Hvor mange milliarder kroner skal Norge bruke på å finansiere det ukrainske våpenselskapet Fire Point – et selskap som er under etterforskning for korrupsjon?

Øyvind Andresen.

Den norske regjering og Kongsberg Defence & Aerospace har etablert et tett partnerskap med den ukrainske våpenprodusenten Fire Point. Dette kommer fram i et oppslag publisert 28. februar 2026 på Regjeringen.no, med overskriften «Statsministeren får ny innsikt i bruken av droner og nyere teknologier i Ukraina».

Under sitt besøk i Kyiv i forbindelse med fireårsdagen for Russlands invasjon av Ukraina, besøkte statsminister Jonas Gahr Støre også Fire Point. Selskapet omtales der som «en viktig produsent av langtrekkende angrepsdroner og FP-5 Flamingo kryssermissiler».

Samarbeid med Kongsberg Defence & Aerospace

Av samme oppslag framgår det at Fire Point samarbeider med det norske selskapet Kongsberg Defence & Aerospace, som også hadde en representant til stede under besøket. Staten er majoritetseier i Kongsberg Defence & Aerospace.

«Norsk og ukrainsk forsvarsindustri har mye å lære av hverandre, og dette samarbeidet er til gjensidig nytte – ikke bare for selskapene, men også for våre to land», uttalte Støre.

Et ensidig «partnerskap» finansiert av Norge

Dette er så langt den eneste offisielle norske kilden som eksplisitt bekrefter et konkret samarbeid mellom Norge og Fire Point.

Vi vet også at Kongsberg Defence & Aerospace har opprettet kontor i Kyiv. Ifølge Forsvarets Forum (23. juni 2025) har selskapet inngått avtaler med «to store ukrainske industriaktører» om utvikling og levering av luftvernmissiler til lav kost og høyt volum, samt ubemannede overflatefartøy. «Kongsberg Gruppen skal produsere våpen i Ukraina», skriver Forsvarets Forum.

Samarbeidet markedsføres som gjensidig kompetanseutveksling, men realiteten er en helt annen: Norge er en ekstremt kapitalsterk giverstat som i 2026 skal støtte Ukraina militært med hele 70 milliarder kroner, ifølge Regjeringen.no. Hvor store beløp som kanaliseres direkte inn i dette prosjektet, vil trolig aldri bli offentlig kjent.

Det er nå likevel klart at Fire Point er én av disse aktørene som vil bli finansiert fra Nansen-programmet med enstemmig støtte fra Stortinget.  

Langtrekkende våpen – og norske sikkerhetsinteresser

Dette er oppsiktsvekkende av flere grunner. Fire Point produserer blant annet FP-5 Flamingo-cruise missiler med en rekkevidde på minst 3000 kilometer, i stand til å nå dypt inn på russisk territorium, ifølge Politico 21/8-25.

Dette kan kanskje være militært rasjonelt for Ukraina. Men når produksjonen skjer med direkte støtte og deltagelse fra norsk statseid industri og norske skattepenger, vil det i praksis trekke Norge nærmere en direkte militær konfrontasjon med Russland – uten noen offentlig debatt og uten motstemmer i Stortinget.

Fire Point under etterforskning for korrupsjon

Et annet problem er at Fire Point er under etterforskning for korrupsjon.

Selskapet ble etablert i 2022 og har hatt en eksplosiv vekst. I august 2025 ble det kjent at Ukrainas nasjonale antikorrupsjonsbyrå (NABU) etterforsker selskapet for mulig overfakturering av komponenter, feilrapportering av leveranser og mulige skjulte eierstrukturer.

Wikipedia oppsummerer saken slik:

«I august 2025 ble det rapportert at NABU hadde startet en etterforskning av Fire Point, der de undersøkte om selskapet hadde blåst opp kostnadene for komponenter, antallet droner levert til Forsvarsdepartementet – eller begge deler. Etterforskningen undersøkte også mulige koblinger til Timur Mindich, medeier i TV-studioet Kvartal 95, grunnlagt av president Volodymyr Zelenskyj.»

Fire Point har bekreftet at etterforskningen pågår, men avvist anklagene. NABU har senere uttalt at FP-5 Flamingo-missilet isolert sett ikke er del av etterforskningen.

Kyiv Independent bekrefter anklagene

Den ukrainske avisa Kyiv Indipendent bekreftet 29/8-25  at Fire Point er gjenstand for en omfattende korrupsjonsetterforskning. Avisa skrev:

«Ukrainas antikorrupsjonsbyrå etterforsker landets stjerneselskap for dypangrepsdroner – Fire Point – etter bekymringer for at selskapet villedet myndighetene om priser og leveranser».

Videre heter det at etterforskningen sporer selskapets reelle eierskap til Timur Mindich, en forretningsmann med nære bånd til president Zelenskyj. Mindich er siktet for å stjele 100 millioner dollar fra Ukrainas energiinfrastruktur. Han er rømt fra politiet og ble i mars 2026 observert på en strand i Israel.

Ifølge Kyiv Indipendent aksjonerte Zelenskyj mot NABU kort tid etter at byrået startet etterforskningen av Fire Point. Avisa skriver også at ifølge offentlig tilgjengelige selskapsdokumenter økte Fire Points inntekter fra 4 millioner dollar i 2023 til over 100 millioner dollar i 2024. Antall ansatte vokste samtidig fra 18 til rundt 2200.

Finansiert av europeiske regjeringer – bygger fabrikk i Danmark

Kyiv Independent peker også på at Fire Point finansieres av europeiske regjeringer via Ukrainas forsvarsdepartement. Blant annet mottok selskapet rundt 5 milliarder euro i tysk støtte, annonsert i mai 2025.

Det er verdt å merke seg at Kyiv Independent er en klart pro-ukrainsk avis og sterk motstander av Russlands invasjon. Likevel skriver avisen åpent om korrupsjon i Ukraina – et tema som nærmest er tabu i norske medier.

I byen Vojens sør på Jylland har Fire Point fått tillatelse til å bygge en fabrikk som skal produsere rakettdrivstoff, ifølge Forsvarets Forum 25/2-26.  Danmark er det første landet i Nato som ønsker ukrainsk våpenproduksjon velkommen på sitt territorium.

Konklusjon

Norge, i tett samspill med andre europeiske regjeringer, kanaliserer nå enorme summer inn i et ukrainsk våpenselskap som er under etterforskning for alvorlig korrupsjon. Dette skjer raskt, uten innsyn, uten reell offentlig debatt og med enstemmighet fra Stortinget.

Når norske myndigheter og statseid våpenindustri knytter seg så tett til en aktør med uavklarte korrupsjonsanklager og produksjon av langtrekkende angrepsvåpen, så har dette ingenting med norsk sikkerhet å gjøre. Det er derimot oppskriften på å trekke Norge inn i en ny verdenskrig. 

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Øyvind Andresen: