I begynnelsen av mars 2026, bare et par dager inn i angrepskrigen mot Iran, rapporterer amerikanske militære ledere og ulike medier om økende bekymring i Pentagon for at deres militære styrker kan gå tomme for luftvernsammunisjon og andre våpen.

Bekymringene forsterkes av tidligere forpliktelser til Ukraina og Israel, som allerede har tappet lagrene. Man behøver ikke ta våre ord for det. Nedenfor har vi gjort ei oppsummering av sentrale uttalelser fra militære ledere, medieanalyser og ekspertkommentarer, hentet fra kilder på tvers av det politiske spekteret i Vesten.

Militære lederes advarsler

Pentagon-tjenestemenn, inkludert toppsjefer, har gjentatte ganger pekt på risikoene ved langvarige militære operasjoner mot Iran. General Dan Caine, stabsjef i Joint Chiefs of Staff, har vært tydelig siden januar om mangel på avskjæringsmissiler. Han har understreket at vedvarende iranske mottiltak kan tømme amerikanske lagre og etterlate amerikanske styrker sårbare i Midtøsten. Dette ble tatt opp i møter i Det hvite hus, der Caine rådet president Trump om at en stor kampanje ville medføre betydelige kostnader for styrker og ammunisjon, og potensielt påvirke beredskapen mot andre globale trusler som Kina. Tjenestemenn beskriver situasjonen som en «nullsum»-konkurranse om ressurser mellom Midtøsten og Europa, der systemer som Patriot og THAAD brukes raskere enn de kan etterfylles. En Pentagon-budsjettplan nevner også midler til å fylle opp lagre som er tappet av bistand til Taiwan, noe som understreker bredere strategiske sårbarheter.

Etter nylige amerikanske angrep på over 1000 iranske mål rapporterte militære kilder om de første amerikanske tapene – tre soldater drept og fem såret – samtidig som frykten vokser for at langvarig kamp vil belaste forsvaret ytterligere. Krigsdepartementet hevder at de har ressurser til enhvert oppdrag fra presidenten, men innrømmer belastningen fra pågående operasjoner. Analytikere i militæret advarer om at beholdningene av nøkkelmissiler, inkludert skipbaserte systemer, er «alvorlig redusert» på grunn av tempoet i konfliktene i Ukraina, Israel og nå Iran.

Mediedekning og analyser

Hovedstrømsmedier på tvers av det ideologiske spekteret rapporterer om enighet rundt uttømmingsrisikoen. Politico beskrev utbredt bekymring blant tjenestemenn og folkevalgte for at iranske angrep kan presse amerikanske lagre til bristepunktet, og potensielt etterlate titusenvis av soldater ubeskyttet.

The Washington Post gjentok dette og nevnte «angst blant toppledere» om at uker med kamper vil forverre manglene. Fox News pekte på at de samme defensive systemene som beskytter amerikanske baser mot Iran, tappes av bistand til Ukraina og Israel – med over 150 THAAD-interseptorer avfyrt i Iran-Israel-konflikten i 2025 alene, omtrent en fjerdedel av det globale lageret.

The Wall Street Journal rapporterte at USA «raskt bruker opp» ammunisjon i angrepene mot Iran, noe som belaster «magazine depth» (hemmelige lagernivåer), og at de haster med å fullføre oppdrag før forsyningene tar slutt. De siterte også bekymringer for at angrep på Irans spredte missilbaser kan kreve hundrevis av angrep, noe som ytterligere tapper ressursene.

Konservative kilder som Seeking Alpha og Harici understreket risikoen for overanstrengelse og tap i en langvarig kampanje. Progressive medier som Responsible Statecraft kritiserte USAs involvering i «konflikter som ikke er av vital interesse», og argumenterte for at økt produksjon bare muliggjør mer sløsing i utlandet.

Internasjonale medier som Gulf News pekte på begrenset støtte fra allierte og økende ammunisjonsmangel som årsaker til militær motstand mot eskalering. Moneycontrol og Hindustan Times fokuserte på om THAAD og andre systemer kan holde ut en lang krig, der interseptorer går tom raskere enn produksjonen rekker å følge med.

Noen rapporter knytter dette til bredere Pentagon-prioriteringer, som bruk av directed-energy-våpen for å løse missilmangel i fremtidige konflikter. En YouTube-analyse oppsummerte Politicos funn og understreket at lagrene er «farlig lave» mens Iran-trusselen vokser. Defence Industry Europe advarte om at en kort kampanje er håndterbar, men langvarig kamp vil teste evnen til å kontrollere eskalering.

Tankesmia American Progress framstilte situasjonen som at Trump potensielt leder USA inn i en «unødvendig krig» med usikre utfall.

Ekspert- og offentlig kommentar på X (tidligere Twitter)

Diskusjonene på X gjenspeiler de samme advarslene, ofte med koblinger til globale forsyningskjedeproblemer og tidligere tømming av våpenlagrene.

Erik Sperling, tidligere rådgiver i Kongressen, pekte på tjenestemenns frykt for at vedvarende iranske mottiltak kan tømme forsvaret og sette soldater i fare. Den ukrainske økonomen Tymofiy Mylovanov trakk fram Kinas dominans i kritiske mineraler til missiler og droner, som kveler Pentagon-forsyninger og tvinger fram et kappløp for å redusere avhengigheten.

Financial Times-korrespondent Christopher Miller nevnte akutt press på ukrainske luftforsvar på grunn av reduserte amerikanske leveranser, og advarte om snarlig mangel hvis de russiske angrepene fortsetter.

Open Source Intel delte WSJ-rapporter om at Pentagon ber leverandører doble eller firedoble missilproduksjonen på grunn av lave lagre for potensielle Kina-konflikter. Kommentatorer som Eric Gandara hevdet at amerikanske lagre er kraftig tappet etter proxy-kriger mot Russland, noe som begrenser effektiviteten mot iranske mottiltak. David Davies refererte til rapporter om USAs frykt for at en Iran-krig vil strekke forsvaret tynt på grunn av forpliktelser til Ukraina og Israel.

Militærveteran @secretsqrl123 beskrev amerikanske styrker som en «skall» av sin tidligere styrke, med begrensede utplasserbare enheter og aldrende utstyr som forverrer sårbarhetene. HealthRanger spådde forsyningskjedeproblemer for avanserte fly, knyttet til bredere ammunisjonsbekymringer.

Markant motstand mot krigen i USA – bare 27% støtter den

En ny Reuters/Ipsos-måling, utført 28. februar – 1. mars, viser at 43% av amerikanerne misliker amerikanske militærangrep mot Iran, mens 27% støtter det; omtrent tre av ti sier at de er usikre.

Målinga fanger opp de første offentlige reaksjonene på angrepene utført av USA og Israel som drepte Irans øverste leder Ali Khamenei og var rettet mot militære anlegg og atomanlegg over hele landet.

Konklusjon:

Krigen er ikke bare en forbrytelse mot menneskeheten, den er også en trusel mot USA og Israel sjøl. Enda så overlegne de kan synes de er på papiret, så viser allerede et par dagers krig at de ikke klarer å stå imot den eldre delen av Irans missiler og droner.

Donald Trump, som ble valgt på å gjøre slutt på unødvendige kriger og som angrep Barack Obama for hans angrep på Iran, har nå gjort det stikk motsatte av det han lovte velgerne sine. Han har ikke en gang tatt seg bryet med å utvikle en slags begrunnelse for angrepet. Dette gjenspeiles i at bare en av fire amerikanere støtter krigen. Trump kritiseres med rette for at dette først og fremst er en krig for Israel.