Dette innlegget i Klassekampen 20. januar 1993 – var et litt flåsete skråblikk før landsmøte i Rød Valgallianse kalt Uten bremser i Alpene. Klassekampen publiserte det under tittelen RV mot katastrofe.

Førstkommende lørdag deretter blei jeg innkalt «På Teppet» i Klassekampens morroside Tiden Fylde – TF, et navn som spilte på AKP(ml)s internblad Tjen Folket – TF. Morrosida harselerte vanligvis med arbeiderklassen og bevegelsens fiender, men begynte etter hvert å latterliggjøre eller drite ut folk som sto for andre oppfatninger enn Klassekampens redaksjon.

Jeg fikk også et seriøst motinnlegg 28.1 fra Per Schanke, som jeg svarte på under tittelen Biler og politikk onsdag 3. mars.

Uten bremser i Alpene

Steppeulven.

Klassekampen 20. Januar 1993

RV MOT KATASTROFE?

Jeg har kjørt 54 turer til Italia med trailer. De fleste turene har gått gjennom alpene, stort sett gjennom Østerrike over Brennerpasset, men også gjennom Frankrike over Mont Blanc eller Mont Cenis. En sjelden gang gjennom Sveits, både St. Bernardino og St. Gottardo. En og annen tur har gått over Ventimiglia, langs Rivieraen forbi Monaco, eller forbi Udine over Tarvisio gjennom Østerrike til Salzburg. Jeg har også passert over Resia passet, opp fra Bolzano, forbi Merano og Silandro, inn i Østerrike og over Fernpass til Pfronten eller Füssen i Tyskland.

Dette skal ikke handle om trailertrafikkens problemer ved transittkjøring i Østerrike og Sveits i relasjon til EØS forhandlingene. Eller Østerrikes plass i EF unionen. Det skal handle om bremser. Behovet for gode bremser. Den lange innledinga skal indikere at jeg veit hva jeg snakker om. Fatter du poenget alt, eller tillater du ei kort historie for ytterligere å belyse tema?

Vi var fire biler fra vårt firma, og to fra konkurrentens. De to konkurrentene var nybegynnere på Italia, de hadde dumpet prisene og kjørte våre lass. Men en sjåfør er en sjåfør, og de fikk henge på oss nedover. Dette skjedde i de dager da broa i Kufstein var gått i elva, og Inntalautobahn var stengt. Så vi måtte finne smågrenser og bakveier gjennom Østerrike. Vi valgte Pfronten, i bunnen av Autobahn 7. Den ene konkurrenten var nesten tom for diesel og måtte fylle på første stasjon i Østerrike. Ingen gadd å vente, heller ikke hans egen kollega.

Veien til Innsbruck deler seg i to etter at Fernpass er passert, og det lureste er å ta den lengste, den som ikke er merka Innsbruck. Vår konkurrent hadde det travelt, han skulle ta oss igjen, og hadde kanskje litt panikk? Så han tok gal vei. Over et nytt fjell, med 16 graders helling i unnabakken. Veien vi kjørte var flat. Med rundt 50 tonn totalvekt, sitt desperate hastverk parret med kanskje noe uerfarenhet, brukte han bremsene for mye. Resultatet var katastrofalt. Han var før oss over fjellet, men bremsene på hengeren var rødglødende, og tok fyr. Vi klarte å koble bilen fra hengeren, men resten brant ut. Vi tømte to pulverapparat mot tromlene uten at det hjalp, og trakk oss så tilbake. Før brannvesenet kom hadde dieseltanken på  kjøleaggregatet eksplodert, og flammene sto fire meter over taket på den fire meter høye hengeren. De 11 tonnene med fersk laks hadde det ikke godt.

Er du fremdeles i tvil om hva jeg snakker om? Vil du ha det i klartekst? Det handler om Rød Valgallianses landsmøte. RV skal ha landsmøte. Enkelte sammenligner RV med en bil, og AKPerne i styret med bremseklosser. Derfor vil de ikke ha AKPere i styret. De ønsker seg altså en bil uten bremser. Enten veit de ingenting om biler, eller så ønsker de en katastrofe.                                                                       

                                                                       Steppeulven.

Biler og politikk

Klassekampen 3. mars 1993

Jeg hadde et innlegg i Klassekampen 20. januar, der min hovedpåstand var at de som kaller AKP’ere for bremseklosser, og derfor ikke ønsker dem i styret for RV, ikke veit noe om biler. Denne påstanden står uimotsagt.

Min alternative påstand var: Dersom de veit noe om biler, så ønsker de en katastrofe, fordi de ønsker en bil uten bremser.

Per Schanke(28/1) skriver at enkelte AKP’ere har dradd på håndbrekket, og spør om jeg anbefaler å kjøre med håndbrekket på. Nei, Per Schanke, det er ikke mulig å kjøre med håndbrekke på. Da står bilen stille.

Det reelle problemet for tida er at det finnes to firmaer som sier at de skal til samme sted, og er ute etter samme lass. Noen vil bygge om bybussen fra 1973 til langkjøring, andre vil bygge videre på traileren i moderfirmaet.

Det verste jeg kan tenke meg er at ingen av dem kommer fram fordi begge synes det viktigste er at motparten ikke stikker av med lasset.

Og det viktigste problemet, er å forstå om de som vil gjøre bybussen om til et langtransportfirma gjør det fordi folka i AKP er umulige, eller om firmaoppbygginga er feil.

Steppeulven