Angrep i ly av Iran-krigen

Ingen jeg har møtt som har besøkt Hebron for første gang, har unngått å bli sjokkert over tilstanden. Over den travleste handlegata er det spent et metallnett for å hindre at kjøpmenn og kunder blir rammet av stein fra bosetterne som bor over basaren. Hver gang jeg har gått gjennom gata, har jeg undret meg over hvilke tanker og holdninger som går gjennom hodene til bosettere som når de skal gå på sitt innlagte vannklosett, heller gjør fra seg i en bøtte for å tømme innholdet utover menneskene (?) under dem.

Peter M. Johansen.

Under dekke av Irankrigen og under det dominerende nyhetsbildets radar, intensiveres igjen drapene i Gaza og raidene på Vestbredden fra bosettere, under beskyttelse av Israels væpnede styrker (IDF),  etter en liten pause etter innhøstninga av oliven i oktober-november. Bare i landsbyen Jurish, sør for Nablus, ble to hundre oliventrær rykket opp med røttene.

I Hebron ble det registrert 421 angrep i februar; det er 15-16 angrep om dagen. I Nablus, som gjerne omtales som den palestinske nasjonalismens arnested, var det 340 angrep.

På Vestbredden har det dukket opp enda flere veisperringer. Det gjør at byer og landsbyer langt på vei er sperret inne. IDF feier over hele Vestbredden – som med 5844 km2 er på størrelse med Akerhus – med razziaer og arrestasjoner. Tirsdag gjennomførte okkupasjonsstyrkene nye raid mot Hebron, Nablus, tvillingbyen Ramallah og al-Bireh, Nablus og Tulkarm og hjemsøkte hjem. IDF stormet Dura i den sørlige Vestbredden, elleve kilometer sørøst for Hebron (Al-Khalil), og raidet den knugende flyktningbyen Balata sør for Nablus som har vært startpunktet for to tidligere intifadaer. Derfor gikk IDF inn med spesialstyrker mens regulære styrker omringet det trangbodde Balata der likkistene må fraktes over taket fordi de ikke kommer gjennom smugene.

Dødstallet siden Hamas-operasjonen Al-Aqa-flommen 7. oktober 2023 har, ifølge helsemyndighetene i Gaza, steget til 72.134 shuhuda (martyrer) og 171.828 sårede. 756 lik har blitt funnet, men fortsatt er tusener forsvunnet, begravd i ruinene fordi sivilforsvaret ikke får tillatelse til å lete etter lik under våpenhvilen som angivelig trådte i kraft 11. oktober. Siden da er 650 palestinere drept, mens 1732 er såret, ifølge helsedepartementet.

Rapportene fra israelske fengsler går ut på at torturen og mishandlinga som palestinske fanger konstant blir utsatt for, har blitt mer utbredt og skjer hyppigere. Fangegrupper sier at israelske styrker gjennomførte samtidige voldelige raid på tvers av fengselsseksjonene. Her blir det brukt sjokkgranater og pepperspray. Innendørs.

Varsko Vestbredden

Ikke uventet har Israels væpnede styrker (IDF) og jødiske bosettere på den okkuperte Vestbredden trappet opp sine voldshandlinger i ly av USAs og Israels krig mot Iran. Det underslår ikke at det ikke har vært ro på Vestbredden etter at olivenhøsten er brakt i hus under store anstrengelser og konstante angrep fra bosettere som opererer under beskyttelse i IDF og under straffefrihet. Bare i februar, før den andre Iran-krigen på åtte måneder, hadde palestinske myndigheter (PA) på Vestbredden rapportert om en kraftig opptrapping av israelske angrep over hele den okkuperte Vestbredden.

PAs kommisjon for motstand mot muren og bosettinger (Colonization and Wall Resistance Commission, CWRC) som ledes av Muayyad Shaaban, registrerte ikke mindre enn 1965 angrep bare i februar, melder Arab News. 1454 angrep ble utført av IDF, mens 511 angrep blir tilskrevet israelske bosettere, som i realiteten opptrer som en paramilitær okkupasjonsstyrke i ledtog med IDF og Israels nasjonale sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir fra Jødisk makt (Otzma Yehudit).

CWRC-kommisjonens kart viser at de hyppigste angrepene ikke uventet skjer i Hebron (al-Khalil) som har flere bosettinger som i praksis deler byen i to (H-1 og H-2). Ingen andre palestinske byer, heller ikke Jerusalem, har en jødisk bosetting så tett på seg som i Hebron, omtalt som “Patriakenes by”.

Hebron er omtalt som Ḥabra (حبرة) eller Ḥabrun (حبرون) i tidlige muslimske kilder inntil byen ble omtalt som al-Khalil, avledet fra tilnavnet for Abraham i Koranen, Khalīl ar-Raḥman («Den barmhjertiges venn" = Guds venn»). Den største bosettinga i den kanaanittiske byen heter Kiryat-Arba ("Byen til de fire) som en finner i 1. Mosebok 23, 1-2 hvor det står at Sara, som angivelig ble 127 år gammel, "døde i Kiryat-Arba, det er Hebron, i Kanaan".

Nablus som daterer seg tilbake til år 72, grunnlagt under den romerske keiseren Vespasian og ble kalt Flavia Neapolis (ny by), har vært “basen” til “Løvens hule” (Arin al-Usud), en ungdommelig milits som samlet flere palestinske fraksjoner for å drive væpnet kamp i juli 2022 – etter at Israel og president Mahmoud Abbas hadde avlyst lokalvalget i 2021.

I tvillingbyen Ramallah, den de facto palestinske hovedstaden, og Al-Bireh var det 320 angrep, og i det annekterte Øst-Jerusalem som palestinerne krever som hovedstad i en palestinsk stat, ble det utført 210 dokumenterte angrep på palestinere. 

Målet er fordrivelse

Angrepene spenner fra fysiske overgrep, hogging av oliven- og andre frukttrær, brenning av avlinger på jordene og restriksjoner på tilgang til jordbruksland som bosetterne deretter beiter sine husdyr på. 

I alt 1314 trær er ødelagt, hvorav 1054 oliventrær, over flere områder, inkludert Ramallah, Betlehem, Hebron, Nablus, Tulkarm og Qalqilya, ifølge lista til CWRC.

At bosetterne går etter oliventrær, er helt bevisst. Oliventrær er ikke bare kultur, men den kritiske inntektskilden til mange palestinske familier, livgrunnlaget for mellom 80.000 og 100.000 husholdninger, ifølge FNs menneskerettighetsråd. Dette er palestinere som bosetterne er oppsatt på å fordrive, enten inn til byene eller helst over Jordandalen til Jordan som et stort flertall av de jødiske israelerne, og et enda større flertall i Knesset, oppfatter som “den palestinske staten”.

Det eviggrønne olivetreet (Olea europaea) kan bli svært gammelt. Den romerske forfatteren og naturforskeren Caius Plinius Secundus (23-79), bedre kjent som Plinius den eldre (Plinius Maior) som døde under Vesuvs vulkanutbrudd som la Pompei i lava og var venn av Vespasian som grunnlag Nablus, lovpriste et hellig gresk oliventre som var over 1600 år gammelt og noen tror fast at noen av oliventrærne som står i Getsemane – av det hebraiske gat shemanim, «oljepresse» – i Jerusalem har stått fra Jesu tid. Trærne lever ikke bare lenge; de bruker lang tid på å bære frukt, og enda lenger på å bære gode avlinger. Det er dermed ikke bare trær som blir rykket opp med jorda, men palestinske familier.

CWRC-rapporten dokumenterte også rivinga av 122 palestinske bygninger, inkludert 56 bebodde hjem, ni ubebodde hus, 34 landbruksbygninger og atten  økonomiske bygg. 46 bygninger, mer enn en tredel av rivingene skjedde i Øst-Jerusalem, som ledd i den systematiske etniske renskninga som pågår uavbrutt under radaren for vestlig politisk oppmerksomhet.

CWRC-kommisjonens leder, Muayyad Shaaban, beskriver angrepsmønsteret som en del av en breiere strategi. – Det som skjer representerer en organisert metode som tar sikte på å tømme landet for dets eiere og innføre et integrert rasistisk kolonialsystem, slo han fast da rapporten ble lagt fram i Ramallah, melder Arab News.

Over hele Vestbredden

Opptrappinga har fortsatt i mars. Tre palestinere ble drept tidlig søndag morgen (8. mars) under et angrep utført av jødiske bosettere på landsbyen Khirbet Abu Falah (“Ruinene av bondens far”), en landsby 26 kilometer øst for Ramallah med vel 4400 innbyggere, ifølge det offisielle palestinske nyhetsbyrået WAFA. Thaer Farouq Hamayel (24) og Farea Jawdat Hamayel (57) ble skutt i hodet, mens Mohammad Hassan Murra (55) døde etter å ha inhalert tåregass avfyrt av IDF under raidet som fulgte etter bosetternes angrep. Fem andre innbyggere ble skadet av skarp ammunisjon, inkludert tre med skuddsår i hodet, én i bekkenet og en annen i skulderen, med kulen ut gjennom halsen.

Mens IDF går inn i de større palestinske byene, er de paramilitære bosettermilitsene mer aktive på landsbygda. Flere palestinere ble skadet etter at bosettere angrep innbyggere i Tayasir, en landsby med vel tre tusen innbyggere, vel tre kilometer nordvest for byen Tubas nord i Jordandalen, ifølge lokale kilder.

Bosetterne gikk til angrep på Tayasir, Hammamat al-Malih og Khirbet Samra og skadet eiendom og stjal husdyr. Ifølge Quds News Network satte bosetterne opp veisperringer og overdynget palestinere med trusler. Beduinsamfunn i det nærliggende Aqaba-Tayasir-området skal ha fått truende oppfordringer av IDF til å forlate området i løpet av to dager.

Dette er “gamle trusler” i ny forkledning, som minner om de vi fikk høre da Palestina-komiteens besøkte beduinerfamilier i den øvre delen av Jordandalen som sto i fare for å bli fordrevet under påskudd at vinterområdet deres skulle bli del av IDFs militærsone. Bosettere raidet hjem i Hammamat al-Malih, vandaliserte eiendom og stjal husdyr. De vandaliserte bosettere Al-Malih-skolen, melder QNN.

Masafer Yatta i åsene sør for Hebron (South Hebron Hills / Jabal al-Khalil), kjent fra den palestinsk-norske Oscar-vinnende filmen “No Other Land”, er fortsatt under konstant press. En palestiner, Amir Mohammad Shnaran (28) ble drept og hans bror, Khaled Shnaran (33), ble kritisk skadd da jødiske bosettere fra bosettinga Susya, åpnet ild mot Khirbet Wadi ar-Rakhim i Masafer Yatta.

I Tulkarm-fylket stormet israelske styrker landsbyene Deir al-Ghusun og Baqa ash-Sharqiya, raidet hjem og skadet eiendom. De raidet hjem i forstaden Shuweika nord for Tulkarm. Tulkarm (Tulkarem) er vanligvis den mest trafikkerte grenseovergangen mellom Vestbredden og Israel for arbeidere og lastebiler ved siden av Qalandiya mellom Ramallah og Jerusalem. Tulkarm ligger på høyde med den israelske middelhavsbyen Netanya, nord for Tel Aviv. Flyktningleiren Nur Shams med vel 6500 innbyggere, ligger bare tre kilometer fra Tulkarm og har vært av de hardest rammede målene for IDF., med mange drepte og arresterte.

I Qalqilya gjennomførte soldater raid i flere nabolag, inkludert An-Naqqar, hvor de arresterte en tidligere fange som angivelig hadde blitt løslatt fra intensivavdelingen bare timer tidligere. Vitner sa at hjemmet hans ble ransaket og plyndret under arrestasjonen. Qalqilya ligger på den grønne linja, demarkasjonslinjen fra 1949 etter Nakba (“Katastraofen”) og den arabisk-israelske krigen i 1948, og er omringet av den høye betongmuren. Byen har vært grenseovergang for landbruksvarer og bønder som har sine åkre i lommer som er skilt fra hverandre av betongmurer.

IDF bruker stadig det strategiske sjekkpunktet Huwara på hovedveien mellom Ramallah og Jenin helt nord på Vestbredden som utgangspunkt for raid mot Nablus og landsbyene rundt. Denne uka har det vært raid i den tidligere samaritanerbyen Beit Furik (vel 9000 innbyggere) og Qusra (5000-6000 innbyggere), ni og seksten kilometer sørøst for Nablus.

Den 11. oktober 2023, fire dager etter Hamas-angrepet, ble tre palestinere skutt og drept av jødiske bosettere og deretter en 21-åring mann av IDF. Under begravelsene dagen etter drepte bosetterne en far og hans sønn.

I Salfit, sørvest for Nablus, stormet IDF Deir Istiya og gjorde et av husene i landsbyen (om lag 4000 innbyggere) om til en militærbrakke.

Deir Istiya ligger rett nordvest for Ariel, en av de største koloniene på den nordlige Vestbredden, på veien mellom Tel Aviv og de økonomiske sonene i Jordan.. Ariel, som huser vel 22.000 bosettere, er en industrikoloni hvor investorer kan omgå arbeidsmiljølover som gjelder i Israel. Kolonien som ble opprettet i 1978, ligger strategisk til, vel tjue kilometer øst for Den grønne linja og 34 kilometer fra grensa til Jordan, og deler i praksis den nordlige Vestbredden i to.

Den er nå den femte største kolonien på Vestbredden etter Modi’in Illit som ligger ved den grønne linja vest for Ramallah, Beitar Illit som ligger vest for Jerusalem og Betlehem, Ma’ale Adumim som bretter seg som en blekksprut over åskammene rett øst for Øst-Jerusalem der Vestbredden stuper ned mot Dødehavet og Jeriko, og Givat Ze’ev, rett i utkanten av Ramallah i sør som dermed omringer Øst-Jerusalem fra nordvest.

I Betlehem-fylket stormet IDF Beit Fajjar (ca. 14.000 innbyggere), vel åtte kilometer sør for Jesu fødeplass,  og Tuqu’.

Beit Fajjar ble etablert på 1700-tallet, men traktene er full av nedgravd historie som strekker seg tilbake til romerrikets første kristne keiser Konstantin den store (306-337) på 300-tallet og var leirsted for Umar ibn al-Khattab (584–644), den andre Rashidun-kalifen (Khilafah ar-Rašidah).

Tuqu (med 11.000 innbyggere) ligger tolv kilometer sørøst for Betlehem og er kjent fra korsfarertida (Thecoe). Israel plantet bosettinga Tekoa i 1975 der hvor de hadde etablert den militære utposten Nahal.

I Dura, sør for Hebron, gjorde IDF om flere hus til militærbrakker i landsbyen Al-Hijra, mens soldater i byen Yatta raidet hjem og avfyrte lydbomber for å skremme innbyggerne. 

Bosettervolden øker

Dette er ingen fullstendig oversikt, men gir et innblikk i hvor omfattende IDFs militære aksjoner er og gir dermed bosetterne anledning til angripe palestinere fra de om lag 160 bosettingene som nå er spredd utover Vestbredden. I januar 2023 var det offisielt 144 bosettinger. 

I landsbyen Duma, 25 kilometer sørøst for Nablus, satte bosettere fyr på inngangen til moskeen til de vel tre tusen innbyggerne og sprayet den med hebraiske slagord om “Død over araberne” på veggene, ifølge det tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu Ajansi, opprettet i 1920 av Mustafa Kemal Atatürk (1881-1938), “det moderne Tyrkias landsfar” som ble født i den greske byen Thessaloniki.

En gruppe bosettere tok seg inn i landsbyen ved daggry og satte fyr på brannen. Innbyggerne og det palestinske sivilforsvaret klarte å slukke flammene før de spredte seg videre inne i bygningen og til bønnesalen. Angrepet fant sted under ramadan.

Duma har blitt utsatt for bosettervold tidligere. 31. juli 2015 bombet bosettere fra Ma’ale Efrayim to hjem i Duma og drepte en atten måneder gammel gutt og skadet foreldrene og den fire år gamle broren hans kritisk. Faren (32) døde seinere av andregradsforbrenninger og mora fem uker seinere av skadene, ifølge BBC og Ha’aretz.

Landsbyen ble fem prosent B-område (delt kontroll) og 95 prosent C-område (full israelsk kontroll) i henhold til Oslo 2-avtalen fra 1995, jamfør “Duma Village Profile” fra Applied Research Institute-Jerusalem (ARIJ).

I mars 2026 erklærte israelske myndigheter hele landsbyen og det nærliggende beduinsamfunnet ash-Shikara som en lukket militærsone i én måned med forbud mot innreise for ikke-bosatte, ikke minst advokater,  menneskerettsaktivister og journalister. Det ble sett på som et klarsignal for bosetterne, forteller den israelske aktivisten Esti Reicht, som oppholdt seg i landsbyen inntil forbudet kom, til Local Call (på hebraisk).

Daglige brudd i Gaza

Nesten hver dag rapporterer helsemyndighetene i Gaza om nye drapstall og sårede. Det dreier seg ikke lenger om to- og tresifrede drapstall som fra 7. oktober 2023 til den første våpenhvileavtalen 19. januar 2025. Den varte bare til 18. mars.

De daglige tallene som helsedepartementet sender ut, viser at israelske angrep fortsatt foregår over hele Gazastripa. Ifølge Gazas helsedepartement har dødstallene siden våpenhvilen som ble kunngjort i oktober 2025, nådd 641 drepte palestinere og 1711 skadde. Redningsmannskaper har også hentet 755 lik fra ruinene i løpet av den perioden. 

Siden Hamas-angrepet “Oprasjon al-Aqsa-flommen” 7. oktober 2023 har israelske angrep på Gaza drept 72.134 palestinere og skadet 171.828 andre (fram til 12. mars), de fleste av dem kvinner og barn.

Idet USA og Israel gikk til angrep på Iran, stengte Israel samtidig alle grenseoverganger til Gaza på ubestemt tid og har dermed innført en fornyet beleiring. Den umiddelbare effekten ble en kraftig økning i matvareprisene på det åpne markedet. Israelske okkupasjonsstyrker kontrollerer rundt 60 prosent av Gazastripa som er like stor som Mjøsa (365 km2), men dikterer alt som skjer på den lille kystenklaven ved Middelhavet, inkludert hva som kommer inn av eksterne matforsyninger.

Humanitære organisasjoner som opererer i Gaza, sendte i forrige uke ut nok et varsel om at de gjenværende matlagrene kan gå tomme i løpet av få dager. Forsyningene har gått på sparebluss under hele “våpenhvilen” som kom med president Donald Trumps Gaza-plan.

Israel fortsetter sin mangeårige “diett-strategi” overfor Gaza over to millioner innbyggere. Det er en bevisst utmagringspolitikk som over tid påfører barn fysiske og psykiske veksthemminger (stunting). Den britiske avisa The Guardian skrev 17. oktober 2012 at “det israelske militæret foretok nøyaktige beregninger av Gazas daglige kaloribehov for å unngå underernæring under en blokade som ble innført på palestinsk territorium mellom 2007 og midten av 2010, ifølge dokumenter som forsvarsdepartementet offentliggjorde onsdag etter en rettskjennelse”. Major Guy Inbar, talsmann for IDF, opplyste at beregninga var  basert på en persons gjennomsnittlige behov på 2300 kalorier om dagen for angivelig å unngå en humanitær krise.

Det kyniske og rasismeinfiserte regnestykket betinget at kaloriene blir jevnt fordelt blant Gaza-palestinere. Det har de jo aldri gjort, verken da eller nå eller noen gang.

Ingen bedring for folk

Stengninga av den humanitære strømmen til Gaza understreker nok en gang at Gaza-planene som flertallet i FNs sikkerhetsråd stilte seg bak, at Israel bestemmer gangen fra fase 1 til fase 2 i planen og fortsatt har kvelertaket på Gaza.

Det er i seg selv brudd på folkeretten og humanitærretten som tilsier at det er okkupasjonsmakta som har ansvar for å sikre at sivile har tilgang til tilstrekkelige matforsyninger. I stedet blokkerer Israel innførselen av humanitær hjelp og kommersielle varer ved å hindre eller å legge restriksjoner på internasjonale hjelpeorganisasjoner med å bringe inn nødhjelp direkte til Gaza.

Helsedepartementet i Gaza varsler at de katastrofale humanitære forholdene som rammer Gazas befolkning, inkludert hundretusenvis av fordrevne palestinere som bor i telt og som har gjennomlevd en fuktig og kald vinter. Det er først nå at temperaturen kryper opp til 19-21 grader på dagtid, med noen varmere dager imellom, og 9-11 grader om natta. Det er skiftende skydekke med regn.

Å bo i hvite telt gir ingen beskyttelse mot israelske luftangrep. Forrige mandag ble en teltleir i det sentrale Gaza utsatt for angrep. Medisinske kilder ved Al-Awda sykehus i Nuseirat rapporterte at de mottok likene av tre palestinere, inkludert to barn, samt ti sårede, etter artilleri- og luftangrep på flyktningleirer i Al-Sawarha-området og byen Al-Zawaida, melder Palestine Chronicle. Den palestinske journalisten Amal Mohammed Shamali, korrespondent for Qatar Radio, som var til stede i flyktningleiren da den ble angrepet, ble drept.

FN anslo i midten av oktober at 83 prosent av alle bygninger og boenheter i Gaza er lagt i ruiner og i grus. Siden har flere bygninger blitt bombet. Nå går Israel løs på teltleirene. Onsdag kveld utløste et israelsk angrep branner i en teltleir for fordrevne Gaza-palestinere i den vestre delen av Gaza by. Israelske jagerfly utførte flere angrep på et angivelig regjeringsbygg i bydelen Ansar som utløste en brann som raskt spredte seg. Ifølge  Gazas sivilforsvar klarte brannmannskapet å få brannen under kontroll og ingen liv gikk tapt, ifølge Anadolu.

Dette er en av flere hendelser midt i den pågående humanitære krisa i Gaza der rundt 1,9 millioner palestinere er fordrevet og bor i utslitte telt som mangler de mest grunnleggende fasiliteter.

Våpenhvileavtalen har ikke ført til at levekårene har vesentlig forbedret seg fordi Israel, ustraffet, ikke oppfølger sine forpliktelser, verken i henhold til Gaza-planen eller humanitærretten og Genèvekonvensjonene, påpeker palestinske myndigheter i Gaza og i Ramallah. Det kommer ikke inn tilstrekkelig med mat og annen humanitær hjelp, medisiner og medisinsk utstyr, telt og mobile boenheter, tepper og basisutstyr for å kunne overleve i telt og i ruiner under all slags vær. 

Samtidig fortsetter Israels daglige brudd på  folkeretten som Vesten, som stiller seg bak USAs og Israels krig mot Iran, ikke bryr seg med. 

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Peter M. Johansen.