«Det amerikanske militæret var sannsynligvis ansvarlig for angrepet på en barneskole i Sør-Iran som drepte en rekke barn, den dødeligste hendelsen av sivile tap i USA og Israels nesten ukelange krig med Iran, ifølge CNN og ekspertanalyse av bevisene». Dette skrev CNN 7. mars 2026.

New York Times skriver også at USA står bak angrepet på en jenteskole i Minab, Iran, som drepte 168 barn og 14 lærere 28. februar 2026, som del av USA-Israels krig mot Iran.

New York Times:

Fra visuell analyse – artikkel 5. mars 2026: «Et bevismateriale samlet av The New York Times – inkludert nylig publiserte satellittbilder, innlegg på sosiale medier og verifiserte videoer – indikerer at skolebygningen ble alvorlig skadet av et presisjonsangrep som skjedde samtidig med angrep på en tilstøtende marinebase».

«Angrepet var et av de dødeligste angrepene i den amerikansk-israelske kampanjen mot Iran så langt, og drepte minst 175 mennesker, hvorav de fleste sannsynligvis var barn…» Fra Pentagon-relatert artikkel 4. mars 2026.

Fra Wall Street Journal (WSJ): «Amerikanske militæretterforskere tror amerikanske styrker sannsynligvis var ansvarlige for et luftangrep på en jenteskole som drepte dusinvis av barn i Iran, sa en amerikansk tjenestemann».

Sterke FN-reaksjoner

Per 7. mars 2026 er det ingen fullstendig, uavhengig FN-ledet etterforskning i gang, men FN presser på for at de involverte partene – særlig de som utførte angrepet – raskt og transparent undersøker saken. Reaksjonene understreker at angrep på skoler under skoletid representerer et alvorlig brudd på internasjonal rett, og at barn må skjermes fra krigshandlinger.

FN-reaksjonene på angrepet mot Shajareh Tayyebeh jenteskole i Minab, Iran 28. februar 2026, har vært sterke og samstemte i fordømmelse. FN-organer og eksperter har uttrykt dyp sjokk og sorg over det som beskrives som en av de mest tragiske hendelsene i den pågående konflikten, der over 160 jenter i alderen 7–12 år skal ha mistet livet under skoletid.

FN’s høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk, har gjennom talsperson Ravina Shamdasani kalt angrepet «absolutt forferdelig» og «djupt sjokkerende». Han krever en «rask, upartisk og grundig etterforsking» av omstendighetene.

Türk har understreket at undersøkelsen må skje «meget raskt» og i full transparens, og uttrykt betydelige bekymringer for overholdelse av internasjonal humanitær rett, inkludert prinsippene om distinksjon, proporsjonalitet og forholdsregler for å beskytte sivile.

FN’s eksperter (Special Procedures) har sterkt fordømt angrepet som en «alvorlig brudd på internasjonal humanitærrett og menneskerettighetslovgivning». De kaller det en «dødelig missilangrep» på en fungerende skole i skoletida, og krever en «hurtig, uavhengig og effektiv» etterforskning.

Ekspertene slår fast: «Det finnes ingen unnskyldning for å drepe jenter i klasserommet». De gjentar kravet om umiddelbar slutt på fiendtlighetene og full respekt for internasjonal humanitær rett, med særlig beskyttelse av sivile, spesielt kvinner og jenter.

FN’s Committee on the Rights of the Child (Barnekomiteen) er «djupt rystet» av tapet av uskyldige barns liv og alvorlig bekymret for den eskalerende volden i Midtøsten. Komiteen er alarmert over angrep på sivil infrastruktur som skoler og sykehus, som har skadet, traumatisert og drept mange barn. Spesielt bombing av Shajareh Tayyebeh-skolen, der over 160 barn skal ha omkommet, understrekes. Komiteen insisterer på at barn aldri må behandles som «collateral damage» i væpnede konflikter, og at de må beskyttes fullt ut.

UNICEF som rapporterer om rundt 180 barn drept totalt, inkludert de 168 jentene i Minab. De krever umiddelbar de-eskalering og beskyttelse av sivile.

Taust fra utenriksminister Espen Barth Eide

Den norske utenriksministeren har ikke, så langt vi har registrert innen 7. mars klokka 6.30, sagt noe konkret om USAs bombing av jenteskolen og ikke en gang krevd gransking.

Vi har heller ikke klart å finne noen kritikk eller fordømmelse fra statsminister Jonas Gahr Støre. Han har kommet med ei pressemelding der han har uttalt: «Norge oppfordrer alle parter til å utvise tilbakeholdenhet og snarest gjenoppta diplomatiske samtaler for å finne en løsning på konflikten».

Vi spurte KI-systemet Grok om hva det kunne finne av norske reaksjoner og fikk følgende svar:

Norske medier (NRK, Aftenposten, VG, Dagbladet) har dekket angrepet tett, ofte med referanser til at skoleangrep bryter med internasjonal humanitær rett (som FNs barnefond har advart om), men uten at regjeringen har gått ut med en spesifikk fordømmelse av Minab-hendelsen alene.

Det er ingen rapporter om sterke reaksjoner fra opposisjonen (f.eks. Høyre, Frp, SV) som skiller seg markant fra regjeringens linje per nå – debatten har vært mer fokusert på risikoen for storkrig og Norges rolle i FN/NATO-sammenheng.

Vi understreker at vi kan ha oversett noe i våre mediesøk, men slik det ser ut for oss har det politiske Norge klart å late som om denne alvorlige krigsforbrytelsen ikke har funnet sted og har vist seg langt mer servile enn selv hovedstrømsmedier i USA.