Overgangen fra friske celler til kreftceller har ikke noe med aldring i seg selv å gjøre, slik det blir påstått. Derimot kan giftstoffer ødelegge mitokondrier i friske celler, og dette vil med økende alder gradvis gjøre mer skade.

Av Dag Viljen Poleszynski, dr.philos.
Iver Mysterud, dr.philos.                                                        
Julia Schreiner Benito, journalist

Professor Jarle Breivik skrev 26. februar i Aftenposten at kreftgåten er løst, men at ingen vil forklare dette. Vi er enige med Breivik at cellegifter i noen tilfeller kan virke helbredende, men de som er kritiske til bruk av cellegifter, har ingen skjult agenda, dvs. de fremmer ingen «konspirasjonsteorier».

Hva Warburg viste på 1920-tallet

Vi er også enige med ham i at økende alder øker sannsynligheten for å rammes av kreft og at den «kreftgåten» er løst. Det skjedde allerede på 1920-tallet, da senere (1931) nobelprisvinner i fysiologi eller medisin Otto H. Warburg (1883-1970) utførte tallrike forsøk med cellekulturer. Samtlige forsøk viste at kreft er en stoffskiftesykdom som rammer mitokondriene.

Disse organellene i cytosol (cellevæsken) danner mestepartene av energimolekylet ATP i alle celler fra acetyl-koenzym A via pyrodruesyre bortsett fra blodceller, som ikke har mitokondrier og bruker glukose for å danne ATP.

Hundrevis av vitenskapelige referanser underbygger at forestillingen om at kreft skyldes genetiske defekter, er gal.

Kreft oppstår når mitokondriene er skadet

Kreftceller oppstår enten fordi giftstoffer eller manglende oksygentilførsel har skadet mitokondriene, som ikke klarer å danne nok ATP. Cellene kompenserer tapet av mitokondrienes ATP-produksjon med økt nedbryting av glukose. Det er vist at glukose opphopes omkring kreftceller med PET-skanning etter injisering av et radioaktiv merket glukose, som «lyser opp» der det finnes kreft.

På 1970-tallet forsøkte kreftforskere å finne metoder for å angripe kreftcellene direkte ved hjelp av radioaktiv bestråling og cellegifter, og Warburgs forskning ble glemt.

Kreft som stoffskiftesykdom

Etter Warburg har flere forskere bekreftet at kreft er en stoffskiftesykdom som rammer mitokondriene. Professor i biologi, genetikk og biokjemi Thomas Seyfried ved Boston College har i årtier ledet studier av kreft og oppsummerte foreliggende forskning i 2012 med den veldokumenterte boka Cancer as a metabolic disease.

Hundrevis av vitenskapelige referanser underbygger at forestillingen om at kreft skyldes genetiske defekter, er gal. Kjente kreftforskere verden over har bekreftet dette, men deres forskning er oversett av ledende kreftforskere og kreftforsknings- og kreftbehandlingsinstitusjoner både i Norge og resten av den vestlige verden.

De friske cellene som fikk tilført cellekjerner fra kreftceller, forble friske, mens kreftceller som fikk friske cellekjerner, forble kreftceller.

Sammenliknet kreftceller med friske

Godt gjennomtenkte og utførte eksperimenter kan skille mellom konkurrerende hypoteser eller modeller. Seyfried gjengir et eksperiment for å avklare hvor «kreftens kjerne» sitter. Der forskerne sammenliknet en gruppe kreftceller med friske celler. Dersom kreft skyldes mutasjoner i cellekjernene, burde cellekjerner fra kreftceller som ble byttet med friske cellers cellekjerner, føre til kreft i de friske cellene. Dette skjedde ikke.

De friske cellene som fikk tilført cellekjerner fra kreftceller, forble friske, mens kreftceller som fikk friske cellekjerner, forble kreftceller. Ergo kan ikke kreft skyldes mutasjoner i cellekjernene, men endringer i cellevæsken. Studier av mitokondriene («ATP-fabrikkene») i friske og kreftrammede celler har entydig vist at kreftceller har mange defekte (morfologisk endrede) mitokondrier, som ikke lager nok ATP til at cellene fungerer normalt.

For å kompensere for dette øker kreftceller omdanningen av glukose til ATP. Derfor akkumulerer miljøet rundt cellene melkesyre og pyrodruesyre, som i liten grad opptas av mitokondriene og ikke nedbrytes videre ved hjelp av oksygen.

Seyfried har dokumentert at det ikke foreligger noen sammenheng mellom antall mutasjoner i kjernene til kreftceller og alvorlighetsgraden av kreft, og friske celler kan ha tallrike mutasjoner i DNA.

Kreftceller bryter ned sukker uten oksygen

Kreftceller likner gjærceller, som bryter ned sukker (glukose) uten tilførsel av oksygen. Overgangen fra friske celler til kreftceller har ikke noe med aldring i seg selv å gjøre, slik Breivik påstår. Derimot kan giftstoffer som dannes i kroppen eller tilføres utenfra, ødelegge mitokondrier i friske celler, og dette vil med økende alder gradvis gjøre mer skade.

Warburg, Seyfried og andre forskere har vist at kreft ikke skyldes økende antall mutasjoner med alderen. En rekke studier har vist at kreft er en stoffskiftesykdom som innebærer at kreftceller trenger rikelig tilførsel av sukker (glukose) og glutamin (en aminosyre) for å vokse. Dette bør både kreftleger og sykehus ta konsekvensen av.

Norske sykehus burde tar konsekvensen av at «kreftgåten» er løst og tilby et kosthold som motvirker fortsatt kreftvekst.

Etter vår oppfatning er det tragisk at ikke befolkningen og kreftpasienter i særdeleshet, blir opplyst om naturlige midler som kan hemme ukontrollert celledeling. Dem finnes det tallrike av, og de koster langt mindre enn cellegifter og har langt færre bivirkninger.

Dessverre har kreftpasienter rikelig tilgang på sukkerholdige produkter og matvarer på norske sykehus, både fra servering og kiosker. Slike matvarer fremmer veksten av kreft, i motsetning til et fettrikt (ketogent) kosthold.

Norske sykehus burde tar konsekvensen av at «kreftgåten» er løst og tilby et kosthold som motvirker fortsatt kreftvekst.

---

Denne artikkelen ble publisert av Helsemagasinet.