Svensk bankansatt: Vi kartlegger kundene våre – kategoriserer dem i ulike risikogrupper avhengig av hvordan de svarer på spørsmålene våre. På første nivå snakker vi om økt risiko. På lang sikt kan dette føre til at kontoer fryses.

Finanssystemet kan utnyttes til å kontrollere meninger, advarer en bankfunksjonær som viser hvordan ansatte læres opp til å kartlegge folk med feil meninger eller dersom de abonnerer på alternative medier.

«Kundene får ikke vite om dette», dette forteller den bankansatte som har snakket med Epoch Times.

Det er det svenske Finanstilsynet som kontrollerer at bankene gjennomfører opplæring for ansatte, omtrent hver tredje måned oppdateres de ansatte med slik opplæring.

Denne opplæringen er i stadig endring. Den siste endringen vakte bekymring, den bankansatte forteller videre at de skal kartlegge kundene og kategoriserer dem i ulike risikogrupper avhengig av hvordan de svarer på ulike spørsmål. På første nivå snakker vi om økt risiko. På lang sikt kan dette føre til at kontoer fryses.

De skal også notere ned folk som abonnerer på alternative medier eller har forbindelser til folk som er medlemmer av grupper på sosiale medier som kan betraktes som høyreekstremistiske.

Epoch Times har også gjennomgått opplæringsmateriellet.

En av flere utsagn som ansatte forventes å krysse av for lyder: «Medlemskap i kjente ekstremistgrupper og abonnement på alternative medier (oppdaget basert på medlemsavgifter og nettbasert atferd).» Ansatte skal også være oppmerksomme på kunder som «har forbindelser til medlemmer av høyreekstreme grupper på sosiale medieplattformer» og hvis kunden blir «negativt omtalt i media i forbindelse med vold under demonstrasjoner mot regjeringen».

Epoc Times tok kontakt med den svenske Finansinspektionen (FI) som er en reguleringsmyndighet som overvåker og verifiserer at opplæringen gjennomføres i alle banker som opererer i det svenske markedet.

De ønsket ikke å bli intervjuet, men forklarte i en e-post til The Epoch Times at de ikke går ut med detaljerte retningslinjer for bankene. De henviste også til nettsiden om hvitvasking av penger.

En av kundene som har blitt rammet av nedstengningen er Frihetsnytt, en mediekanal som beskriver seg selv som gratis og alternativ. De har fått betalingstjenestene sine stengt ved tre anledninger. I februar ble de nektet tilgang til Swish-donasjoner.

De er ikke alene om å oppleve problemer med banken, den 2. februar rapporterte Nya Wermlands Tidningen, NWT, om Anders Hallstensson i Arvika som ble stoppet av sin egen bank, Länsförsäkringar, fra å ta ut kontanter fra kontoen sin.

«Banken har plutselig stoppet meg fra å ta ut mine egne, beskattede penger», sa Hallstensson til NWT .

Årsaken skal være at banken mener at kontantuttak på til sammen 16 000 svenske kroner per måned er så mye at det kreves en etterforskning i henhold til hvitvaskingsloven. Derfor er han pålagt å fremlegge dokumentasjon for uttak de siste 18 månedene.

Den bankansatte mente også at bankenes kontroller bli mer omfattende framover, og at det vil bli stilt spørsmål om «bærekraft» til de av våre kunder som er bønder.

Det interessante er hvem de deler disse opplysningene med?

https://www.epochtimes.se/bankanstallda-observerar-vilka-kunder-som-prenumererar-pa-alternativmedier

I Norge har kom det en endring av finansavtaleloven og forbrukeres rett til kontantbetaling i 2024. Men som jeg har skrevet her på Steigan.no den 20. februar går kontaktbruken ned på tross av dette. Mange opplever seg også mistenkeliggjort når de bruker av kontanter.

Slike oppslag og meninger er ikke uvanlig:

(Fra Finansavisen 20.2)

Norske banker sender også ut spørsmålsskjemaer til sine kunder med jevne mellomrom som må svares på, her må man svare på hvor dine innskudd kommer fra, redegjøre om utenlandske transaksjoner og hvor mye du tar ut i kontanter.

Hvilke instanser har innsyn i disse opplysningene i Norge?

Jeg spurte Grok om dette: Hvilke instanser har innsyn i mine banktransaksjoner, da fikk jeg dette svaret:

Her er de viktigste instansene som kan få innsyn i dine banktransaksjoner under ulike omstendigheter (basert på gjeldende norsk lovverk per 2026):

• Deg selv – Du har rett til fullt innsyn i dine egne transaksjoner via nettbank, mobilbank eller ved å be om kontoutskrifter.
• Personer med fullmakt eller disponentrett – For eksempel familiemedlemmer eller regnskapsførere du har gitt eksplisitt fullmakt til (ofte via bankens skjemaer).
• Politiet / Økokrim – Ved mistanke om straffbare forhold (hvitvasking, skattesvik, bedrageri, narkotika osv.). De kan kreve opplysninger med domstolskjennelse eller i alvorlige tilfeller via Enheten for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim, som mottar mistenkelige transaksjonsrapporter (ofte kalt MT-rapporter) fra bankene.
• Skatteetaten – Ved skattekontroll, ligning, mistanke om skattesvik eller uregelmessigheter. De kan be om transaksjonsdata direkte fra banken eller via valutaregisteret (for utenlandstransaksjoner).
• NAV – Ved kontroll av trygdeytelser (f.eks. sykepenger, AAP, uføretrygd) hvis det er mistanke om at du oppholder deg i utlandet eller har inntekt som påvirker ytelsen. De har i praksis fått utlevert kontoutskrifter og transaksjonsdata i flere kjente saker.
• Tollvesenet – Ved mistanke om smugling, avgiftssvik eller valutaoverføringer knyttet til toll.
• Finanstilsynet – I forbindelse med tilsyn med bankene selv, men sjelden direkte innsyn i enkeltpersoners transaksjoner med mindre det er del av større etterforskning.
• Norges Bank – Har ikke direkte innsyn i dine personlige transaksjoner, men overvåker betalingssystemer på aggregert nivå.

Viktige begrensninger:

• Ingen av disse instansene har automatisk eller løpende innsyn i alle dine transaksjoner.
• Innsyn krever nesten alltid et konkret grunnlag (f.eks. mistanke, kontrollsak, domstolskjennelse eller lovhjemmel som hvitvaskingsloven).
• Bankene er pålagt å rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrims EFE uten at du varsles, men dette er ikke det samme som full innsyn i alle bevegelser.

På papiret ser dette muligens greit ut, men jeg lurer nå på om det følges alltid

Jeg har hørt om folk som har blitt konfrontert med innkjøp, dokumentert gjennom kortbruk av instanser som absolutt ikke burde hatt innsyn i dette. Det vi veit er at penger er en veldig effektiv måte å kontrollere folk på, så bruk kontanter!