Skrevet av: Mening Mat og Mot

Sjøl om antall bønder i Norge nå bare ligger på snaue 35000 – hvorav bare 5500 er heltidsbønder – har mengde mat produsert holdt seg oppe. Parallelt har avhengigheten av tilførte, langreiste innsatsfaktorer i matproduksjonen skutt i været mens matBEREDSKAPEN og sjølforsyninga vår har stupt.

Siden 2000 har vi i gjennomsnitt lagt ned 1350 gårder i året. De siste åra har antallet naturlig nok gått litt ned – mye på grunn av at det er så få igjen å ta av. Noen få fylker opplever en positiv økning av nye bønder under 40 år, men avgangen er fremdeles langt høyere enn rekrutteringen.

50% av all matjord i drift er leiejord.

40% av all matjord nord for Trøndelag ligger brakk (!) og områder både i fjellregionen, i Østerdalen, Gudbrandsdalen, på Sørlandet og på Vestlandet har samme utfordring.

40% av alt beiteland nasjonalt blir ikke brukt.

Distriktene gror igjen og lokalsamfunn dør ut.

Stortinget har satt et krav til Regjeringen om et mål på 50% sjølforsyning av mat innen 2030.

Et Matsystemutvalg med eksperter og med Bent Høie i tet er oppnevt i Statsråd for å se på hvordan dette kan la seg gjøre og samtidig svare ut på både klima, bærekraft, helse og ernæring og beredskap.

Dagens sjølforsyning er på ca 35%.

Sjølforsyningsgraden skal altså økes med 15%.

Dette høres jo tilforlatelig lite ut…. Eller?

Prosentregning er en fiffig sportsgren.

Regnet om til mengde produsert mat på EGNE ressurser betyr dette en økning på hele 43%!

Dette er ikke småtterier. Vi snakker ikke om et par liter ekstra med melk og noen få tilhengerlass ekstra med korn her.

Dette er et betydelig løft.

Er det realistisk å tro at dagens 5500 heltidsbønder skal kunne øke sin matproduksjon med hele 43%?

Eller vil det være lurt å se på muligheten for å ta i bruk all jord som ligger brakk, få liv i gårdstun som nå er lagt døde og sørge for at det blir lønnsomt, attraktivt, forutsigbart og verdig å produsere mat på den enkelte gårds sitt ressursgrunnlag?

Dette betyr såklart en investering fra Stortinget på mange plan både i verdikjeden og kompetansenivået for maten vår.

Vi trenger at alle som nå står i yrket fortsetter å gjøre det så lenge de kan og at det blir attraktivt for mange nye å gå inn i yrket.

RURALIS har anslått at vi trenger minimum 13000 nye bruk i drift for å kunne nå Stortingets mål om 50% sjølforsyning.

Dette betyr 20 nye gårdsbruk i drift i hver kommune.

Dette er gjennomførbart!

Look to Sveits!

Sveits er på størrelse med Trøndelag fylke. Sveits har 47000 aktive gårdsbruk på den lille flekken de disponerer.

Og hele 7 av 10 bønder er heltidsbønder (!), distriktene er gjort drivverdige langt opp i fjellene, lokalsamfunna er levende, de har masse lokal foredling og landet er en fryd for turister.

Sveits har i tillegg klart å gjøre den landbaserte maten sin etterspurt på verdensmarkedet.

Til informasjon så er Sveits også det dyreste landet å produsere mat i.

Just saying.

Så: hva er det som holder lille, styrtrike, gjennomorganiserte Norge tilbake fra å gjøre tilsvarende?

Vi sitter med en uggen følelse av at hverken Regjering, Storting eller Matsystemutvalget snur på alle steiner, utforsker muligheter og virkelig tar inn over seg hva som faktisk må til for å nå dette målet om 50% sjølforsyning.

Derfor vil vi bidra med det vi kan der det er mulig.

Vi foreslår å bygge et robust, framtidsretta beredskapsmatsystem som kan levere uansett situasjon – i TILLEGG til dagens matsystem. Ingen konkurranse eller spising av hverandres pott. Bare et tilskudd i som sørger for å innfri på samfunnsoppgaven med å kunne brødfø befolkningen uansett hva som skulle skje.

Beredskapsmatsystemet er nærmest fristillt innsatsfaktorer utenfra og tar i bruk og forvalter alle tilgjengelige, fornybare, lokale og stedegne ressurser i stedet. Det vil sikre økt jordhelse og økt biomangfold både under og over jorda som gir god plantehelse, dyrehelse og også folkehelse.

Dette vil i tillegg høste en mengde klimagevinster, bærekraftsmåla vil innfris, distriktene blir bebodd, lokalsamfunn blir levende, kulturlivet kan blomstre, beredskapen blir ivaretatt og sjølforsyningsmålet kan nås!

Et skikkelig kinderegg med andre ord.

Vi som folk kan kreve at et slikt beredskapsmatsystem blir iverksatt.

Det er logisk, det er realistisk, det gir mening og det er fullt gjennomførbart.

Det handler om vår felles fremtid og vi må løfte i lag for å få fortgang i prosessen.

Vil du være med å bruke stemmen din for å få et slikt beredskapsmatsystem på plass?

https://www.facebook.com/meningmatmot