Et F-15E Strike Eagle-fly fra USAs luftforsvar forbereder seg på landing på en base i Midtøsten 18. januar 2026. (Foto fra det amerikanske luftforsvaret av Senior Airman Jonah Bliss)

I likhet med Irak-krigen er den planlagte krigen med Iran bygget på falske premisser. I motsetning til Irak-krigen har det ikke engang vært en reell offentlig debatt.

Av Matthew Petti

reason, 18. februar 2026 

USA går inn i en selvpåført krise i Midtøsten. President Donald Trump har beordret en «vakker armada» inn i regionen, samtidig som han krever at Iran inngår en «avtale» for å unngå krig. Krisen begynte da Trump lovte å hjelpe iranske demonstranter under et to dager langt opprør som ble slått ned med vold, men siden da har hans administrasjon fremmet krav om helt andre saker.

Visepresident J.D. Vance har fokusert på restene av det iranske atomprogrammet, mens utenriksminister Marco Rubio krever innrømmelser på felt som Irans konvensjonelle militærmakt, regionale politikk og innenrikspolitiske system. På tirsdag møtte spesialutsending Steve Witkoff og Trumps svigersønn Jared Kushner iranerne i Sveits, for å diskutere en slags avtale.

«Det var veldig tydelig at presidenten har satt noen røde linjer som iranerne ennå ikke er villige til å faktisk erkjenne og jobbe gjennom», sa Vance til Fox News i etterkant, uten å forklare hva disse røde linjene egentlig er. Amerikanske forhandlinger har angivelig gitt Iran to uker på seg til å komme med et tilfredsstillende tilbud.

Rubio forventer på sin side offentlig at hans egne forhandlere skal mislykkes. «Vi har med radikale sjiamuslimske geistlige å gjøre og folk som tar geopolitiske beslutninger basert på ren teologi», sa han på sikkerhetskonferansen i München mandag. «Ingen har noen gang klart å inngå en vellykket avtale med Iran».

Det er nesten som om administrasjonen ønsker å bruke makt i Midtøsten—og bare leter etter en grunn. En rådgiver for presidenten fortalte Axios at det er «90 % sjanse for at vi ser kinetisk aktivitet de neste ukene». Selvfølgelig kan en krig komme mye tidligere. Trump sa i juni 2025 at han ville bestemme seg i løpet av «to uker» om han skulle angripe Iran, et par dager før han faktisk angrep Iran.

For tjuetre år siden startet USA en krig mot Irak basert på løgner om det irakiske atomprogrammet og andre «masseødeleggelsesvåpen». Den forestående krigen med Iran minner om det prosjektet, med to viktige forskjeller. I stedet for en stor fortelling om soppskyer, har hauker fortalt en lang rekke små løgner, stadig flyttet målene, mens de skjuler sine egne mål. Og i stedet for å faktisk prøve å få til et offentlig mandat, stormer administrasjonen fremover mot krig uten å spørre Kongressen.

For ti år siden ble senator Lindsey Graham (R–S.C.) dypt fornærmet over antydningen om at han presset på for krig mot Iran, fordi han bare ønsket å forhandle fram en «bedre avtale». Nå er han en av de høyeste stemmene mot forhandlinger, punktum, og for krig. Etter bombingen i juni 2025, erklærte Det hvite hus at «Irans atomanlegg er blitt utslettet—og antydninger om noe annet er falske nyheter». Nå vifter administrasjonen med trusselen om en iransk atombombe.

«Vi er ikke i krig med Iran. Vi er i krig med Irans atomprogram», sa Vance til NBC News under krigen i juni 2025, og la til at målet ikke var «regimeskifte» eller «å forlenge eller utvide denne konflikten ytterligere».

Mindre enn ett år senere planlegger administrasjonen, «en felles amerikansk-israelsk kampanje som er mye bredere i omfang—og mer eksistensiell for regimet—enn den israelsk-ledede 12-dagers krigen i juni i fjor», rapporterer Axios. Den israelske regjeringen, Irans erkefiende, «presser på for et maksimalistisk scenario som retter seg mot regimeskifte samt Irans atom- og missilprogrammer», heter det i rapporten.

Arabiske stater, som huser amerikanske styrker og dermed kan bli et iransk mål, har offentlig motsatt seg krigsplaner. Men de kan snakke med to tunger. Saudi-Arabias forsvarsminister Khalid bin Salman sa privat til Trump-administrasjonen, at unnlatelse av å angripe «bare vil styrke regimet», ifølge Axios.

Mens ledere i Midtøsten og USA diskuterer sine krigsplaner, har ikke småfolket i Amerika blitt konsultert. En meningsmåling fra januar 2026 viser at 70 prosent av amerikanerne ikke ønsker krig med Iran og ønsker at presidenten skal spørre Kongressen før han starter en.

Men Kongressen selv virker ikke interessert i å debattere saken. En resolusjon om krigsmakt introdusert av senatorene Tim Kaine (D–Va.) og Rand Paul (R–Ky.) har ligget i komiteen, og Kaine sier at det er lite sannsynlig at den vil bli stemt over mens forhandlingene pågår. Selve teksten i Kaine-Paul-resolusjonen har et eksplisitt unntak, som gir presidenten rett til å forsvare «Israel og andre nasjoner» mot «gjengjeldelsesangrep fra Iran», noe som ville gjøre det mulig for Israel å starte en krig og kreve amerikansk intervensjon, akkurat som i juni 2025.

I 2013, etter at Obama-administrasjonen ba Kongressen om tillatelse til å bombe Syria, skrev sexforbryteren Jeffrey Epstein til tidligere israelsk statsminister Ehud Barak: «Forhåpentligvis foreslår noen [sic] å skaffe tillatelse nå for Iran. Kongressen ville [sic] gjøre det». Så sjarmerende at han mente Kongressen var en relevant aktør.

Mange i Washington ser ut til å satse på at krigen vil utfolde seg så raskt—og virke så rimelig—at all innenlandsk motstand forsvinner. Det veddemålet ga resultater i juni 2025, og i operasjonen i Venezuela i januar 2026. Iranske ledere har imidlertid signalisert at de ikke vil spille med på en begrenset krig denne gangen.

Det amerikanske hauker ønsker nå, er mye større enn kampanjene i juni 2025 og januar 2026. To tjenestemenn fortalte Reuters at de planlegger flere uker med full krigføring. Trump sa til journalister i forrige uke at regimeskifte i Iran «ville være det beste som kunne skje». Kushner mener at Midtøsten «er en flytende substans og evnen til å omforme er ubegrenset», som han skrev i september 2024.

Den retorikken er akkurat slik Bush-administrasjonen og dens tilhengere hørtes ut på randen av Irak-krigen. Så, ingen grunn til bekymring. Trump-administrasjonen vet at den er bedre enn de siste som ble felt for hovmodet sitt.

«Jeg har empati med amerikanere som er utmattet etter 25 år med utenlandske innblandinger i Midtøsten», sa Vance til NBC News i sitt intervju i juni 2025. «Jeg forstår bekymringen, men forskjellen er at den gangen hadde vi dumme presidenter, og nå har vi en president som faktisk vet hvordan man oppnår USAs nasjonale sikkerhetsmål».

Denne artikkelen er hentet fra reason:

The hawks are lying us into yet another Middle Eastern war

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad.

Se også:

INTEL Roundtable w/ Johnson & McGovern – Special Guest: John Kiriakou

Merchants of Death Regarding IRAN: Naming Names here in the U.S. /Lt Col Daniel Davis

Aaron Maté : The Real Obstacle to a U.S.–Iran Agreement

Matthew Petti er assisterende redaktør i Reason og en stolt innfødt fra New Jersey. Han har tidligere rapportert for BBC (på persisk og engelsk), The Intercept, The Daily Beast, New Lines magazine, Responsible Statecraft, Middle East Eye og The National Interest, blant andre publikasjoner. Matthew dekker USAs nasjonale sikkerhetspolitikk og dens samspill med amerikansk samfunn og innenrikspolitikk.

I 2022 ble Matthew tildelt et Fulbright-stipend for å forske på hvordan arabiske journalister samhandler med utenlandske medier. Gjennom Fulbright-programmet jobbet han ved flere nyhetsredaksjoner i Amman, inkludert Jordan News og Radio al-Balad, hvor han ledet et program om latinamerikansk musikk. Tidligere var han stipendiat ved Center for Arabic Study Abroad og Foreign Language Area Studies i Amman.

Matthew ble uteksaminert fra Columbia University med en bachelorgrad i Midtøsten-, Sørasiatiske og afrikanske studier. Han startet sin journalistkarriere som feature-skribent i Columbia Daily Spectator. @matthew_petti på X