I Norge brukes begrepet landbruksjord (eller jordbruksareal) vanligvis om areal som allerede er dyrket opp eller egnet til jordbruksproduksjon, inkludert fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite.

Romy Rohmann.

Dette utgjør bare om lag 3–3,5% av Norges totale landareal, tilsvarende rundt 10–11 millioner dekar.

Helge Ulfeng skrev om dette på hjemmesidene til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) også i 2024:

https://www.nibio.no/nyheter/sma-og-spredte-jordbruksarealer-gar-ut-av-drift

• Jordbruksareal i drift (aktivt brukt til produksjon): Ca. 9,8–10 millioner dekar. Dette er det SSB typisk rapporterer som «jordbruksareal i drift» – stabilt rundt 10 millioner dekar de siste årene.
• Potensielt udyrket jordbruksareal: NIBIO har identifisert at mer enn 13% av det samlede jordbruksarealet kan være ute av drift (basert på manglende produksjonstilskudd, kartanalyser og satellittdata). Dette tilsvarer grovt 1,3–1,5 millioner dekar eller mer som ikke lenger er i aktiv jordbruksdrift, ofte små/spredte arealer som gror igjen.
• Dyrkbar jord i reserve (udyrket, men potensielt oppdyrkbart): Det finnes ca. 12–12,5 millioner dekar kartlagt som dyrkbar jord som ikke er dyrket opp ennå (dvs. potensial for nydyrking). Av dette er bare en liten del (under 2 %) godt egnet til matkorn; det meste passer kun til gress/fôrproduksjon.

Av dagens registrerte jordbruksareal (ca. 10–11 mill. dekar) ligger rundt 10–15% udyrket/ute av drift (avhengig av definisjon, men NIBIO peker på over 13% som potensielt ute av drift).

Det er altså en betydelig andel som ikke utnyttes aktivt, hovedsakelig på grunn av gjengroing, små arealer, økonomiske årsaker eller fraflytting fra landbruket.

https://nva.sikt.no/registration/0199c3a1db4c-31b0a9ae-4e56-4dfb-8b39-1f853f8620ba

Norge har lite areal i reserve der vi kan dyrke matkorn. Det finnes 12,5 millioner dekar ubenyttede dyrkbare arealer, men det meste ligger i klimasoner som kun er egnet til å dyrke gress og korn til dyrefôr.

Under to prosent av det ubenyttede arealet ligger i områder som er godt egnet til dyrking av matkorn.

https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/landbrukseiendommer/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556

https://www.nationen.no/jordvern-jorda-som-forsvinn-kan-bli-umogleg-a-ta-i-bruk-igjen/o/5-148-872906

I ei tid hvor sjølforsyninga skal økes må disse arealene tas i bruk, tilskudd til bønder i form av teigbasert tilskudd bør gis over hele landet og ikke bare som ei forsøksordning i Nord Norge.

I jordbruksoppgjøret 2024 ble jordbruksavtalepartene enige om oppstart av et prosjekt for å prøve ut et teigbasert tilskudd eller tilsvarende, i utvalgte kommuner i Nord-Norge. I jordbruksoppgjøret 2025 ble det besluttet at prøveordningen videreføres i 2026.

https://www.statsforvalteren.no/troms-finnmark/tilskudd/2025/10/teigbasert-tilskudd-i-nord-norge

Det må også satses på tilskudd til husdyrhold og kjøttproduksjon da mye av jorda som ikke er i bruk ligger i klimasoner som kun er egnet til å dyrke gress og korn til dyrefôr.

Vi har også svært lite kjøtt på lager, Ved inngangen til 2026 er det totalt 916 tonn kjøtt på reguleringslager, noe som er en nedgang fra over 7500 tonn året før.

Det har kun skjedd fire gonger siden tusenårsskiftet at året har startet med mindre kjøtt på lager totalt.

https://www.nettavisen.no/okonomi/rekord-i-kjottkutt-kan-gi-prishopp/s/5-95-2816276

Nå i mars melder Nortura at lagrene er tomme, Nationen skriver dette 11. mars.

Etter mange år med overfylte reguleringslager og priskutt på kjøtt er lagera nå tømde. Det kan få følgjer for prisar og import, ifølgje Nortura.

For lite norsk kjøtt

Etterspørselen etter kjøtt frå storfe og svin har i lengre tid vore større enn tilgangen på norskprodusert storfe- og svinekjøtt.

Tal frå Nortura viser at tilgangen på ferskt storfekjøtt har dekt rundt 60 prosent av etterspørselen etter nyttår medan tilgangen på svin har dekt ein litt større del av etterspørselen.

https://www.nationen.no/tomme-kjottlager-for-forste-gong-pa-tre-og-eit-halvt-ar-forer-til-import-av-kjott-og-betre-betaling-til-bonder/s/5-148-876925

Det er helt klart at vi har behov for flere husdyr i Norge og dersom vi satser på dyr som kan benytte utmarksbeitene også vil vi kunne møte behovet for mer kjøtt. Dette vil også øke sjølforsyninga.