Da dokumentene knyttet til finansmannen og den dømte seksualforbryteren Jeffrey Epstein begynte å bli offentlig kjent, åpnet de et sjeldent innblikk i hvordan et globalt nettverk av penger, makt og relasjoner kunne operere i gråsonen mellom politikk, diplomati, privat innflytelse og etterretningsmiljøer.

Arnt Remy Åvik-Langstrand.

I Norge peker flere spor mot miljøet rundt diplomaten Terje Rød-Larsen, Mona Juul, Arbeiderpartiet og tenketanken International Peace Institute (IPI).

En sentral figur i dette miljøet er Camilla Reksten-Monsen, som i flere år arbeidet tett på Rød-Larsen i IPI. Ifølge dokumenter og omtale i blant annet VG fungerte hun som et bindeledd i kommunikasjonen mellom Rød-Larsen og Epstein.

I dag peker VGs undersøkelser mot at hun arbeider i Forsvaret, i et miljø tilknyttet Etterretningstjenesten. Hverken hun eller tjenesten har ønsket å kommentere dette.

Dette reiser spørsmål som fortjener langt større oppmerksomhet.

Ikke fordi noen er dømt eller bevist skyldige – men fordi strukturen i seg selv åpner for alvorlige sikkerhetsrisikoer.

Et globalt nettverk av makt og kompromat

Saken rundt Epstein er ikke bare en kriminalsak om seksuelle overgrep.

Den handler også om et nettverk av relasjoner til:

– milliardærer

– forskningsmiljøer

– politikere

– diplomater

– kongelige

— etterretning

Over hundre kvinner har fortalt om seksuelle overgrep knyttet til Epstein. Samtidig viser dokumenter at han i mange år hadde tilgang til noen av verdens mest innflytelsesrike miljøer.

Det har ført til en bred internasjonal debatt om hvorvidt Epstein også kan ha fungert som en innflytelsesnode og Mossad-agent – en person som skaper relasjoner, arrangerer møter og bygger gjensidig avhengighet mellom maktpersoner.

Slike nettverk er i seg selv ikke ulovlige. Men de skaper sårbarheter.

Sårbarheter som kan utnyttes av stater, etterretningstjenester eller private aktører.

IPI – et knutepunkt i diplomatiets gråsoner

IPI ligger i New York, tett knyttet til FN-miljøet.

Her møtes:

– diplomater

– statsledere

– forskere

– donorer

– politiske rådgivere

— Israelske NGO

Dette gjør instituttet til et naturlig knutepunkt for internasjonale nettverk.

Ifølge offentlig tilgjengelige e-poster hadde Epstein kontakt med miljøet rundt IPI i flere år.

Dokumentene viser også at Camilla Reksten-Monsen i sin rolle koordinerte kommunikasjon og møter.

Dette i seg selv er ikke bevis på noe ulovlig.

Men det viser at en dømt seksualforbryter hadde tilgang til et diplomatisk nettverk på høyt nivå.

Når private nettverk møter statlige sikkerhetsmiljøer

Det mest interessante spørsmålet oppstår først når man legger et nytt lag oppå denne historien.

Hvis en person som tidligere har vært tett på et slikt nettverk senere arbeider i miljøer knyttet til forsvar eller etterretning, oppstår et legitimt spørsmål:

Hvilke sikkerhetsvurderinger ble gjort?

Etterretningstjenester over hele verden legger stor vekt på faktorer som:

– kontakt med kriminelle

– økonomiske bindinger

– kompromittering

– utenlandske nettverk

Dette er standard kriterier i sikkerhetsklarering.

Dermed oppstår et prinsipielt spørsmål som burde være interessant for offentligheten:

Hvordan vurderes slike forhold når personer med omfattende internasjonale nettverk får tilgang til miljøer med sensitiv informasjon?

Hypoteser som bør undersøkes

I en sak som denne finnes det flere mulige forklaringer.

Den enkleste er at alt som har skjedd er helt legitimt.

En annen mulighet er at vi ser konturene av et nettverk hvor private relasjoner gir tilgang til informasjon og påvirkning.

Det finnes også mere sannsynlige hypoteser som har versert internasjonalt – blant annet at Epstein kan ha hatt forbindelser til etterretningstjenesten Mossad.

Nettopp derfor er det viktig at hypotesene undersøkes grundig.

Ikke av bloggere eller kommentarfelt, men av seriøs gravejournalistikk.

En mulig sikkerhetsrisiko

Spørsmålet handler i siste instans ikke om enkeltpersoner.

Det handler om systemrisiko.

Historien viser at etterretningstjenester ofte arbeider gjennom:

– nettverk

– relasjoner

– kompromitterende informasjon

– økonomiske bindinger

— spionasje

Når slike mekanismer oppstår i miljøer der diplomati, politikk, penger og sikkerhet møtes, er det alltid grunn til å stille spørsmål.

Hvor er den store granskningen?

Epstein-saken har utløst omfattende journalistiske undersøkelser i flere land.

Men i Norge har oppmerksomheten vært begrenset.

Det er påfallende.

Når en sak berører:

– norske diplomater

– internasjonale maktnettverk

– en dømt seksualforbryter med global rekkevidde

– og koblinger til sikkerhetsmiljøer

bør det være et naturlig tema for landets største redaksjoner.

Dette er en type historie hvor NRK, VG, Aftenposten og andre store redaksjoner burde bruke betydelige ressurser.

Ikke for å bekrefte konspirasjonsteorier.

Men for å undersøke dem.

Demokratiets forsvarsmekanisme

Et åpent samfunn er avhengig av at maktstrukturer tåler gransking.

Når forbindelser mellom diplomati, penger, nettverk og sikkerhet dukker opp, er det pressens ansvar å undersøke dem.

Ikke med forhåndsdommer.

Men heller ikke med berøringsangst.

Epstein-dokumentene gir bare et glimt av et langt større nettverk.

Det virkelige spørsmålet er derfor ikke hva vi allerede vet.

Men hva vi ennå ikke har undersøkt.

---