Når selve morselskapet i Bertelsen & Garpestad (B&G Holding AS) går over ende med en gjeld på 345 millioner kroner, er det ikke lenger snakk om enkeltstående uhell.

Siri Hermo.

Dette eksempelet illustrerer nøyaktig hvordan de overnasjonale rammene fungerer som en økonomisk skrustikke:.

Gigantisk gjeld blir uoverkommelig når rentenivået presses opp, delvis som et verktøy for å tøyle inflasjon drevet av de europeiske energiprisene vi er låst til gjennom EØS.

Kapitalbinding i «grønn omstilling»:

Store entreprenører har blitt tvunget til massive investeringer i utslippsfrie maskiner for å være relevante i anbud diktert av Agenda 2030.

Når markedet samtidig tørker inn på grunn av økte kostnader, sitter de igjen med en gjeldsbyrde som kveler likviditeten.

Dominoeffekten for lokalsamfunnet:

Bertelsen & Garpestad har vært en institusjon, spesielt i Egersund og Rogaland.

Når et slikt lokomotiv sporer av, treffer det hundrevis av underleverandører, lærlinger og familier.

Dette er velferdens ryggrad som nå pulveriseres.

Fordi norske myndigheter er bundet av lojalitetsplikten i EØS, kan de ikke gå inn med målrettede redningspakker eller skjerme slike strategiske nasjonale aktører mot den europeiske priskonkurransen eller kapitalkravene fra EU.

Dette fallet viser at selv de største og mest profesjonelle aktørene – de vi trodde skulle tåle «det grønne skiftet» – nå bukker under for det juridiske og økonomiske rammeverket som er tredd over hodet på norsk næringsliv.

Hvor mye av arvesølvet må gå tapt før den politiske smerten overgår lojaliteten til Brüssel?

Historisk sett skjer store politiske kursendringer sjelden før krisen merkes direkte på lommeboka og tryggheten til folk flest.

Så lenge konkurser bare er tall i Finansavisen, forblir debatten akademisk.

Men når hjørnestensbedriften i bygda forsvinner, når lærlingen ikke har en plass å gå til, og når det lokale idrettslaget mister sin hovedsponsor, da begynner sammenhengen mellom EØS-regelverk, energipriser og lokal død å bli tydelig for alle.

Folk har blitt fortalt at EØS er garantisten for velferd.

Når fasiten viser at de samme avtalene fungerer som en økonomisk saks som klipper bort livsgrunnlaget for de bedriftene som faktisk betaler for velferden, oppstår det et forklaringsproblem politikerne ikke lenger kan snakke seg bort fra.

Illusjonen om «det grønne skiftet»:

Når folk ser at «grønn omstilling» i praksis betyr at solide norske selskaper erstattes av utenlandske giganter med billig arbeidskraft og enorme subsidier, brytes tilliten til hele Agenda 2030-prosjektet.

Oppvåkningen skjer kanskje for alvor når folk innser at uansett hvem de stemmer på, så er Stortinget sjakk matt av de rettsaktene de allerede har svelget.

Den maktesløsheten er en kraftig katalysator for folkelig vrede.

Et «massivt ras», er dessverre det som ofte må til for å bryte gjennom den politiske konsensusen.

Når de som har bygd landet i 70 år står i NAV-kø fordi de ble ofret for ensartethet i det indre marked, er lunter tent.

Siri Hermo

---

Konkurs etter 70 års drift

Konkursen i Topaas og Haug AS Entreprenørforretning (mars 2026) og lignende hendelser i byggenæringen bør ses i sammenheng med rammene som legges av EØS, EUs klimapolitikk og Agenda 2030 gjennom flere mekanismer.

Og vi må ha med litt er av den «grønne klokskapen»:

I et innlegg på Facebook heter det: «Jeg bor i Egersund. IKEA er vår nærbutikk for møbler. Det er 80 km til IKEA fra Egersund. Nå vil statsforvalteren at vi skal sykle til IKEA. Varehuset er pålagt å ha 1099 parkeringsplasser til sykkel og 183 til bil».

Feilen ved dette bildet er at det mangler kuling i vindkastene og høljregn.