Det har knapt vært noe forsøk på å late som om angrepet på Iran og mordet på landets leder hadde noen som helst dekning i folkeretten. Den britiske regjeringens respons, som nesten utelukkende går ut på å fordømme Iran for å utøve sin legitime rett til selvforsvar, skyver Starmers uærlighet opp på et helt nytt nivå.

Craig Murray.

RAF har vært aktivt involvert i folkemordet i Gaza i to år gjennom overvåking og logistikkstøtte til IDF. Nå kjemper de igjen for Israel. Å skyte ned iranske missiler er ikke defensivt – det er å delta i angrepet på en allerede massivt underlegen motstander.

Jeg er redd for at sannheten er at Irans militære forsøk på å forsvare seg vil bli mindre effektfullt enn mange antiimperialister håper. De svimlende summene USA bruker på militær- og overvåkingsteknologi, har rett og slett reell effekt i den virkelige verden.

Her i Venezuela, der jeg har sett de store anleggene som ble truffet av USA 3. januar, har jeg kommet til at det ikke var nødvendig med noe forræderi. Det holdt med overveldende makt og presisjonsteknologi rettet mot en teknologisk underlegen motstander der nøkkelfunksjonene lå på åpne åser eller i ubeskyttede brakker.

Iran er langt mer militært avansert, men står overfor eksponentielt større styrker. Khamenei ble drept i sitt eget hjem, ikke mens han gjemte seg. Han kommer til å bli langt mektigere som martyr enn som leder med sine interne kritikere.

Vi står overfor ikke bare en periode med uforbeholden imperialisme som nesten alle vestlige land er villige til å akseptere, men også en tilbakevending til middelalderlig tankegang – både i den rene brutaliteten og omfanget av fysisk vold vi har sett i Gaza og i israelsk brutalitet generelt, og i bruk av kidnapping og mord som del av høy politikk. Å legitimere drap og kidnapping av ledere i motstanderstater er selvsagt et tveegget sverd.

Etter å ha sanksjonert folkemord, massedrap og bevisst ødeleggelse av medisinske anlegg og personell, massemord på barn, samt kidnapping og mord på statsoverhoder, er det vanskelig å forestille seg hvilken grusomhet vestlige makter nå har moralsk grunnlag til å fordømme.

Selv om Irans militære evne til å slå tilbake er begrenset, vil konsekvensene av dette angrepet bli enorme. Saudi-Arabias og Gulfstatenes ledere har gått tilbake til sin normale rolle som ikke bare pålitelige vasaller for USA og Israel, men også som formidere av et atavistisk hat mot sjiamuslimer.

Vestlige makter utnytter bevisst den sjia-sunni-delingen, slik de har gjort i århundrer – men dette vil nå destabilisere regionen i tiår fremover. Irak spesielt kommer til å rystes, og det samme gjelder Pakistan. I Bahrain har den sjiamuslimske befolkningen blitt holdt nede av sine sunnimuslimske herskere gjennom systematisk, vestlig-støttet mord og tortur. Å bruke landet som base for å myrde ayatollaen kommer til å slå tilbake.

Det ser ut til at vi kommer til å se en luftkampanje for å ødelegge Irans sivile infrastruktur, slik det skjedde i Irak der 65% av rent drikkevann, 50% av sykehus og klinikker og 80% av elektrisitetsproduksjonen ble ødelagt under NATOs «frigjøring». Målet er å ødelegge Iran som en levedyktig stat.

Det er verdt å huske at Iran en gang var en vestlig-inspirert stat med rimelig demokrati. Valget av den sosialistiske Mossadegh i 1951 og hans nasjonalisering av British Petroleum ble møtt med et kupp sponset av MI6 og CIA i 1953. Den brutale og innbilske styret av deres marionett, sjahen, var årsaken til den teokratiske revolusjonen.

Eskalerende vestlige sanksjoner ble innført av USA eller EU mot Iran i 1979, 1984, 1995, 1996, 2010, 2012, 2015, 2018, 2019 og 2025. FN-sanksjoner ble godkjent fra 2006 til 2010. Disse har i betydelig grad hemmet Irans økonomiske utvikling.

Det merkelige er at vestlige makters grunnleggende myte er at økonomisk utvikling fører til en voksende, utdannet middelklasse som fremmer både økonomisk og sosial liberalisme og skaper betingelser for demokrati. Etter denne logikken, hvis man ønsker å sementere et autoritært styre, er det å begrense økonomisk utvikling veien å gå. Det ligger noe i dette, jeg tviler ikke på at Vestens vedvarende forsøk på å kvele Iran – som har hatt viss suksess – har hindret landets politiske utvikling.

Det betyr ikke at man skal godta alle vestlige myter om Iran. Kvinners utdanning er svært sterk, og kvinner deltar i stor grad i økonomiske og statlige institusjoner. Iran har en svært god historikk når det gjelder å tolerere og til og med støtte minoritetsreligiøse grupper, inkludert den jødiske. Det er mange kvinner i Teheran uten hodeplagg – Iran er langt mer tolerant på dette området enn Saudi-Arabia. Selv om landet beholder en tilbakestående intoleranse overfor homofile, anerkjenner det kjønnsdysfori og hjelper transpersoner.

Jeg er ikke villig til å bruke et sekund på argumenter om at bombing av Iran tilbake til 1800-tallet på noen måte vil bedre folks liv. Det gjorde det ikke i Irak, Afghanistan eller Libya. Det var en katastrofe som utløste flyktningbølger over Europa og bidro direkte til ytterliggående høyres fremvekst.Jeg tror det er lite sannsynlig at dette vil endre Irans styresett på noen vesentlig måte. Regimeendring ved bombing er et høyst problematisk konsept.

Det angrepet har oppnådd, er å fjerne ayatolla Khamenei, hvis fatwa mot utvikling av atomvåpen var den eneste grunnen til at Iran ikke har et slikt våpen. Det er naivt å tro at Iran, med sin utmerkede vitenskapelige base, ikke kunne ha utviklet atomvåpen i hemmelighet utenfor de overvåkede anrikningsprogrammene dersom de hadde ønsket det. Det som trolig vil skje på mellomlang sikt hvis konflikten fortsetter lenge, er et mer primitivt, mer atavistisk og atombevæpnet Iran.

Iran-avtalen som Trump torpederte i 2018, hadde gitt et sjeldent håp. Med lettede sanksjoner var det muligheter for jevnere økonomisk utvikling og reform i Iran. Det var derfor Israel ville ha avtalen ødelagt.

Forsøket på å utslette Iran er del av et systematisk forsøk på å eliminere all motstand mot amerikansk hegemoni med fysisk makt. Vi har sett Rubios oppsiktsvekkende forsvar av imperialisme som en positiv kraft. Matthew Lynn i Washington Post eksemplifiserte den nye vestlige doktrinen. Han gjorde narr av Kinas fredelige politikk. Han argumenterte for at Kinas infrastrukturbygging i det globale sør var forgjeves fordi USA rett og slett kunne beslaglegge, blokkere eller ødelegge infrastrukturen med militærmakt. Dette så han ikke som skammelig, men som en stor triumf.

Hvilke langsiktige lærdommer Kina, Russland og det globale sør trekker av at hele Vesten har forlatt prinsippene i folkeretten, vil vi se i tiårene som kommer. Ingenting av dette kommer til å bli bra for noen. Det er ikke bare et Trump-fenomen. Biden støttet fullt ut folkemordet i Gaza. Nesten alle store politiske partier i Vesten er under fast sionistisk kontroll, likeså all betydelig hovedstrømsmedia og eierskapet til alle viktige alternative medieplattformer.Iran har, direkte og gjennom stedfortredere, vært den eneste militære motstanden mot opprettelsen av et større Israel. Denne krigen er for et større Israel. Men den er også et bredere forsøk på å gjenopprette USAs sviktende økonomiske dominans gjennom militær kontroll over nøkkelressurser. Det er ingen del av verden som vil være trygg for konsekvensene.

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Craig Murray.

VIL VERDEN SVARE? 165 jenter. Spesielt målrettet. Israel bombet Shajareh Tayyebeh-skolen deres i Minab, Iran. Den samme tause medvirkningen vi hørte for Gaza gir nå gjenklang for Iran. Hvor er fordømmelsen?