De siste dagene har det kommet betydelige oppdateringer om Fensfeltet i Telemark, som er kjent for sine forekomster av sjeldne jordarter. Rare Earths Norway (REN) publiserte 3. mars 2026 et nytt ressursestimat som viser at feltet inneholder rundt 15,9 millioner tonn sjeldne jordarter i oksidform (TREO), en økning på nesten 80 prosent fra det forrige estimatet på 8,8 millioner tonn i 2024. Dette gjør Fensfeltet til Europas største dokumenterte forekomst av slike mineraler, og potensielt verdens tredje største. Selskapets daglige leder, Alf Reistad, understreker at dette styrker prosjektets «strategiske betydning for Norge og EU», og oppfordrer myndighetene til å tilrettelegge for utvinning for å redusere avhengigheten av import, «særlig fra Kina».

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) har kalt funnet «helt ny liga» og peker på at sjeldne jordarter er essensielle for «grønn energi, teknologi og forsvar».

Estimatet er basert på JORC-standarden og inkluderer nye data fra boring og analyser. Tidligere i februar 2026 søkte REN om tillatelse til å drive et pilotanlegg for konsentratproduksjon.

Ordfører i Nome, Linda Therese Thorstensen (Ap), ser dette som en historisk mulighet for lokal verdiskaping og jobber.

Fensfeltet, som ligger ved Ulefoss i Nome kommune, har vært undersøkt i flere år og «anses som avgjørende for det grønne skiftet i Europa».

I tillegg til at Fensfeltet inneholder så store mengder sjeldne jordarter inneholder det rundt 80.000–90.000 tonn thorium (eller mer). Det hevdes at den potensielle energimengden tilsvarer 70 ganger den totale norske utvinninga av olje og gass. Estimatet er usikkert.

Alt tyder på at politikerkasten i Norge vil legge også denne nasjonalformuen under EU

Det vi har sitert over viser at perspektivet allerede er «hva som er best for EU». Det desperate EU kommer til å gripe sjansen med alle de klørne de har og erklære Fesnfeltet som underlagt EØS-reglene. Og det er ingenting ved Epstein-klassen i Norge som tilsier at de vil få motstand.

Alternativet er å gjøre som Gunnar Knudsen med vannkrafta og Jens Evensen med olja

I februar 2026 publiserte vi artikkelen «Norge og Kina: Et thorium-eventyr?», der vi skisserte en visjonær strategi for hvordan Norge kunne sikre nasjonal kontroll over Fensfeltets enorme ressurser av sjeldne jordarter og thorium – i Jens Evensens ånd.

Vi advarte mot vestlig hegemoni og EØS-fella, og foreslo et partnerskap med Kina for å utnytte thorium til sikker, grønn energi. Nå, bare en måned senere, har virkeligheten overgått selv de mest optimistiske anslagene. Rare Earths Norway (REN) kunngjorde 3. mars 2026 et nytt ressursestimat som nær dobler forekomsten: Fra 8,8 millioner tonn i 2024 til hele 15,9 millioner tonn sjeldne jordarter i oksidform (TREO).

Dette gjør Fensfeltet ikke bare til Europas største dokumenterte forekomst, men potensielt en av verdens tre største – en veritabel skattegrotte midt i Telemark.

Men la oss ikke la jubelen overdøve alarmklokkene. Mens næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) kaller det «helt ny liga» og snakker om grønt skifte og forsvar, lurer en større trussel: EU-kommisjonens klør via EØS-avtalen. Som vi påpekte i forrige artikkel, jobber regjeringa aktivt for å innlemme EUs Critical Raw Materials Act (CRMA) i EØS, noe som vil gi Brussel innflytelse over norske mineralprosjekter.

Fensfeltet er ikke ennå på EUs liste over strategiske prosjekter, men innlemmelsen vil åpne døra for EU-standarder, finansiering og kontroll – alt under dekke av å redusere avhengighet av Kina. Kritikere, inkludert oss her på steigan.no, ser dette som et forsøk på å overføre suverenitet: Norge risikerer å bli en råvareleverandør mens verdikjeden flyttes sørover.

Her må vi lære av historien, som vi understreket i «Thorium-eventyret». Gunnar Knudsen, den visjonære statsministeren på begynnelsen av 1900-tallet, sikret nasjonal kontroll over vannkrafta gjennom hjemfallsretten og konsesjonslovene. Han stoppet utenlandske spekulanter fra å rappe Norges fossefall, og la grunnlaget for industriell velstand som Hydro og Elkem.

Tilsvarende sto Jens Evensen i spissen for kontinentalsokkelstrategien på 1960-tallet: Gjennom kongelig resolusjon i 1963 og konsesjonsregler i 1965 sikret han statlig eierskap, royalty og skatter på oljeressursene – mot press fra stormakter. Resultatet? Oljefondet og nasjonal rikdom.

Fensfeltet krever samme handlekraft. Med thorium-reserver på rundt 87.000 tonn – nok til å generere energi tilsvarende 70–100 ganger Norges oljereserver – har vi en unik mulighet.

Som vi foreslo tidligere: Et «Thorium Energy Partnership» med Kina, der Norge tilbyr ressurser mot teknologi-deling. Kina leder an i thorium-reaktorer med smeltet salt (TMSR), og har allerede oppnådd gjennombrudd i 2025. Et joint venture i Telemark kunne sikre 70 prosent lokal verdikjede, et Thoriumfond for reinvestering, og investeringer på 50–100 milliarder kroner over ti år.

Forskjellen er at med et slikt partnerskap med Kina ville vi utvikle teknologien og næringskjedene i Norge og utvikle thoriumreaktorer som både kan gi strøm på land og være en ny gid for norsk skipsbygging og norsk skipsfart. Med EU/USA-modellen blir vi bare en råvareprodusent som tappes for en gigantformue mens teknologien utvikles på kontinentet eller i USA.

Vår modell ville gi energisuverenitet, tusenvis av jobber, CO2-reduksjon og frihet fra EU-diktat. Den vil ikke utelukke selskaper fra EU eller USA, dersom de kommer med teknologi, men den vil hindre at vi nok en gang blir en mineralkoloni som med kopperet på Røros eller sølvet i Kongsberg.

Regjeringa hevder Fensfeltet ikke trenger EU-midler, men likevel lobbyer REN for CRMA-status for raskere tillatelser og lån. Hvorfor? Fordi dagens private modell risikerer å selge ut nasjonale interesser.

Vi trenger et statlig mineralselskap, strengere minerallov med hjemfallsrett-lignende mekanismer, og prioritering av nasjonale partnere som Kina – ikke Minerals Security Partnership (MSP) med USA og EU, som bare forsterker vestlig dominans.

Norge står ved et veiskille. Skal vi gjenta suksessen med Knudsen og Evensen, eller la EU stjele arven? Tida er inne for folkelig mobilisering: Nei til EØS-overføring, ja til nasjonal kontroll og et thorium-eventyr med Kina. Fensfeltet er vårt – la oss holde det slik!