Om kvelden 20. mars la Utenriksdepartementet ut en erklæring på sin hjemmeside på engelsk, bare på engelsk.  Der en av setningene er denne, oversatt: «Vi uttrykker vår beredskap til å bidra til passende tiltak for å sikre trygg passasje gjennom stredet. Vi hilser velkommen forpliktelsen fra nasjoner som deltar i forberedende planlegging.»

Ove Bengt Berg.

Regjeringa eller utenriksministeren har ikke kontakta norske medier for å fortelle nærmere om dette, i følge «redaktørstyrte» medier som ikke har spurt regjeringa noe nærmere om dette.

«Passende tiltak»

Dette må være en uttalelse med en ordbruk om — i det minste et løfte — om å delta med våpen for å holde Hormuzstredet åpent. Og at dette er et svar på Trumps krav til NATO-land om å delta i krigen mot Iran. Og svar på hans trusler mot land som ikke vil delta, og om å trekke seg fra NATO. 

Er Støres uttalelse «Ikke vår krig» likevel blitt til «Vår krig»?

Er det noe norske politiske ledere er gode på, er det raskt og lojalt å ta signaler fra utenlandske interesser.

Bakgrunnen er klar: Israel har pressa Trump til å gå til krig mot Iran. Tross store militære seire, er Iran ikke på noen måte slått. USA står litt maktesløs overfor Irans tiltak om å sperre Hormuzsundet og dermed stanse opp til 20 prosent av verdens oljetilgang. At det skaper problemer for verdensøkonomien er ikke noe problem for Trump, men heller at bensinprisen i USA kan stige før kongressvalget til høsten. Vår statsminister Støre sa på sist søndags pressekonferanse med den kanadiske statsministeren: «Det er ikke vår krig. Vi er ikke en del av denne krigen. Vi startet den ikke.» Aftenposten har på lederplass støtta den politikken. Mot denne holdninga har Trump brukt harde ord. Hardest om at USA kan trekke seg fra NATO.

Så er altså Norge fra i går kveld med på en erklæring sammen med land som Storbritannia, Tyskland og Frankrike (E3) som er åpen for å «ødelegge Irans evne til å skyte missiler og droner ved kilden» for å hjelpe USA og Israel ut av sitt militære trøbbel i Iran.

Sitat uttalelsen på norsk som Norge har underskrivi:
«Vi uttrykker vår beredskap til å bidra til passende tiltak for å sikre trygg passasje gjennom stredet. Vi hilser velkommen forpliktelsen fra nasjoner som deltar i forberedende planlegging».

De «redaktørstyrte» mediene sitter stille i båten og kommenterer ikke noe om hva den engelskspråklige uttalelsen på Utenriksdepartementets nettsted betyr. Per 21.03.2026 kl 11.15. Heller ikke Document.no og iNyheter har kommentert uttalelsen.

Erklæringa kan ikke bety annet enn at det er en åpning for militær deltaking, at en begynner i det forsiktige for å ikke oppmuntre til motstand mot nok en norsk krigsinnsats for USA og Israel i Midtøsten. For hvordan tror representanter for «fredsnasjonen Norge» at de skal overtale Irans ledelse til å kapitulere, gi fra seg sitt militære grep over Hormuzstredet og overlate makta til de iranerne Israel, USA — og stortingspresidenten i Norge — utpeker?

For, som Trump skriver på sin egen medlingskanal Truth Social fredag kveld:  «Det vil være en enkel militæroperasjon for dem».

En som har engasjert seg nå på vegne av norske skipsredere, er dets president, tidligere Kristelig Folkeparti-leder, Knut Arild Hareide. Skipsrederne taper penger på at oljetransporten er stansa opp. Kristelig Folkeparti er som en underavdeling av Israel å regne, så Hareide vil nok bruke alle sine kontakter og midler for å oppfylle Trumps ønske om full militær innsats for Israel som en bekreftelse på «Guds vilje».

Lederen av Oslosenteret (for fred og menneskerettigheter), med ambisjoner somNobels fredssenter, Kjell Magne Bondevik, sendte jo som statsminister i 2001 jagerfly til Afghanistan for å støtte USA. Det ble ikke akkurat et vellykka norsk 20-årige krigsengasjement. Norge måtte trekke seg fra krigen mot Afghanistan da USA brått trakk seg.

Det finnes knapt noen fredsbevegelse i Norge. De sjølerklærte venstreorienterte er opptatt av moralsk rettferdighet og om nødvendig med krig. Idealistenes politiske kamp ender alltid i krig. Men det som måtte finnes av anti-krigskrefter må nå engasjere seg.

---

Vedlegg, oversatt uttalelse henta fra UDs side:

Utenriksdepartementet i Norge er ikke i stand til å legge ut en erklæring Norge har undertegna på norsk. UD er kanskje opptatt med fordeling av bistandsbudsjettet til norske politiske organisasjoner, og har kanskje ikke så mange som er gode i norsk i departementet, så dermed legges uttaelsen ut her i vår oversetting:

«Fellesuttalelse fra lederne i Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Japan, Canada, Republikken Korea, New Zealand, Danmark, Latvia, Slovenia, Estland, Norge, Sverige, Finland, Tsjekkia, Romania, Bahrain og Litauen om Hormuzstredet.

Vi fordømmer på det sterkeste Irans nylige angrep på ubevæpnede kommersielle fartøy i Persiabukta, angrep på sivil infrastruktur inkludert olje- og gassanlegg, samt Irans styrkers faktiske stenging av Hormuzstredet.

Vi uttrykker vår dype bekymring over den eskalerende konflikten. Vi oppfordrer Iran til umiddelbart å stanse sine trusler, minlegging, drone- og missilangrep og andre forsøk på å blokkere stredet for kommersiell skipsfart, og til å etterkomme FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2817.

Frihet til navigasjon er et grunnleggende prinsipp i folkeretten, inkludert under FNs havrettskonvensjon.

Irans handlinger vil merkes av mennesker i alle deler av verden, særlig de mest sårbare.

I samsvar med FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2817 understreker vi at slik innblanding i internasjonal skipsfart og forstyrrelse av globale energiforsyningskjeder utgjør en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. I denne sammenhengen oppfordrer vi til et umiddelbart og omfattende moratorium for angrep på sivil infrastruktur, inkludert olje- og gassanlegg.

Vi uttrykker vår beredskap til å bidra til passende tiltak for å sikre trygg passage gjennom stredet. Vi hilser velkommen forpliktelsen fra nasjoner som deltar i forberedende planlegging. [Utheva av Politikus].

Vi hilser velkommen Det internasjonale energibyråets (IEA) beslutning om å autorisere en koordinert utslipp av strategiske petroleumsreserver. Vi vil ta andre skritt for å stabilisere energimarkedene, inkludert samarbeid med visse produserende nasjoner for å øke produksjonen.

Vi vil også arbeide for å yte støtte til de hardest rammede nasjonene, blant annet gjennom FN og internasjonale finansinstitusjoner.

Sjøsikkerhet og frihet til navigasjon gagner alle land. Vi oppfordrer alle stater til å respektere folkeretten og opprettholde de grunnleggende prinsippene for internasjonal velstand og sikkerhet.»

---

Denne artikkelen ble publisert av Politikus.