De store tech-gigantenes makt over landbruksproduksjonen.

Store selskaper som Microsoft, Amazon og Google, altså: «Big Tech» har formet store deler av den digitale verden. Nå får de også stadig større innflytelse over landbruket.

Romy Rohmann.

IPES-Food har kommet med en ny rapport som beskriver hvordan disse store selskapene får mer og mer makt over matproduksjonen.

Rapporten beskriver også hvordan bønder knyttes tett til enkelte leverandører gjennom dataprogrammer. Digitale plattformer kan gjøre det vanskeligere å bytte leverandør eller ta helt uavhengige valg på egen gård.

(Bilde fra rapporten https://ipes-food.org/wp-content/uploads/2026/02/HeadInTheCloud.pdf )

En fersk rapport fra IPES-Food kalt «Head in the Cloud» (mars 2026) advarer sterkt mot dette. Den peker på at Big Tech samarbeider tett med store landbruksaktører og bruker AI, skybaserte plattformer, sensorer og big data til å styre beslutninger om hva som skal dyrkes, hvor mye og hvordan. Resultatet kan bli:

• Bønder presses mot noen få lønnsomme vekster (mais, soya, etc.) i stedet for mangfoldig, lokal matproduksjon.
• Data fra gårdene (avlinger, jord, vær, maskiner) samles i skyen → Big Tech får kontroll over verdifull informasjon.
• Kritikere sier dette kan true matsikkerhet og gjøre landbruket mer sårbart for tech-giganter.

Det pekes på fordeler som mer presis gjødsling/sprøyting som igjen gir høyere avling og lavere klimagassutslipp, mens ulempene som gjør bøndene avhengig av denne teknologien for reparasjoner og data nevnes sjelden. Bøndene må betale lisenser og kan også miste kontroll over sine data.

Teknologiselskapene mater algoritmene og AI-modellene sine med data samlet inn fra bønder og fra verktøy som satellitt- og dronesensorer som kan overvåke klimaforhold og jordhelse. Deretter bruker de denne informasjonen til å gi bøndene råd om hva som bør dyrkes, for eksempel ved å foreslå at et bestemt frø passer til jordfuktigheten i deres område.

Rapporten advarer om at disse digitale verktøyene fremstilles som innovative og lett tiltrekker seg oppmerksomhet fra beslutningstakere og investorer. Det betyr at selv om bønder nøler med å følge teknologiselskapenes råd, kan det bli fremmet av myndighetene deres som veien videre.

Markedet for bruk av digitale verktøy i landbruket var på 30 milliarder dollar (22 milliarder pund) i fjor, og det er anslått at det vil nå 84 milliarder dollar innen 2034, ifølge prognosemakeren Fortune Business Insights . Rapporten sa også at Verdensbanken har finansiert 1,15 milliarder dollar i lån til digitale landbruksprosjekter, og at EU har brukt 200 millioner euro på forskning på området.

Nationen skriver dette den 14. mars:

Kristian Rindal er overingeniør ved Senter for presisjonsjordbruk hos NIBIO. Han sier digitale systemer allerede spiller en viktig rolle i norsk landbruk.

– I Norge i dag er det først og fremst såkalte farm management informasjonssystemer som er den største og mest påkrevde tjenesten som de fleste bønder har, sier Rindal til Nationen.

Vi veit at melkeroboter i fjøset trenger en styreenhet. Det samme gjør skraperoboter som går i fjøset og rengjør. Har vi kortoll over disse, kan disse hackes og styres av andre?

I Norge bruker vi KSL, KSL er nå godkjent som “Tilsvarende FSA-standard».

FSA står for Farm Sustainability Assessement, og er en internasjonal standard for bærekraftig landbruk. Den eies av SAI: Sustainable Agricultural Initiative, som skriver at de er en uavhengig ideell organisasjon.

SAI Platform is the primary global value chain initiative for sustainable agriculture.

Stiftelsen Norsk Mat sendte i mars i fjor ut en rapport KSL 2030 på høring i hele landbruksnæringen. Målet var å samle innspill for å videreutvikle KSL til et enda mer robust og fremtidsrettet verktøy.

De skreiv den gang:

Et robust KSL for fremtidens landbruk

Norsk landbruk står overfor stadig økende krav til dokumentasjon og bærekraft. Et styrket KSL er avgjørende for en trygg, effektiv og konkurransedyktig næring. 

“KSL er selve ryggraden i norsk landbruk. Det sikrer at produsenter og varemottakere har et felles system for kvalitetssikring og internkontroll. Samtidig ivaretar det nasjonale krav”, sier Anne Mette Johnsen, administrerende direktør i Stiftelsen Norsk Mat. 

Hvorfor må KSL utvikles videre? 

• Økende krav til dokumentasjon: Internasjonale standarder blir stadig viktigere for markedsadgang og forbrukernes forventninger øker. KSL må styrkes for å møte disse kravene uten å påføre unødvendig byråkrati og flere systemer for bonden å forholde seg til. 
• Enklere og mer effektiv revisjon: Rapportene «KSL revisjoner inn i framtida» og Cap Geminis «KSL2030» viser at KSL bør bli et enda tydeligere dokumentasjonsverktøy, hvor det blir mulig å bekrefte at eventuelle avvik fra eksternrevisjon er lukket. 
• Felles system for hele næringen: For å unngå fragmentering og sikre kostnadseffektive løsninger, er det viktig at alle aktører i verdikjeden samles om ett system. Da må KSL klare å henge med på utviklingen. 
• Fremtidens landbruk krever digitale løsninger: Et mer digitalisert KSL kan gi bedre kontroll, forenkle hverdagen for bønder og gi økt transparens i hele verdikjeden. 

“Det er avgjørende at næringen sammen med verdikjeden utvikler et KSL som både ivaretar bøndenes behov og sikrer forbrukernes tillit til norsk matproduksjon”, sier Anne Mette Johnsen, administrerende direktør i Stiftelsen Norsk Mat.

https://www.norskmat.no/content/uploads/sites/8/2025/03/Invitasjon-til-innspillsrunde-Arbeidsgruppe-KSL-2030-mars-2026.pdf

Legg merke til siste kulepunkt: Fremtidens landbruk krever digitale løsninger.