. Odd-Erik ser på legitimeringen som et ledd i den digitale overvåkingen av befolkningen.

Våren 2022 fikk Odd-Erik Helgesen et brev fra DNB med beskjed om at han måtte re-legitimere seg. Han var skeptisk. Som kunde i banken i over 40 år, tenkte han at de kjente ham godt nok fra før, og avsto.

—«Know your customer», det er kravet fra Finanstilsynet.

Bare noen måneder tidligere hadde kanadiske aktivister i Ottawa fått sine bankkontoer sperret av landets myndigheter.

Fryste kontoer

Kanadiske lastebilsjåfører protesterte mot covid-restriksjoner og obligatoriske koronapass. Både deltakere i protesten og de som støttet dem økonomisk fikk kontoer fryst.

Odd-Erik fryktet at legitimeringen med Bank ID var et ledd i en prosess med å få større oversikt og kontroll over sine kunder. Overvåkingen ville for eksempel kunne brukes til å identifisere demonstranter og stenge deres kontoer.

Like etter tok han opp et refinansieringslån på 1,1 millioner kroner. Det aksepterte han 15. juni 2022. Han møtte opp i banken, signerte flere papirer og legitimerte seg på forskjellige måter for å motta dette lånet, forteller han. Men ikke gjennom Bank ID.

Lettere å bruke koronasertifikat

Da han fikk et brev fra DNB om at en av grunnene til at han måtte legitimere seg på nytt var for for å kunne fortsette å bruke koronapass, var det ingen tvil om valget. — Da ville jeg i hvert fall ikke legitimere meg!

(Bilde)

Norge hadde nettopp åpnet opp igjen, etter nesten to år med tiltak og restriksjoner. Men korona var fortsatt definert som en almennfarlig smittsom sykdom, og myndighetene skulle fortsatt ha mulighet til å ta i bruk koronasertifikatet frem til sommeren 2023.

Engasjert samfunnsborger

Odd-Erik har vært idrettsutøver og er tennisinstruktør. Og han bryr seg om barn og unge.

— Idrett har vært min greie, sier han.

Han valgte også å studerte sosiologi.

Tidligere har han sittet i utvalget for oppvekst og opplæring for Miljøpartiet De Grønne i Tønsberg. Den gangen iPader skulle innføres i skoler engasjerte han seg i at strålingen fra maskinene skulle være så lav som mulig. Og fikk med seg et enstemmig bystyre. Men utvalget ble overkjørt.

Han har lenge vært skeptisk til hvordan politikken styres.

— Administrasjonen i kommunen jobber med næringslivet, sier han. — Vi fikk gjennom et vedtak og det ble ikke fulgt opp.

Odd-Erik har selv blitt skadet av elektromagnetisk stråling og har siden kjempet mot innføringen av AMS-målere og bevisstgjøring av hvor skadelige de kan være.

Han stilte til valg for Folkestyret i 2024.

Nå jobber han mest som redaktør. Gjennom sin egen nettavis bullotidende.no setter han fokus på viktige dagsaktuelle temaer som overvåking, BankID, stråling, vaksiner og – spesielt de siste årene – folk som er urettmessig rammet av barnevernets avgjørelser. Saker som ofte ikke blir belyst godt nok i vanlig hovedstrømsmedia.

Tvangssalg

Da Odd-Erik tok opp lånet i 2022 fikk han lov til å gjøre det uten å legitimere seg med BankID eller pass. Kort tid etter at lånet ble innvilget stengte DNB kontoene hans, siden han ikke hadde legitimert seg. Derfor hadde han heller ikke penger til å betale lånet.

Saken ble sendt til inkasso og sommeren 2023 gikk DNB til sak.

Selv om han hadde bestridt kravet.

Odd-Erik sendte mange rekommanderte brev til banken, og ønsket et møte med dem. Han fikk ikke svar, men hørte bare fra inkassoselskapet.

Den 29.12.2023 kom dommen: huset skulle tvangsselges.

Et overvåkingssystem

Problemet med legitimering med Bank ID er at man gir fra seg biometriske data, og tilrettelegger for et kontrollsystem basert på overvåking. I Kina blir innbyggere sanksjonert for «feil» oppførsel. Det kan gå utover hvordan de kan bruke egne penger.

De aller fleste vil godta bankenes krav om re-legitimering for å gjøre ting enkelt. Man stiller ikke spørsmål, men føyer seg, for å kunne leve som normalt. Odd-Erik står frem som et eksempel på en som følger sine prinsipper, uansett hvilke kostnader det måtte ha for livskvaliteten. Kanskje kostnadene ved å føye seg vil vise seg å bli større i fremtiden, hvis ikke flere sier nei nå?

På sin egen nettside kaster Odd-Erik lys over forholdet mellom staten, DNB, BankID, Vipps og Kundesjekk.

Staten er den største aksjonæren i DNB med 34 prosent. DNB er den største aksjonæren i Vipps Holding AS som eier Vipps.

Vipps Holding AS er den største aksjonæren i Stø AS, som tidligere het BankID Axept. Kundesjekk og BankID eies av Stø AS.

— Kundesjekk kan selge opplysningene sine.

Mens BankID samler data om brukerne, selger Kundesjekk data.

Odd-Erik har skrevet flere brosjyrer om saken — ikke bare fra sitt eget ståsted, men også for å koble det opp mot et større politisk spørsmål. Hvor mye skal vi tillate å bli overvåket? Hvor mye data skal vi godta at blir samlet inn om oss, for så å selges videre?

Besøksforbud

Nå har han fått besøksforbud mot DNBs bankdirektør i Tønsberg, og mot selve filialen. Samtidig som de prøver å kaste ham ut av hans eget hjem. Han vet ikke hva besøksforbudet går ut på.

— Jeg har to saker fra før. En for å ikke ha betalt Mastercard-regningen og en for å ikke ha betalt refinansieringslånet. Og så kommer dette i tillegg.

Odd-Erik har vært kunde i DNB i over 40 år og har hatt huslån med pant i egen bolig i 30 år. Frem til kravet om legitimering for fire år siden har han hatt et godt forhold til banken.

Tønsberg Blad skrev om saken for to år siden, da dommen fra Vestfold Tingrett kom. Kjennelsen ble avsagt uten at det var holdt rettsmøte.

Nå skal han møte fysisk i Vestfold Tingrett. 24. februar klokken 9 går saken om besøksforbudet.