Irans åndelige leder Ayatollah Ali Khamenei ble drept i kontoret sitt i Teheran under et felles angrep fra USA og Israel. Khamenei var samtidig leder for alle sjiamuslimer. Dette skjedde bare noen få dager etter at Irans utenriksminister Abbas Araghchi ga flere positive uttalelser etter den siste runden med indirekte forhandlinger i Genève 26. februar og fortalte verden at Iran hadde hatt gode samtaler med USA og gjort «veldig god framgang».

Mekleren Oman beskrev det som «fred innen rekkevidde» i noen analyser, og at Iran hadde vist fleksibilitet.

På det tidspunktet samtalene ble ført er det opplagt at angrepet allerede var klargjort og ordrene var gitt. Allerede det burde sende varselsignaler til Beijing, Moskva og alle andre som kunne tenke seg å forhandle fred med USA. Det spiller ingen rolle om det er «god tone», «positive framganger» eller «nær en løsning». Washington er troende til å bombe deg sønder og sammen dagen etter.

Det spiller heller ingen rolle at Donald Trump har solgt seg inn som «fredspresidenten» og at han ville bryte med krigspolitikken til Barack Obama. Obama bombet sju land i 2016: Afghanistan, Irak, Libya, Pakistan, Somalia, Syria og Yemen. Dette er godt dokumentert av Council on Foreign Relations (26.172 bomber totalt, hovedsakelig i Irak/Syria).

I 2025 bombet Donald Trump også sju land: Iran, Irak, Nigeria, Somalia, Syria, Venezuela og Jemen.

Flere kilder (inkl. israelske og amerikanske offisielle uttalelser) indikerer at beslutningen om å slå til var tatt uker før (muligens under Netanyahus besøk i Washington ca. to uker tidligere). Noen rapporter nevner at tidslinja ble akselerert basert på etterretning om et «target of opportunity» (f.eks. et møte eller samling), noe som førte til et uvanlig dagslysangrep 28. februar for maksimal overraskelse.

Så mye for «positive samtaler».

Bak kulissene oppfordret en lobbyallianse bestående av Saudi-Arabias MBS og Israels Netanyahu Trump til å iverksette et større angrep mot Iran i dagene før presidentens avgjørelse (selv om Riyadh offentlig talte for diplomati). Washington Post.

Så mye for Saudi-Arabias samarbeidsavtale med Iran.

Å henrette et lands leder slik Israel og USA nå har gjort, er temmelig ekstremt. Legg merke til at Russland aldri under fire år med såkalt «fullskalakrig» mot Ukraina ikke har gjort noe forsøk på å drepe Zelenskij eller hans nærmeste.

Eksistensiell krig

Den nye krigen mot Iran har som sitt erklærte mål fra Israel og USA å styrte regimet i Teheran, eventuelt også å partere Iran. Det eneste som står mellom Israel og dets mål om å beherske hele Midtøsten, er Iran. Skulle USA og Israel lykkes med sitt mål er det ingenting som kan hindre Netanyahu i å opprette sitt Stor-Israel.

For Iran er dette derfor en eksistensiell krig. Det er en krig landet ikke har råd til å tape.

Derfor er det ingen grunn til å tro at drapet på Khamenei vil svekke Irans vilje til å fortsette denne krigen. Forestillinga om martyriets rolle står sentralt i sjia-islam og Khameneis død kan vel så gjerne forsterke kampviljen.

En programleder på statlig TV sa: «Med martyriet til den øverste lederen vil hans vei og misjon verken gå tapt eller bli glemt – tvert imot vil de bli fulgt med større kraft og iver». Revolusjonsgarden (IRGC) lovet «alvorlig, avgjørende og beklagelig hevn»: «Den iranske nasjonens hevnens hånd vil ikke slippe morderne». Det øverste nasjonale sikkerhetsrådet uttalte at drapet markerer starten på et «stort opprør mot verdens tyrannier».

Irans gjengjeldelse større enn antatt

Irans gjengjeldelse etter at USA og Israel innledet en massiv fellesoperasjon mot Iran (Operation Epic Fury / Roaring Lion) har blitt beskrevet som større, raskere og mer omfattende enn mange forventet.

Irans respons kom svært raskt (innen timer), og har inkludert:

• Flere bølger av ballistiske missiler og droner mot Israel.
• Angrep på amerikanske baser i flere land i Gulfen og regionen: Bahrain, Qatar, UAE, Kuwait, Jordan, og delvis Saudi-Arabia.
• Noen kilder nevner angrep på opptil 27 amerikanske baser eller mål.
• Involvering av bredere mål, inkludert sivile områder i noen tilfeller (f.eks. skader i Dubai og Bahrain).

Eksperter og analyser (fra bl.a. Atlantic Council, CFR og andre) peker på at omfanget, hastigheten og bredden i gjengjeldelsen – som rammet flere land samtidig – signaliserer at Iran ser dette som en eksistensiell trussel mot regimet. De har ikke vist samme grad av tilbakeholdenhet som i tidligere konfrontasjoner (f.eks. begrensede angrep etter Soleimani-drapet i 2020 eller etter juni 2025).

Drapet vil sannsynligvis styrke Irans krigsinnsats

Det er et hardt slag for Iran at deres åndelige leder ble drept. Men det truer ikke regime. Det finnes klare regler og protokoller for hvordan en etterfølger skal bli utpenkt og hva som skal skej i mellomtida. Revolusjonsgarden har den militære kontrollen og vil heller forsterke enn svekke sin innsats.

Ei midlertidig rådgivende gruppe (president Pezeshkian, justisminister og en fra Vokterrådet) styrer nå, mens Ekspertrådet skal velge ny øverste leder raskt.

Og om Irans ledere har lært noe av de siste dagene må de ha skjønt at de ikke har noe å vinne på å forhandle med amerikanerne om en fredelig løsning. Skulle de innlate seg på noe sånt bør de ha innsett at de blir de neste til å smake hva Washington mener med gode forhandlinger.

USA/Israel vil ha en kortvarig krig – Iran er innstilt på en langvarig krig

Israel er et lite område. Det hadde problemer med å tåle en 12-dagers krig. En langvarig krig vil bli ytterst vanskelig, for ikke å si umulig.

USA har en enorm marinestyrke i området, men styrken er ikke bærekraftig. Den klarer knapt å sørge for rimelige toalettforhold ombord. For ikke å snakke om at den vil være svært utsatt for ulike former for angrep både fra Iran og Jemen. USAs våpenarsenaler er ikke uendelige. Og prislappen på en langvarig krig vil ikke tåle møtet med amerikanske velgere.

Selv i USA er det stadig flere som skjønner at denne krigen ikke tjener USAs, men Israels interesser.

Iran kan antakelig tåle en utmattelseskrig, men det kan neppe Israel, og kanskje heller ikke USA.

Nervøse finansmarkeder

Finansmarkedene reagerer kraftig og negativt på den pågående krigen mot Iran (med USA og Israel som angripende parter). Før helga lå oljeprisen (Brent) på $73 per fat. Analytikere forventer et kraftig hopp når markedene åpner igjen (søndag kveld / mandag morgen Asia/Europa), kanskje 5-10$ opp. Stengning av Hormuz ller en lang krig kan bringe oljeprisen opp i $90–100. Det ville være ødeleggende for mange lands økonomi.

Lærepenge for Putin og XI

I den grad Vladimir Putin og Xi Jinping har hatt illusjoner om hva de kan vente seg fra «fredspriskandidaten» Donadl Trump, burde Khameneis skjebne ha gitt dem bøttevis med kaldt vann i blodet.

USA har ikke tenkt å legge seg på rygg og godta å miste sitt hegemoni og abdisere for en multipolar verden.

Krigen mot Iran er den nye fasen i en verdenskrig som har pågått minst siden statskuppet i Kiev 22. februar 2014, hvis ikke siden krigene for å partere Jugoslavia på 1990-tallet.